På den andre siden av koronaen

Vi kan ikke fly på ferie til storbyer og fjerne land flere ganger i året. Vi er nødt til å slutte å kjøre så mye bil, og kjøpe så mange ting og kaste så mye. Vi kan ikke holde på sånn som vi gjør. Alle vet jo det.

Men så har det liksom ikke gått an å stoppe. Ikke før tidenes bråstopp kom med pandemien i mars.

Med pandemien har det åpnet seg en unik mulighet til å endre kurs og ta verden mye raskere i en bærekraftig retning.

Og det er der vi står nå. Med pandemien har det åpnet seg en unik mulighet til å endre kurs og ta verden mye raskere i en bærekraftig retning. Spørsmålet er hvordan vi får til det?

I den nye podkasten “På den andre siden” snur og vender vi – programleder  Randi Lillealtern og produsent Kirsti Svenning – på dette spørsmålet sammen med kloke mennesker som hver har en del av svaret.

 

Ønske det, ville det, men gjøre det?

Vi vet jo at vi må endre oss, vi har kunnskapen som skal til for å ville det. Med kløkt og en del politisk tilrettelegging har vi også evnen. I Opinions nye undersøkelse om bærekraftig forbruk, sier hele 83 prosent av oss nordmenn at vi har et klart ønske om å leve mer bærekraftig i tida framover. Men så får vi det liksom ikke til likevel.

Det er sjeldent mest lettvint å velge grønt. Vi har få etablerte systemer for å resirkulere tekstiler, reparere mobiltelefoner eller gjenbruke byggematerialer. De fleste steder er det verken billig eller enkelt å velge kollektivtransport – og nå er det til og med smittefarlig.

Den unge Greta-generasjonen har en helt annen innovasjonskraft og forståelse for hvilke grep som må tas enn det vi voksne har.

I EUs redningspakker under pandemien går 1 av 4 Euro, altså hele 25 prosent, rett til tiltak som fremmer grønn omstilling. I tillegg legger EU bærekraftkriterier til grunn for alle tildelingene de gjør. Erna Solberg sa nylig i Politisk kvarter på P2 at den norske regjeringen overhodet ikke fokuserer på det samme. Hennes prioritet nummer én er å holde liv i arbeidsplasser. De grønne tiltakene kommer her hjemme som et tillegg, og er ment som et politisk insentiv for å fremme de andre satsingene regjeringen gjør for å utvikle framtidens næringsgrunnlag og kunnskapsutvikling.

Likevel: ting har forandret seg. Investorer begynner å stille krav til bedrifter om at de må levere på bærekraftsmålene for at de skal få finansiering. Fond som vil markedsføre seg som bærekraftige må selge seg ut av fossil energi og kjøpe seg inn i fornybar. Det er ikke nok å kvitte seg med minus, man må også skaffe seg pluss.

 

Å tenke sammen på tvers

Den unge Greta-generasjonen har en helt annen innovasjonskraft og forståelse for hvilke grep som må tas enn det vi voksne har. Men vi kan alle bidra gjennom å tenke  bærekraft og sirkularitet på tvers av sektorer i en verden som plutselig er blitt gjennomdigitalisert.

En slik tilnærming gir oss en sjanse til å takle ettervirkningene av koronakrisen og den pågående klimakrisen på en mer konstruktiv måte. Ingen steder er dette mer tydelig enn i vitenskapen.

Hvem vet hvilke oppfinnelser, hvilke nye jobber og hvilke nye løsninger som ser dagens lys de neste par årene?

Vitenskapelig samarbeid på tvers av grenser har gjort at arbeidet med å finne en vaksine går raskere enn noen gang før. Det pågår storskala datainnsamling på alle fagfelt i alle land. Hvem vet hvilke oppfinnelser, hvilke nye jobber og hvilke nye løsninger som ser dagens lys de neste par årene?

FNs 17 bærekraftsmål begynner også å bli noe de fleste  forholder seg til på et eller annet vis. På toppen av dette kommer nå EUs grønne giv, en så omfattende, konkret og nyskapende plan at vi om få år ikke vil huske hvordan det var den gang produsenter kunne lage ting som var ment å kastes etter en gangs bruk, eller da forbrukerne ikke hadde rett til å få det de kjøpte reparert. Vi står midt på et vippepunkt nå. Vi befinner oss midt i en historisk endring.

 

Er en bærekraftig verden mulig?

«Er en bærekraftig verden mulig?» spurte miljøaktivistene for over tjue  år siden. Små og store bedrifter, forskere, en god del politikere og investorer verden over har for lengst svart «ja». De har tatt tak og er i gang med å vri verden sakte i en retning som tar hensyn til både folk, planet og penger, den såkalte triple bunnlinjen.

Selskaper bygger forretningsmodellene sine på prinsippene for sirkulærøkonomi, og vekstidealet er i ferd med å omdefineres. Debatten er blitt mer nyansert og det folkelige engasjementet vokser.

Det er ikke den «gamle» verden vi vil gjenskape når krisen er over.

Vi er alle blitt ristet voldsomt denne våren. Ristet av en verdensomspennende krise som har gjort om på prioriteringene våre. Vi har følt omtanke med de berørte, og har kjent på at vi er små og sårbare. Og så har vi fått tenkt godt oss om.

Mange av oss har konkludert med at vi ikke vil tilbake til sånn som det var før. Det er ikke den «gamle» verden vi vil gjenskape når krisen er over. Nå når vi sakte får vi livene våre tilbake, er det en konkret mulighet for å rigge oss på nytt vi står overfor. Nettopp denne prosessen håper vi podkasten “På den andre siden” skal bidra til.

Hør første episode her: