Én ung mann er i seg selv god nok grunn til at vi snarest bør innføre arveavgift, lakseskatt og øke formuesskatten i Norge.
Gustav Magnar Witzøe er Norges rikeste. Skattelistene som ble lagt fram i dag viser at 27-åringen dytter Kjell Inge Røkke ned fra pallen som Norges nummer 1. Witzøe har en formue på svimlende 20,9 milliarder i 2019. Det er så mye penger at det er vanskelig å forestille seg. Hvis du setter deg ned og begynner å telle, vil det ta deg over 90 år å komme til en milliard. Og så kan du gange det med 21.
27-åringen dytter Kjell Inge Røkke ned fra pallen som Norges nummer 1
Witzøe eier litt under halvparten av laksegiganten Salmar, gjennom familieselskapet Kverva. I 2013 arvet han eierposten sin fra faren Gustav. I likhet med de fleste andre vet jeg ganske lite om denne relativt unge mannen, og han er sikkert en flink fyr. Men det er ikke så veldig stor tvil om at han burde betalt mer skatt enn han gjør.
Laksearvingen er et av mange eksempler på hvor lett det er å bli ekstremt rik i Norge, antallet millardærer her til lands bare øker og øker. Og det er kanskje ikke så rart, siden vi er et av verdens rikeste land. Men når vi vet at det samme skjer med fattigdom blant barn, mens de 10 prosentene blant oss som tjener minst ikke har fått en krone mer å rutte med de siste ti åra, er det liten tvil om at vi trenger en bedre fordelingspolitikk.
Forskjellene i Norge i dag er mye større enn de fleste tror, og de øker raskt. Den viktigste grunnen er at de på toppen stikker av med en stadig større andel av de verdiene vi skaper.
Hvis du setter deg ned og begynner å telle, vil det ta deg over 90 år å komme til en milliard
Witzøe toppet listen også i 2016, da med en formue på 11,1 milliarder kroner, men en omorganisering i Salmar-konsernet gjorde det mulig å redusere formuen betydelig i 2017 og 2018. I år har han altså hele 20,9 milliarder å vise til. Han har økt formuen sin med nesten 90 prosent på tre år. Skulle man vært tabloid, kunne man si at den var doblet.
En viktig årsak til at unge Witzøe er så rik, er at han arvet og nå selv tjener penger på lakseoppdrett. Det er ekstremt lukrativt, men det betaler man ingen spesiell skatt for.
«Havbruksnæringen utnytter havressurser som tilhører fellesskapet (…) Det er derfor rimelig at fellesskapet får en andel av den ekstraordinære avkastningen som skapes ved å utnytte denne ressursen». Så enkelt kan det sies.
Han arvet, og tjener nå selv penger på lakseoppdrett. Det er ekstremt lukrativt
Dette skrev regjeringsnedsatte Havbruksutvalget, som før jul i fjor anbefalte at vi i Norge bør innføre en såkalt grunnrenteskatt i havbruksnæringen. Lønnsomheten i næringa de siste årene har vært veldig høy, og de siste årene i økende grad tilfalt noen få, rike eiere. En grunnrenteskatt vil bidra både til en rettferdig fordeling av inntektene opparbeidet på våre felles ressurser, og dessuten bidra til hensynet om et mest mulig effektivt skattesystem.
Det ble ikke noe av, fordi de som slipper unna slik skatt i dag, satte i gang et enormt lobbyapparat, og gikk vinnende ut. Næringen hadde god råd til å betale for et massivt påvirkningsarbeid utført av PR-bransjen. Utvalgsleder Karen Helene Ulltveit Moe har uttalt at hun aldri tidligere har opplevd en så sterk og massiv lobby.
Sjømat Norge kalte forslaget «destruktivt». Laksemilliardær Helge Møgster mente diskusjonen var så belastende at han føler han har «bodd i en krigssone siden Erna kom til makten». Overraskende nok var også LO mot. Argumentene mot grunnrenteskatt holder ikke særlig godt i møte med virkeligheten.
Oppdrettsnæringen hadde god råd til å betale for et massivt påvirkningsarbeid, utført av PR-bransjen
De vant kampen om å slippe å betale likevel. Resultatet er at noen få, veldig heldige blir enda mer super-rike, mens fellesskapet taper.
Erna Solbergs regjering har i tillegg sørget for at disse og alle andre knapt betaler formuesskatt etter at pengene er tjent, og at ingen må betale arveavgift når de mottar milliarder i verdier helt uten å ha gjort noe for dem. Høyre vedtok på årets landsmøte å skrote hele formuesskatten, selv om den bare er på 0,85 prosent. Ikke sånn avskrekkende høy, altså. Og arveavgiften de kvittet seg med i 2013, var knapper og glansbilder sammenlignet med de aller fleste andre lands beskatning av arv. Nå er den altså null. Det ser vi på listene over hvem som har mest, der stadig flere unge mennesker, som knapt har rukket å jobbe selv, er blant landets aller rikeste.
Arv er i bunn og grunn videreføring av økonomiske privilegier over generasjoner. For de fleste av oss, er det i beste fall snakk om gjenstander som er mest verdt for oss selv, en bit av en hytte og noen hundretusen kroner etter at man har solgt hjemmet til den som har gått bort. Det blir det uansett ikke mye skatt av.
Stadig flere unge mennesker, som knapt har rukket å jobbe selv, er blant landets aller rikeste
Men for en liten elite er arv enorme verdier, og all den makten som følger med. Selvsagt skal folk få arve. Men det burde være like selvsagt at når man får enormt mye, uten å ha gjort noe som helst for det, så burde man også betale litt skatt. Vi skatter jo mye av de pengene vi tjener selv, så at milliarder som bare kommer ramlende fra mor eller far skal være skattefrie, er ikke særlig logisk.
At en 27-åring først kan arve enormt med penger uten beskatning, og så kan doble formuen sin til 20 milliarder i løpet av et par år, spiller åpenbart ingen rolle når den sittende regjeringen legger sine skatteplaner. Det burde det. Årets skattelister er et argument i seg selv.
Kommentarer