I Norge snør det penger

I nesten en time gikk hun alene i tet, langt, langt foran alle konkurrentene. Marit Bjørgens maktdemonstrasjon på tremila i Pyeongchang var kronen på verket i et ellevilt OL for Norge. Med 39 medaljer på 102 øvelser ble Norge uten sidestykke beste nasjon.

Det ligger et liv med beinhardt arbeid bak hver enkelt av de 39 medaljene, et velsmurt støtteapparat i norsk toppidrett, og en breddeidrett som gir idrettsglede gjennom både lek og tevling. Men i internasjonale medier har det gått sport i å forklare idrettsprestasjonene som noe mer enn det individuelle arbeidet og det sportslig-organisatoriske.

Mange i arbeid, en generøs velferdsstat, små forskjeller og sterke organisasjoner som gir et trygt arbeidsliv, settes i sammenheng med medaljefesten i Pyeongchang. Med et politisk ståsted på sentrum-venstre er det ikke vanskelig å si «jess, hurra, selvsagt». Antakelig er det et visst belegg for at det stemmer også.

Men skal vi forstå noe som helst, både av OL og av Norge, må vi ta enda et steg tilbake og ta en titt på gradestokken: det er neglbitende kaldt i Norge. Det kalde klimaet gir ikke bare snøen til å gå på ski, leke på ski, trene på ski. Kulda har også formet samfunnet mer enn vi tror.

Ikke bare er det typisk norsk å være god, det er også typisk norsk at det snør.

Mye tyder på at det samme kan sies om rikdom som man kan si om snø: Det kommer lettere når det er kaldt enn når det er varmt. Montesquieu påpekte allerede for 300 år siden sammenhengen mellom god økonomi og kaldt klima. Med nye forskningsmetoder har det blitt mulig å bevise tydelig at det er sant: jo kaldere et land er, jo rikere blir de som bor der.

En studie tok for seg fylker fra nord til sør på de to amerikanske kontinentene, og viste at selv innenfor land holdt sammenhengen. Kalde fylker var rikere enn varme fylker innenfor grensene av ett land – og kalde land var rikere enn varme land. En annen studie undersøkte veksten over tid, og fant ut at veksten i fattige land tok seg opp i kaldere år, og gikk ned igjen når det ble varmere.

Høres det rart ut? Her er tre forklaringer. For det første: landbruket er mer utsatt for tørke og sykdommer når det er varmt. Da blir det mindre å leve av, mindre å selge. Husdyr dør og avlinger tørker ut. For det andre: sykdommer som rammer mennesker trives også bedre i varmt vær. Det finnes ingen denguefeber eller malaria i Norge, Canada eller Nederland.

Til sist: det blir rett og slett hardere å arbeide når temperaturen er høyere. Er det varmt ute, tar det mer tid å bygge et hus. Produktiviteten i industrien går ned. Forskerne har ikke klart å finne én enkelt forklaring, men sammenhengen dukker opp i studie etter studie.

Folk flest er bekymret for klimaendringene. Uavhengig av om man har høy eller lav utdanning, om man har høy eller lav inntekt, om man er mann eller kvinne, er flertallet bekymret for konsekvensene av klimaendringene. Det er grunn til å være bekymret. Blir det varmere, blir det kortere vintre, mer regn og vind, dårligere grunnlag for å gå på ski.

Tidligere har klimaet bare vært der, og politikken har brydd seg med andre ting. I dag er det annerledes. Vi må begynne å se vinterkulda som en del av den velferdsstaten vi må ta vare på.

Nå er det bråttom å snu temperaturøkningene, og det må politisk handling til for å gjøre noe med det. Det er ikke bare små forskjeller og mange i arbeid, som er hva som gjør Norge til Norge. Norske OL-prestasjoner er avhengige av snøen, men også økonomien som politikken er bygd på toppen av, går bedre når temperaturen er lav. Ikke bare er det typisk norsk å være god, det er også typisk norsk at det snør.