Hvorfor opposisjonen plusser på krisepakkene

Til tross for at regjeringens tiltak rettet mot koronarammede bedrifter og personer har møtt misnøye fra flere hold, har de sett rimelig like ut lenge.

Statsministeren hadde ikke noe nytt å komme med til de arbeidsledige

Da Stortinget åpnet mandag, møtte statsminister Erna Solberg og flere av de ansvarlige statsrådene, opp for å redegjøre for sitt arbeid med korona og konsekvensene av pandemien. De ble møtt en av offensiv opposisjon. SV, Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Frp ble mandag kveld nok en gang enige om store endringer i regjeringens politikk: Denne gangen fremmet de 22 nye tiltak i Stortinget. Tirsdag ettermiddag ble alle vedtatt – mot regjeringens stemmer.

 

Opposisjonen tar grep selv

Gjennom to dager ble regjeringens tiltak og opposisjonens forslag debattert. Hvor mye og hvor lenge trenger vi tiltak? Om ti dager skal finansministeren legge frem regjeringens nye pakke, men opposisjonen hadde behov for å gjøre noe allerede nå. “Dette er nødvendig, for statsministeren hadde ikke noe nytt å komme med til de arbeidsledige”, sa SV-leder Audun Lysbakken.

Finansminister Jan Tore Sanner snakket på Stortinget om hvor viktig det er at smitteverntiltak og kompensasjonsordninger følger hverandre, at man må bremse og gi gass på riktig tid. Og ja, det må man. I perioder er det meste stengt og vi skal alle holde oss mest mulig i ro, og det vil komme en tid der hjulene må raskt i gang igjen – i hele økonomien.

Det er ikke gass eller brems. Det vil i en lang periode fremover være behov for begge deler, samtidig

Men vi vet ennå ikke når den tiden kommer, og i mellomtiden er det store variasjoner. Både i grad av smitteverntiltak i tid og sted, og mellom bransjer der det i ulik grad er ønskelig og mulig å ha høy eller lav aktivitet.

I utelivsbransjen er det i perioder slik at vi ikke vil at folk skal være der. Store konserter og nattklubber er trolig noe av det siste som kommer til å åpne igjen. I bygg- og anlegg ønsker vi trolig mer aktivitet tidligere. Da må tomme ordrebøker fylles, i mange tilfeller med hjelp av korona-hjelp fra staten, i hvert fall i en overgangsperiode. Tomme barer verken vil, eller kan, staten fylle nå. Disse aktørene trenger derfor en annen type korona-hjelp.

Så det er ikke gass eller brems. Det vil i en lang periode fremover være behov for begge deler, samtidig.

 

Store hull og mangler i regjeringens pakke

Regjeringens kompensasjonsordning for næringslivet er et eksempel på at tiltakene ikke treffer godt nok: De som trenger det har ikke fått nok støtte, og særlig gjelder det de som i praksis har blitt politisk stengt ned. Mulighetene for å tjene penger er blitt tatt bort som følge av strenge smittevernstiltak. Det er også hull i ordningen, som gjør at mange aktører faller utenfor. Dessuten har mesteparten av støtten gått store bedrifter, som i utgangpunktet burde vært mest solide.

Også andre økonomiske tiltak har vært langt fra tilstrekkelige det siste året. Er du permittert fra en jobb som for eksempel renholder, der minstelønn er om lag 354 000 kroner, vil du nå få 283 200 kroner. Det er veldig lite. Og hadde det ikke vært pandemi og ekstrastøtte hadde du kun fått 227 000. Ikke får du feriepenger heller som permittert, selv om det nå er åpenbart at krisa trekker ut. Ap, SV og Sp har foreslått dette, men Frp sier nei. Da ble det heller ikke vedtatt.

Erna Solberg sa selv fra Stortingets talerstol at hun vet at krisen slår skjevt ut

På en dag der det meldes om rekordantall fondssparere i Norge, er det klart at det er rom for å i større grad støtte opp under de som faktisk taper sårt tiltrengte penger på pandemien.

Erna Solberg sa selv fra Stortingets talerstol at hun vet at krisen slår skjevt ut. Noen mister jobben, andre får mer å rutte med. Noen bedrifter får masse støtte, andre faller utenfor ordningene, og vet ikke sin arme råd. Problemet er at Solberg ikke følger opp med tilstrekkelig politikk.

 

Varighet for forutsigbarhet eller passivitet?

Kompensasjonsordningen for næringslivet som regjeringen har lagt fram, har ikke tatt opp i seg dette. Den er stort sett den samme som den var i mars, om enn med noe høyere kompensasjonsgrad. Ordningene for mange av de som personlig rammes hardest, er langt fra gode nok. SV, Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Fremskrittspartiet har gang på gang sett seg nødt til å forbedre dem.

Nå har altså opposisjonen foreslått og vedtatt 22 nye punkter for å møte korona-krisen.

SV, Ap, Sp og Frp har gang på gang sett seg nødt til å forbedre ordningene for mange av de som personlig rammes hardest

Mange av punktene handler om å sørge for bedre forutsigbarhet og trygghet, hovedsakelig ved å forlenge varigheten på allerede eksisterende tiltak. Nettopp varighet for tiltakene var et av de store temaene i dagens debatt på Stortinget. For opposisjonen handlet det først og fremst om det er lettere å planlegge for fremtiden når man vet at en ordning er mer varig. I tillegg er det kostbart å ta ansatte ut og inn av permittering.

Regjeringen på sin side mener at for mange ordninger for lenge, vil gi insentiver til å holde aktivitet nede i en tid der vi forhåpentligvis ønsker å få økonomien i gang igjen.

Flere av tiltakene som nå ble forlenget, er i utgangspunktet forsterket som følge av at pandemien utgjør en spesiell situasjon. Et av dem er dagpengesatsene som i mars ble økt fra 62,4 % til 80 % for de laveste inntektene (det vil si under 3G). Denne økningen gjelder etter dagen i dag frem til 1. oktober 2021.

Også lærlinger, selvstendig næringsdrivende og frilansere som har blitt permitterte eller mistet inntekt får nå forlenget inntektssikringen til oktober. Moms, arbeidsgiveravgift og forskuddsskatt trenger ikke betales før i juli nå, og tipper dermed ikke lasset for bedrifter med bunnskrapte pengeskrin.

Tiltakslisten peker også fremover

En rekke andre punkter ble vedtatt for å hjelpe dem som er ekstra utsatt under denne krisen. For eksempel ble tilsidesettelsen av regelen som sier at sosialhjelpsmottakere må selge boligen sin for å få hjelp, videreført. Også studenter, som ikke til vanlig anses som sårbare, men nå i aller høyeste grad er det, fikk sin egen milliard. Kommuner som har ekstra høy ledighet skal også få mer støtte.

Tiltakslisten peker også fremover. Det er flere tiltak som skal bidra til å få hjulene og omstilling i gang etter krisen er også med: ekstra midler til bedriftsintern opplæring, til Innovasjons Norges omstillingsordning til utsatte bransjer, i tillegg til 1 milliard til arbeidsrettede tiltak i Nav. Folk skal i kortest mulig tid gå uten jobb.

 

Reduserer mest mulig usikkerhet

Til slutt tettes det noen hull i kompensasjonsordningen til næringslivet. Å eie ting og å leie ting likestilles ved utregning av faste kostnader, og det opprettes en egen søknadsordning for bedrifter som faller utenfor.

Det er et tungt argument for å gjøre usikkerheten minst mulig, både for personer og bedrifter

Det vil normalt sett være feil medisin å skape falsk trygghet og på en måte invitere til passivitet. Tidligere kriser har vist at langvarig permittering gjør det vanskeligere å komme tilbake i jobb. Men det er som Ap-leder Jonas Gahr Støre påpekte i debatten i dag, store særegenheter ved denne krisen.

Den lave aktivitet er i stor grad politisk bestemt, ikke markedsstyrt. Det er et tungt argument for å gjøre usikkerheten minst mulig, både for personer og bedrifter. I en ellers svært usikker tid er trolig det det viktigste politikere kan gjøre nå.