Bankene tar seg bedre betalt for å være mellomledd når renta i utgangspunktet er høy, enn når renta i utgangspunktet er lav.
Det er nok ikke alle som koser seg med å lese tabeller på hjemmesidene til Statistisk sentralbyrå. Det er synd, for der er det mye spennende lesning.
En tabell jeg fant viser for eksempel både bankenes utlånsrente, og bankenes rentemargin over tid. Altså pristillegget bankene legger på før de låner pengene videre til deg og meg.
Mer om det om litt, men først litt moderne norgeshistorie.
Du kan tenke på lave renter som vann som tørker.
For bare et par år siden var renta bankene betalte til Norges bank null prosent. Null. Også innskuddsrentene var null. Du fikk ikke et øre i betaling for å låne banken sparepengene dine. Den gamle «Høyrentekontoen» din har for lengst skifta navn. Råvaren bankene foredler til ditt og mitt boliglån var gratis.
Du som hadde lån kunne selvsagt ikke forvente nullrente av den grunn. Bankene har mange helt legitime kostnader som skal dekkes, men det er et interessant øyeblikk fordi når renta inn til banken er null, blir det ekstremt synlig hvor mye bankene legger på prisen før de låner penger ut til deg og meg.
Likevel tjente bankene penger. Gode penger.
Du kan tenke på lave renter som vann som tørker. Når et vann i fjellet er helt tørt, kommer alt skrotet som ligger på bunnen fram i dagen. Ingenting skjules. Når Norges banks rente synker til null, er det bare de private bankenes kostnader og overskudd som står igjen og viser seg fram i nådeløst sollys.
Hvis du for eksempel hadde 1,7 prosent rente på boliglånet ditt, er det en matematisk umulighet at bankene hadde en rentemargin på over nettopp 1,7. Marginen var vesentlig lavere enn det. Lønninger skulle betales og tap skulle dekkes av disse 1,7 prosent, før banken kunne regne hjem sin margin.
Når renta var lav og sto stille lenge, måtte bankene hele tiden konkurrere nedover. De hadde aldri anledninger til å skru renta opp. Slik ble bankenes marginer presset sammen over tid. Likevel tjente bankene penger. Gode penger.
Har det blitt dyrere å produsere boliglån? Nei, selvsagt ikke.
Nå stiger renta hos Norges Bank. På to år har den gått fra null til hele 3,25 prosent. Det er en enorm økning på svært kort tid. Renta bankene krever av kundene etter å ha foredlet denne råvaren, har steget. Og den har steget mer.
Der kommer SSB-tabellen inn. Kikker du på den ser du nemlig at når markedsrenta øker, øker også rentemarginen bankene tar. En gang til: Bankene tar seg bedre betalt for å være mellomledd når renta i utgangspunktet er høy, enn når renta i utgangspunktet er lav.
Da renta i 1988 var på utrolige 16,4 prosent, var hele 5,7 prosentpoeng av dette bankenes margin. Over en tredjedel av renta kundene betalte i 1988 stammet fra bankene. Tenk på det og husk at for to år siden tjente bankene penger på lån der kundene betalte magre 1,7 prosent …
Det er rått parti.
Hvorfor stiger boliglånsrentra ut til deg og meg mer enn renta inn til banken stiger? Slik kan man jo undre seg. Har det blitt dyrere å produsere boliglån? Nei, selvsagt ikke. Det blir faktisk stadig billigere.
Grunnen til at banker fusjonerer og kjøper opp konkurrenter, er at de har enorme stordriftsfordeler. Når datasystemer og rutiner først er oppe og kjører, koster det uhyre lite å tilby de samme tjenestene til «en kunde til».
Nei, grunnen til at bankene tar seg bedre betalt når renta stiger, er at de kan. Så enkelt er det. Når vannet stiger og bølgene slår mot land, blir det igjen mulig å snike seg ut om natten og kaste skrotet sitt i innsjøen uten at noen ser det.
Aksjonærer og banksjefer fryder seg.
Når renta stiger og er i bevegelse, kan bankene øke sine marginer ved å skru på innskuddsrenter og utlånsrenter, refinansiere obligasjoner og mange andre verktøy de har som vi kunder ikke ser eller har oversikt over. Banken er én og har full oversikt over både markedet og alle kundene. Kundene er mange og fragmenterte. Det er rått parti.
Slik blir bankenes marginer større når renta er høy og i bevegelse enn når den er lav og relativt stabil. Resultatet kan du lese av bankenes overskudd som de heldigvis er nødt til å rapportere.
Aksjonærer og banksjefer fryder seg.
Kommentarer