Er det egentlig lønnsomt å ha solceller på taket?
Denne økonomispaltisten oppdaget nettopp at han har gjennomført et slags naturlig økonomi-eksperiment. Det begynte av alle ting med taket på det trekkfulle, sytti år gamle husbankhuset der disse spaltene skrives. Taket er sydvendt. Sikkert ikke noe de tenkte på den gangen på femtitallet, men i dag er det jo perfekt for solceller.
Det har selgerne av slikt utstyr oppdaget. De bruker satellittbilder til å lokalisere slike tak og ringer oss som eier dem, for å selge oss sine produkter og tjenester. Eller, de sier jo ikke det. De tilbyr økt bærekraft og reduserte strømregninger, så klart.
Det er jo fint. Hvem vil ikke spare penger på å være snill mot klimaet?
Denne økonomispaltisten oppdaget nettopp at han har gjennomført et slags naturlig økonomi-eksperiment.
Som du sikkert skjønner, har undertegnede nettopp fått et slikt tilbud. En høflig og kunnskapsrik mann kom på befaring og vi som bor her sitter nå og regner på hvor lønnsomt dette eventuelt vil være.
En privatøkonomisk beslutning som ikke hører hjemme i en avis-spalte?
Ja, kanskje, men i en virkelighet der strømpriser svinger opp og ned, mange synes lys og varme er for dyrt, og det er en reell frykt for sabotasje eller at strømmen faller ut på grunn av frekvensfall slik som i Spania, er det ikke så dumt å se litt på hvordan vi har lagt til rette for lokal strømproduksjon.
Hvis mange nok hadde investert i solceller, batteri, varmepumpe eller etterisolert, hadde norsk beredskap rett og slett vært bedre. Både mot strømbrudd, men også mot de mest høylytte demagogene som fisker i rørt vann i det offentlige ordskiftet om kraft og strømpriser.
Faste lesere av denne spalten vet at den skrives av en erfaren bankmann.
Det som er litt moro, i det minste for undertegnede, er at jeg kan sammenligne tilbudet om solceller på taket jeg nettopp har mottatt, med et tilbud jeg fikk – og avslo – for ni år siden.
Faste lesere av denne spalten vet at den skrives av en erfaren bankmann som har den yrkesskaden at han synes det er moro å regne på lønnsomheten av ulike investeringer og deres alternativer. Så også denne gang.
Da jeg avslo for ni år siden, var det simpelthen fordi produksjonen fra solcellene den gang var for lav og jeg ble tilbudt å leie anlegget. Følelsen av å betale leie for at andre skulle ha sine solceller på mitt tak, var ikke god.
Min konklusjon den gangen var at tilbudet jeg fikk var beregnet på «Early Movers» som kanskje var like motivert av et ønske om å vise naboene at de var klimavennlige, som av å spare penger. Jeg bestemte meg den gangen for at jeg var i ferd med å selge taket mitt for tidlig, og avslo.
En privatøkonomisk beslutning som ikke hører hjemme i en avis-spalte?
Da var det moro å se på hva som har skjedd på ni år. Solen har min sann gått sin gang. Mens anlegget taket mitt kunne bære for ni år siden kunne produsere 3.700 kWh i et normalår, kan det som ligger på bordet i 2025 produsere hele 5.122 kWh
Det samme taket kan altså produsere hele 39 prosent mer strøm i dag enn for ni år siden. Så utrolig mye bedre har teknologien blitt. Da var det vel lurt å vente, da?
Men nei, inflasjons-spøkelset stjeler framskrittet. Jeg får mer strøm fra taket med dagens solceller, men de koster enda mer.
Forskjellen mellom det to tilbudene er ikke helt umiddelbart synlig. Den gamle avtalen var en forpliktende 20-årig leieavtale til 211 kr/måned i 20 år, mens den nye aktøren tilbyr anlegg for salg til 121.000 kroner i rentefrie avdrag over 5 år. For å sammenligne må vi legge inn en forventet framtidig strømpris, samt det som kalles «internrente».
Denne spalten har ikke plass til å gå i detaljer.
Denne spalten har ikke plass til å gå i detaljer, du som leser får bare stole på at verdien av investeringen i 2025 er vesentlig lavere enn den var hvis jeg hadde slått til på det mye dårligere anlegget for ni år siden.
Det er jo synd av flere grunner. Irriterende å gå glipp av en god investering, selvsagt.
Men enda verre er det for samfunnet. Kontrakten er jo at framskrittet skal gå, vel, fremover. At gevinsten ved teknologisk utvikling skal komme folk flest til gode.
Gjør den ikke det, vil limet som holder samfunnet sammen slippe taket. Norge ønsker at folk skal ha solceller på taket i den grad at vi støtter slik montering med mange penger. Men prisveksten gjør altså at det blir stadig mindre lønnsomt for privatøkonomien å gjøre nettopp dette.
Det er ikke bærekraftig over tid.
Blir det solceller på det sydvendte taket mitt? Vet ikke ennå. Alle investeringer er fremadskuende. Den som skal ta en beslutning med pengene sine, må velge mellom de alternativene som faktisk ligger på bordet. Året 2016 er definitivt for lengst historie.
Kommentarer