Når Trump er sjefen

Da president Donald Trump 2. april lanserte økte tollsatser, satt tillitsvalgte fra Teamsters på første rad. Teamsters, som organiserer mer enn 1.3 millioner medlemmer, både i offentlig og privat sektor, har tidligere støttet Demokratene. Nå ønsker de økte tollsatser velkommen med den begrunnelsen at det vil styrke amerikansk industri og sikre jobber.

Samtidig som Trump inviterer tillitsvalgte til det hvite hus, kveles fagbevegelsen. Over flere tiår har andelen fagorganiserte i USA falt betydelig, og er nå nede på om lag 10 prosent. Biden-administrasjonen gjorde mye for å styrke kollektive rettigheter. Etter at Trump ble valgt, har utviklingen igjen gått i negativ retning. Lover og rettigheter som beskytter arbeidsfolk, og som har blitt kjempet fram over generasjoner, står i fare for å forsvinne.

Trump og Musk river ned arbeidsmiljølovgivning og forbrukerbeskyttelse.

Hva er egentlig makt, spør datteren min som pugger til samfunnsfagsprøve. Jeg tenker på Trump. USAs president er mektig, det er klart. Men det Trump driver med er vilkårlig makt. Jevnlig skriver han ut presidentordrer som griper direkte inn i andres liv, og han gjør det uten å følge lover og regler, og uten begrunnelser eller noen som i praksis kan kontrollere eller stoppe det han gjør.

Sånn helt plutselig kan han bestemme seg for å kutte minimumslønnen til hundretusenvis av ansatte i privat sektor, eller si opp titusenvis av offentlig ansatte innen helse, klima og forsvar. Elon Musks DOGE-team, som ikke er demokratisk valgt eller tilsynelatende ansvarlig overfor noen, kutter finansiering og legger ned store deler av offentlig sektor.

Trump og Musk river ned arbeidsmiljølovgivning og forbrukerbeskyttelse. De har tatt kontrollen i National Labor Relations Board, det eneste føderale organet som har som oppgave å beskytte arbeidernes rett til å organisere seg. Demokrat og medlem av rådet, Gwynne Wilcox, fikk sparken, til tross for at NLRB er et uavhengig organ, og hun var oppnevnt til 2026.

Resultatet blir mer vilkårlig makt på arbeidsplassen.

Samtidig har Trump fratatt en stor gruppe offentlig ansatte retten til kollektive forhandlinger, noe som innebærer at fagforeningene mister muligheten til å representere medlemmene sine ved forhandlinger og i rettssystemet.

Presidentordren Trump signerte fjernet retten til kollektive forhandlinger for ansatte i 18 statlige departementer og etater, inkludert sentrale institusjoner som Forsvars-, Justis- og Helsedepartementet. Det har blitt omtalt som det største angrepet på fagbevegelsen i USAs historie. Dette forteller jeg til datteren min. Slik kan makt se ut.

Trumps politikk er ikke bare anti-demokratisk, men også en stor trussel mot arbeidsfolk. Uten lover og bestemmelser som beskytter ansattes rettigheter, står ledelsen i amerikanske selskaper fritt til å oppføre seg som Trump gjør.

Resultatet blir mer vilkårlig makt på arbeidsplassen. Ledelsen kan ta beslutninger uten saklig grunnlag, uten å følge regler, eller uten å gi de ansatte mulighet til å uttale seg. En arbeidsgiver kan plutselig bestemme at en ansatt skal jobbe nattskift i stedet for dagtid, uten å begrunne hvorfor og uten å følge noen arbeidsavtale. Det vil være fritt fram for en sjef å bruke sin posisjon til å mobbe, trakassere eller offentlig kritisere ansatte uten grunn.

Ansatte kan bli oppsagt uten saklig grunn, eller tvinges til å gjøre helt andre arbeidsoppgaver. Kvalifiserte søkere kan velges bort om de har feil kjønn, alder, etnisitet eller politisk oppfatning.

Makt må møtes med motmakt.

Det er dette som står på spill.

Med Trump ved makten ligner USA mer og mer på andre autoritære regimer som aktivt knuser fagorganisering. Han sender også et signal til bedriftsledere i hele verden om at det er greit å frata folk retten til å organisere seg, til å forhandle rettferdige avtaler, trygge arbeidsplasser og sikre anstendige arbeidsvilkår.

Fagbevegelsen oppsto som en motvekt til akkurat denne typen vilkårlig makt. 1.mai som internasjonal kampdag kom på plass som en reaksjon på at streiker og protester ble brutalt slått ned med vold.

Fagbevegelsen i USA har en mye svakere stilling enn i Norge. Likevel er den en maktfaktor som kan organisere seg i protest. Siden begynnelsen av april har flere forbund bidratt til å arrangere over tusen demonstrasjoner over hele USA under slagordet «Hands Off!»

1.mai er en dag for internasjonal solidaritet, og en dag som skal markere fagbevegelsens samhold og felles styrke. I år bør den brukes til å ta et kraftoppgjør med Trumps forsøk på å undergrave arbeidsfolks rettigheter. For makt må møtes med motmakt, forklarer jeg datteren min.