OBOS er ikke et politisk prosjekt

Dagsavisens politiske redaktør, Lars West Johnsen etterlyser i Dagsavisen og i Agenda Magasin en debatt om boligpolitikken generelt og OBOS spesielt. Begge deler er viktig. Og han har helt rett i sin analyse av de voldsomme politiske endringene på 80-tallet som gjorde at boligmarkedet ble deregulert. 

Men vi venter ikke på politikerne, men gjør noe med det selv.   

Det var en villet politikk utbyggere som OBOS måtte tilpasse seg for å overleve. Konsekvensen er at de som bygger boliger selv må skaffe kapital for å kunne kjøpe tomter og sette i gang bygging av boliger. Alle subsidier er borte – både til boligkjøpere og utbyggere.

  

Hadde ikke OBOS tilpasset seg markedsliberaliseringen på 80-tallet og sørget for å ha et solid økonomisk fundament, ville Oslo i dag stått uten sin største og mest langsiktige boligbygger. Altså uten et OBOS som evnet å gjøre industriørkener som Kværnerbyen og nå Ulven til levende bydeler, steder hvor vanlige folk trives og lever gode liv. På Ulven går OBOS i front og er i full gang med å utvikle starten av Hovinbyen – av politikerne utpekt som det største byutviklingsområdet i Oslo.   

West Johnsen etterlyser en mer sosial boligpolitikk. Det gjør også vi. 

Og når andre utbyggere ikke har økonomi til å sette i gang bygging der i de vanskelige tidene vi er inne i, går OBOS foran og setter spaden i jorda uten å ha solgt en eneste leilighet på forhånd. Det er en risiko vi kan ta fordi vi har satt av penger vi tjente i gode tider til å investere i dårligere tider.   Risikoen er høy, men det er nødvendig å opprettholde boligbyggingen for å sikre at det finnes nye leiligheter å flytte inn i de neste årene.   

 

West Johnsen etterlyser en mer sosial boligpolitikk. Det gjør også vi. Men vi venter ikke på politikerne, men gjør noe med det selv.  

 

Generalforsamlingen i OBOS vedtok i 2021 en kraftig opptrapping av de sosiale boligkjøpsmodellene vi har utviklet.  Med Bostart kan faktisk 60-70 prosent av alle boligene vi tilbyr medlemmene kjøpes til rundt 10 prosent lavere pris enn markedsprisen, men mot at OBOS kan kjøpe den tilbake til opprinnelig pris, justert for utviklingen i markedet. Dette er en modell som ligner etterkrigstidens modell for prising av borettslagsboliger.  

 

En annen løsning er Deleie. Da kjøper man minst halvparten av boligen og leier resten av OBOS. Og vi ønsker å gjøre mer. Nå venter vi på en varslet lovendring som vil åpne for å selge langt flere deleie-boliger i nye borettslag. Dette er ordninger som har gjort det mulig for mange å kjøpe sitt eget hjem for første gang. Faktisk ble nær halvparten av alle boligene vi solgte i Oslo-området i fjor kjøpt med disse ordningene.  

Så for flesteparten av de 580 000 medlemmene våre er ikke OBOS et politisk prosjekt, men en relevant og nyttig aktør i hverdagen.   

West Johnsen trekker også fram selskapet Oslobolig som et positivt sosialt boligtiltak. Det var OBOS som i 2018 tok initiativ til å etablere ordningen, og vi er fremdeles med på satsingen. Det har de siste årene blitt stilt spørsmål om hvilken rolle OBOS skal spille i samfunnet. Og vi tar gjerne den ballen også. Et eksempel er etableringen av OBOS Samfunnsarena som er i gang med å etablere nye møtesteder på Mortensrud og i Nydalen. 

Det er siden 2016 satt av over 1,3 milliarder kroner til ulike samfunnsnyttige formål.  

 

Som medlemsorganisasjon er det viktig at vi gir medlemmene valgfrihet når de skal kjøpe bolig og samtidig bidrar til å skape rammer for å kunne leve gode liv der de bor. Så for flesteparten av de 580 000 medlemmene våre er ikke OBOS et politisk prosjekt, men en relevant og nyttig aktør i hverdagen.