Nye pengeideer i omløp

Det er verdt å legge merke til når Financial Times’ velinformerte skribent Martin Wolf på kommentarplass oppfordrer sveitserne til å kaste sitt bankbaserte betalingssystem på båten.

Banker er i praksis hovedaktørene i betalingssystemene i de aller fleste land, deriblant Norge. Alternativet, det såkalte vollgeld, er et helt nytt system, hvor alle penger skal settes inn i sentralbanken.

Ikke overraskende advarer sveitsiske banker mot løsningen.

Det er ved hjelp av kontopenger vi i dag betaler for det aller meste av varer og tjenester.

Og bankene får det som de vil. Sveitsere flest er neppe mer positive til dette enn til tidligere radikale tiltak som har vært oppe i Sveits’ hyppige folkeavstemminger.

Folkeavstemmingen er likevel uttrykk for en interessant utvikling, ikke bare i Sveits.

Mens det i Sveits presses på for endring fra idealister, har også en rekke veletablerte sentralbanker over de siste par årene utredet sentralbankpenger som del av betalingssystemet. Forrige måned leverte også vår egen Norges Bank en rapport.

Nå er ikke sentralbankpenger noe nytt. Da Norges Bank ble etablert i 1816, fantes det ikke andre penger i Norge enn de myndighetene laget, og mange privatpersoner hadde innskuddene sine i Norges Bank.

Ny teknologi gjør i dag sentralbankpenger, gjerne digitale sentralbankpenger, til et alternativ til bankenes kontopenger.

Utover på 1800-tallet fikk vi imidlertid raskt flere private banker og i dag er det i disse bankene privatpersoner og bedrifter har pengene sine, mens det bare er bankene som har penger i Norges Bank.

Dette har ført til at de aller fleste pengene i økonomien ikke lenger er kontanter og innskudd i sentralbanken, men såkalte «kontopenger» som bankene har laget på basis av innskudd.

Det er ved hjelp av kontopenger vi i dag betaler for det aller meste av varer og tjenester.

Finanskrisen i 2008 demonstrerte på ny den enorme betydningen dette har gitt bankene i økonomien, og vanskelighetene med å regulere dem.

Ny teknologi gjør i dag sentralbankpenger, gjerne digitale sentralbankpenger, til et alternativ til bankenes kontopenger, og åpner slik store nye muligheter.

Norges Bank har i sin rapport holdt seg unna de helt store perspektivene, og nøyd seg med å vurdere digitale sentralbankpenger som et supplement til kontopenger og en mulig fremtidig erstatning for kontanter.

Det har ikke initiativtakerne bak det sveitsiske vollgeld, og andre som støtter de såkalte “sovereign money”-prinsippene som også vollgeld er uttrykk for.

Det vil også gi sentralbanken ny og hittil uant kapasitet i pengepolitikken.

Her skal nemlig sentralbankpengeholdet komme til erstatning for bankenes rolle i betalingssystemet som helhet. I stedet for som i dag å være både kreditt- og betalingsformidlere, skal bankene omgjøres til rene formidlere mellom sparere og låntakere.

Sentralbankpengene som skytes inn i en privat investeringsbank blir gjort utilgjengelig for uttak innenfor en gitt tidsramme, og mengden sentralbankpenger banken låner ut igjen, må overføres til låntakerens konto i sentralbanken.

Med dette vil systemet oppnå å avvikle den muligheten bankene i dag har til å skape nye betalingsmidler, ved at innskuddene kan brukes til betalinger både fra innskyterens og låntakerens konto.

Slik frikobles bankenes to ulike roller. Dette gir åpenbare fordeler i reguleringen av kreditt, i bekjempelse av finansielle bobler og i håndtering av finansielle kriser. Det vil også gi sentralbanken ny og hittil uant kapasitet i pengepolitikken.

Dette er også grunnene til at Martin Wolf støtter initiativet.

Men også myndighetene vil ha betenkeligheter med å tre inn i et uprøvd system av enorm rekkevidde.

Problemet med sovereign money, som med alle radikale reformer, er kostnadene ved omstilling, samt den motstanden det vil møte fra det eksisterende systemet. Dagens banker vil naturligvis stritte imot å bli underlagt helt nye rammer og vilkår, vilkår som utvilsomt vil redusere deres samfunnsmessige betydning.

Men også myndighetene vil ha betenkeligheter med å tre inn i et uprøvd system av enorm rekkevidde som, tross klare fordeler på papiret, vil by på helt nye og til dels ukjente styringsutfordringer.

Trolig vil tilhengerne av sovereign money være avhengig av at dagens system skaper en ny krise for å vinne bred nok tilslutning for endring.