I dag trenger ikke sjefen sende menn i støvfrakk og med notatblokk hjem til deg for å følge med på hva du bruker tida di på.
Charlie Chaplin viste i «Modern Times» en hel verden hvordan arbeiderne hos Henry Ford ble kontrollert, styrt og overvåket hvert sekund av arbeidsdagen. Men visste du at Henry Ford også hadde en egen avdeling som overvåket bilfabrikkens ansatte på fritiden?
Å bruke firmabilen så mye som til en tur i barnehagen på fritida, kan være nok til å få en oppsigelse.
Jobbet du hos Ford måtte du akseptere uannonserte kontroller i ditt eget hjem. Sjefen skulle vite at du hadde det rent og pent hjemme, at ungene gjorde lekser og at du satt inn penger på sparekonto hver måned. Livet ditt tilhørte fabrikken.
Den tiden er heldigvis over. Eller er den det?
Overvåking på arbeidsplassen har de fleste vennet seg til. Adgangsregistrering, kameraer og pålogging. Jobber du i produksjon eller transport, blir alt du gjør registrert av sensorer. Avvik blir ført opp på tavla og gjennomgått i møter. Er du sjåfør må hver eneste stopp i løpet av arbeidsdagen kunne forklares. GPSen ser alt, alltid. Å bruke firmabilen så mye som til en tur i barnehagen på fritida, kan være nok til å få en oppsigelse.
Folk som jobber på kontor med mer administrative oppgaver, har tradisjonelt vært mindre utsatt for invaderende overvåking enn selgere og produksjonsarbeidere.
Jobber du i et salgsmiljø, det være seg bank/forsikring, strømselskaper eller varehandel, vet du at sjefen din deler hvert eneste salg og telefonsamtale på antall minutter du har jobbet og antall kroner du har fått i lønn. Er du under gjennomsnittet produktiv? Forklar deg i plenum på det ukentlige salgsmøtet.
Folk som jobber på kontor med mer administrative oppgaver, har tradisjonelt vært mindre utsatt for invaderende overvåking enn selgere og produksjonsarbeidere. Selv om mange har opplevd å bli flyttet ut i et åpent landskap der sjefen sitter mistenkelig gunstig til for å se hva du har framme på skjermen din. Men i sine egne hjem har disse i det minste vært spart for sjefens granskende blikk.
I dag trenger ikke sjefen sende menn i støvfrakk og med notatblokk hjem til deg for å følge med på hva du bruker tida di på. De har fått nye klær. «Survaillance software» eller spionprogrammer gjør den samme jobben tusen ganger mer effektivt.
En utvei for usikre ledere ble å produsere rapporter.
Veksten i bruk av hjemmekontor under Covid-pandemien førte til en eksplosjon i bruken av slike programmer. Mange sjefer som er vant til å kunne observere medarbeiderne på kontoret og kontrollere at de jobba, følte kanskje at de ble litt til overs da folk måtte stille sine egne hjem til gratis disposisjon for arbeidsgiver og være sine egne kontorsjefer.
En utvei for usikre ledere ble å produsere rapporter. Folk bruker jo fortsatt jobbens PC og telefon. Dermed kan sjefen rapportere når folk logger seg av og på, hvor mange og lange telefoner de tar, og så videre. Slikt er jo også arbeid.
I utlandet (og helt sikkert også i Norge) brukes dessuten enormt invaderende programvare som måler antall tastetrykk på hjemme-PC og som registrerer hvilke programmer som er i bruk. «Hansen, jeg ser De brukte ti minutter på Facebook i går».
Arbeidsgivere og ledere kommer ikke unna å balansere tillit og kontroll.
Du kan til å med kjøpe programvare som bruker kameraet til å måle hvor stor del av tiden hver medarbeider har blikket festet på skjermen, eller om hun ser vekk eller snakker i mobilen.
Arbeidsgivere og ledere kommer ikke unna å balansere tillit og kontroll. I Norge er dette relativt strengt regulert i lov og tariffavtaler, men ny teknologi gjør det så enkelt for usikre mellomledere å overvåke egne medarbeidere at det blir uhyre fristende å utnytte alle mulighetene som ligger i programvare man uansett har kjøpt.
Slik kan man om ikke annet vise sine egne ledere at man selv produserer noe mens medarbeiderne er et annet sted og gjør sin jobb.
Kommentarer