Noen folk er vanligere enn andre

At det er nye tider i det politiske Norge var tydelig da finansministeren grytidlig mandag morgen kastet seg i sin private pickup, i stedet for en svart statsrådsbil, for å kjøre fra pendlerboligen til dagens første avtale på NRKs Politisk Kvarter.

Noen timer senere la Trygve Slagsvold Vedum fram det som på fint kalles regjeringens tilleggsproposisjon til budsjettet som den nå avgåtte Solberg-regjeringen la fram for ganske nøyaktig en måned siden.

Det blir spennende å se om dette er en sak SV tar med seg inn i forhandlingene – for det burde de.

Selv om det er først til neste år at den nye regjeringen kan presentere et statsbudsjett som er deres helt eget, er det lett å se at landet skal tas i en ny retning allerede i dette forslaget til statsbudsjett. Fergeprisene på de minst lønnsomme strekningene skal halveres, kommunene skal få større overføringer, pendler- og fagforeningsfradraget skal høynes og maksprisen på barnehager skal reduseres. I tillegg skal formuesskatten stige, og de med aller høyest inntekt skal skattlegges hardere.

 

Elavgift-kutt som bommer

En av høstens mest omtalte saker er definitivt de høye strømprisene. Mottrekket som regjeringen presenterte i statsbudsjettet mot de høye prisene, var å senke elavgiften med åtte øre i de kaldeste månedene av året. Det blir spennende å se om dette er en sak SV tar med seg inn i forhandlingene – for det burde de.

For en familie som bor i en blokkleilighet, vil kuttet utgjøre noen hundrelapper mindre i strømutgifter, mens besparingene blir naturligvis større jo høyere strømforbruk man har. Sitter man på en stor eiendom og en elbil eller to som man lader hjemme, blir effekten av kuttet langt større – men er det noe som treffer vanlige folk?

Det hjelper lite om de har jobb til neste år hvis de ikke har noe opptjente feriepenger som kan utbetales i juni.

Forslaget i Stortinget om å heller øke bostøtten ytterligere, vil være langt mer målrettet og i større grad monne for de som virkelig trenger det – i en vinter hvor ikke bare strømprisene er høye, men også prisøkningen generelt i samfunnet er høy og hundrelappene fra elavgiftskuttet fort blir spist opp av andre utgiftsposter.

Dessuten vil elavgift-kuttet oppmuntre til mer energibruk, noe som ikke akkurat rimer helt med FNs kode rød om klimaet.

 

Men hvem er vanlige folk?

Dette kuttet føyer seg inn i et mønster hvor en kan spørre seg selv hva regjeringen regner som vanlige folk. Heller ikke feriepenger for dagpenger, en sak som Arbeiderpartiet snakket i store bokstaver om i valgkampen, er ikke med i statsbudsjettet – noe som vil treffe mange som har vært permittert i løpet av året på grunn av koronapandemien i form av en svært skral inntekt til neste års sommerferie.

Det hjelper lite om de har jobb til neste år hvis de ikke har noe opptjente feriepenger som kan utbetales i juni.

Det er ingen hemmelighet hva som er SVs kjernesaker.

Det samme gjelder pensjon fra første krone for de som er under 20 år og har en stillingsbrøk under 20 prosent – en viktig sak for en generasjon som ikke akkurat kommer heldig ut av det gjeldende pensjonssystemet i utgangspunktet.

 

Hvor mye har regjeringen å gå på?

At dette budsjettet er snekret sammen på drøyt tre uker gjør det fristende å la tvilen komme regjeringen til gode for i år – i hvert fall når det kommer til de store sosiale reformene som man gjerne forventer at en regjering ledet av Arbeiderpartiet kan by på.

Ser man på andre saker innenfor den samme sakskategorien som ble nevnt i Hurdal-plattformen som ikke har fått plass i budsjettet, finner en blant annet innfasing av gratis tannhelsebehandling for unge mellom 19 og 21 år og reduksjon i SFO-prisene. Enten hadde regjeringen for kort tid til å få prioritert inn disse sakene på noen få uker, ellers kan det hende at de er bevisst utelatt for å gi SV noe i forhandlingene. Det vil vise seg i løpet av de neste ukene.

De neste ukene vil si oss mye om hvordan de kommende fire årene vil bli i norsk politikk.

Når man sitter i en mindretallsregjering er nemlig én ting hva man foreslår i statsbudsjettet og en helt annen er hvor mye man har å gå på i forhandlingene som kommer i kjølvannet av fremleggelsen. Det er ingen hemmelighet hva som er SVs kjernesaker, og sannsynligvis har regjeringspartiene en formening om hva de er villige til å gi SV av seire for at de skal kunne støtte budsjettet.

 

Spennende uker foran oss

Det er i hvert fall nok av hull som SV kan bidra til å tette i dette budsjettet når det kommer til den sosiale profilen – og jeg har i denne kommentaren ikke nevnt klimasaken som også kommer til å bli et stridstema. Det store spenningsmomentet nå blir hvordan SV vil opptre i forhandlingene med regjeringen. Både klima og sosiale forskjeller var saker som velgerne hadde høyt oppe på prioriteringslisten før valget. Det gjør at SV kan tillate seg å være offensive i disse sakene uten risikoen for å fremstå som lite konstruktive i forhandlingene.

Da bruddet i Hurdal var et faktum, var SV-leder Audun Lysbakken klar på at SV ikke kom til å være et støtteparti i den kommende stortingsperioden, men et opposisjonsparti. De neste ukene vil si oss mye om hvordan de kommende fire årene vil bli i norsk politikk, og ikke minst noe om det reelle parlamentariske grunnlaget til regjeringen.