Økonomi har et mangfoldsproblem

CAMBRIDGE: Økonomen Joseph E. Stiglitz hadde tidlig i karrieren et lengre opphold i Kenya, og der ble han slått av flere særheter ved hvordan den lokale økonomien fungerte. En av disse uregelmessighetene var forpakting. Ville det ikke gå hardt ut over drivkraften og dermed redusere effektiviteten hvis de som dyrket jorden, måtte gi fra seg halve avlingen til jordeiere? undret Stiglitz. Hvorfor holdt man fremdeles fast ved et slikt system?

Stiglitz’ ønske om å oppklare dette paradokset fikk ham til å utvikle sine nyskapende teorier om asymmetrisk informasjon, som senere skulle gi ham Nobelprisen i økonomi. «Tiden jeg tilbrakte i Kenya var avgjørende for utviklingen av ideene mine om informasjonens økonomi,» mintes han.

Nesten 90 % av forfatterne i de åtte største tidsskriftene holder til i USA og Vest-Europa.

Økonomen Albert O. Hirschman var på sin side i Nigeria da han observerte adferd som forbløffet ham. Jernbaneselskapet, som lenge hadde offentlig monopol, var begynt å få konkurranse fra private lastebilsjåfører. I stedet for å svare på presset ved å gjøre noe med de mange åpenbare svakhetene i selskapet, ble det bare enda dårligere. Hirschman kom frem til at kundetapet hadde fratatt staten håndfaste verdifulle tilbakemeldinger. Denne observasjonen av togtrafikk i Nigeria ble frøet som vokste til den fantastisk innflytelsesrike boken Exit, Voice, and Loyalty. (Hirschman fortjente virkelig også en Nobelpris, men det fikk han aldri.)

Disse historiene vitner om verdien av å være i stand til å se verden i all sin variasjon. Samfunnsvitenskapen blir beriket når mottatt kunnskap blir konfrontert med «avvikende» adferd eller resultater i ukjente omgivelser, og når man virkelig studerer mangfoldet.

Denne observasjonen burde være ukontroversiell. Det skulle man imidlertid ikke tro, med tanke på hvordan økonomifeltet er organisert. I de ledende økonomiske tidsskriftene råder hovedsakelig forfattere som holder til i en håndfull rike land. Også profesjonens portvoktere er hentet fra akademiske institusjoner og forskningsinstitusjoner i de samme landene. Fraværet av stemmer med tilhold andre steder i verden er ikke bare urettferdig, det svekker fagfeltet.

Da jeg nylig tok over som president i International Economic Association, lette jeg etter data for det geografiske mangfoldet av bidragsytere til økonomiske tidsskrifter, men det var overraskende lite å finne, både av omfang og systematikk. Heldigvis byr data som nylig er innhentet av Magda Fontana og Paolo Racca ved universitetet i Torino og Fabio Montobbio ved Università Cattolica del Sacro Cuore i Milano, på noen slående innledende funn.

Dataene deres viser, slik jeg hadde mistanke om, en ekstrem geografisk konsentrasjon av forfatterskap i ledende økonomiske tidsskrifter. Nesten 90 % av forfatterne i de åtte største tidsskriftene holder til i USA og Vest-Europa. Situasjonen ser dessuten ut til å være den samme i redaksjonsledelsen i disse tidsskriftene.

Men ingen av disse positive utviklingene kan fullt og helt erstatte lokalkunnskap og lokal forståelse.

Med tanke på at disse rike landene bare utgjør rundt en tredjedel av verdens samlede BNP, kan ikke den ekstreme konsentrasjonen ene og alene forklares med utilstrekkelige ressurser eller lavere investering i utdanning og opplæring i resten av verden – selv om de faktorene åpenbart må spille en viss rolle.

Noen land som har tatt store økonomiske skritt de siste årene, fortsetter faktisk likevel å være sterkt underrepresentert i de største tidsskriftene. Øst-Asia står for nesten en tredjedel av den globale økonomiske produksjonen, men økonomer fra denne delen av verden bidrar med under 5 % av artiklene i store tidsskrifter. Andelen publikasjoner fra Sør-Asia og afrikanske land sør for Sahara er også minimal, og betydelig lavere enn disse regionenes allerede lave innflytelse i verdensøkonomien.

I tillegg til ressurser og opplæring er tilgang til nettverk nøkkelen til genereringen og spredningen av kunnskap. Hvorvidt forskning blir tatt alvorlig, er i stor grad avhengig av om forfatterne har gått på de rette skolene, kjenner de rette menneskene og deltar i de rette konferansekretsene. I økonomi holder de relevante nettverkene hovedsakelig til i Nord-Amerika og Vest-Europa.

Den forutsigbare innvendingen her er at mange av dagens ledende økonomer er fra utviklingsland selv. Sant nok, på noen måter er økonomien blitt mer internasjonal. Antallet utenlandsfødte forskere i ledene nordamerikanske og vesteuropeiske økonomiavdelinger og forskningsnettverk har økt. Jeg har selv utvilsomt hatt glede av disse nettverkene, som ikke kom til USA som student fra Tyrkia før jeg var 18 år gammel.

Økonomi kan ikke sies å være et helt globalt fagfelt før vi også har har gjort noe med denne mangelen.

Forskere i avanserte økonomier har også fulgt bedre med på utviklingsland, noe som gjenspeiler at utviklingsøkonomier er blitt et langt mer profilert felt innenfor faget. I masterprogrammet i utviklingsøkonomi, som jeg ledet ved Harvard University, er for eksempel bare en liten andel fakultetsmedlemmer fra USA. Resten er fra Peru, Venezuela, Pakistan, India, Tyrkia, Sør-Afrika og Kamerun.

Men ingen av disse positive utviklingene kan fullt og helt erstatte lokalkunnskap og lokal forståelse. Utenlandskfødte økonomer i Vesten blir ofte oppslukt av et intellektuelt miljø dominert av problemstillinger og bekymringer som er vanlige i rike land. En besøkende økonoms eksponering for diverse lokale realiteter begrenses til sammentreff og tilfeldigheter, som i historiene om Stiglitz og Hirschman. Bare tenk på alle de viktige ideene som forblir uoppdaget fordi forskere fra periferien av akademia mangler et mottagelig publikum.

Økonomifaget er for tiden inne i en periode med sjelegransking med hensyn til den manglende balansen mellom kjønn og etnisitet. Mange nye initiativer som vil ta opp disse problemstillingene, er på gang i Nord-Amerika og Vest-Europa. Men geografisk mangfold forblir i stor grad fraværende i denne diskusjonen. Økonomi kan ikke sies å være et helt globalt fagfelt før vi også har har gjort noe med denne mangelen.

 

Oversatt av Lene Stokseth

Copyright: Project Syndicate, 2021.
www.project-syndicate.org