På tå hev foran møte i Alaska

USAs nye utenriksminister Antony Blinken og president Joe Bidens nasjonale sikkerhetsrådgiver Jake Sullivan, var tydelige da de redegjorde for Representantenes hus om det kommende møtet mellom Biden-administrasjonen og Kina:

– Hvis de ikke har noe å skjule, så vis oss det. Vis det til hele verden, sa Blinken til utenrikskomiteen, ifølge Voice of America (VoA), den amerikanske regjeringens offisielle talerør. Blinken vil kreve at Kina lar internasjonale representanter komme inn i Xinjiang-regionen.

Møtet mellom USA og Kina holdes i Anchorage i Alaska torsdag 18. mars. I en uttalelse fra Det hvite hus heter det at det er viktig at det første møtet mellom USAs nye administrasjon og Kina holdes på amerikansk jord.

 

Sikkerhet, velstand, verdier

– Dette er en viktig anledning for oss til å skissere i meget klare ordelag de mange bekymringene vi har med Beijings handlinger og opptreden som utfordrer USAs og våre partnere og alliertes sikkerhet, velstand og verdier, tilføyde Blinken.

Hensikten er å unngå å havne i Donald Trumps rolle som elefant i et glasshus.

Det kinesiske kommunistpartiets politikk overfor uigurene er en av sakene USA vil ta opp. Andre spørsmål er situasjonen i Hongkong, der Kina i praksis har innført sitt eget partidiktatur og situasjonen i Sør-Kinahavet, der Kina gjør krav på 90 prosent og er i ferd med å legge området inn under kinesisk administrasjon. Den spente situasjonen i forholdet til Taiwan og grensen til India i Himalaya kan også bli lagt på bordet.

 

Ikke alene

I motsetning til forgjengeren Donald Trump, har Biden-administrasjonen før møtet med Kina hatt samtaler med de tre andre maktene i den såkalte Quad-en: Japan, Australia og India. Hensikten er å unngå å havne i Donald Trumps rolle som elefant i et glasshus og understreke samarbeid, ikke «America first», som mange betraktet som en ren gavepakke til Kina. Quad (Quadrilateral Security Forum) er imidlertid ingen militær allianse, så langt. Det er foreløpig heller ingen organisasjon med medlemskap, men betegnes som et «uformelt strategisk forum».

Det er vanskelig å se for seg at Kina vil gi etter på noe punkt USA vil ta opp. Både Xinjiang-regionen og Taiwan omtales av Kina som «hellig territorium», og Kina kommer helt sikkert til å anklage USA og Vesten for innblanding i Kinas «indre anliggender».

På kinesisk side møter utenriksminister Wang Yi, som nylig besøkte Norge og hadde samtaler med utenriksminister Ine Eriksen Søreide, og Yang Jiechi, direktør for kontoret til den sentrale kommisjonen for utenrikspolitikk. Av disse to betraktes Yang som den øverste autoriteten

 

Krever opprustning

To av Kinas øverste militære ledere kom under et møte i Den nasjonale folkekongressen i Beijing med krav om styrking av forsvarsutgiftene for å kunne forberede Kina på en mulig militær konfrontasjon med USA. Begge de to generalene er medlemmer av Kinas Sentrale militærkommisjon, som er øverste ledelse av det kinesiske forsvaret. Kommisjonen er et partiorgan og ledes normalt av kommunistpartiets generalsekretær, for tiden Xi Jinping.

Xi har lovet å gjøre Kina til en militærmakt i «verdensklasse» innen 2049.

Militærkommisjonens viseformann, general Xu Qiliang, sa i en tale at Kina måtte forberede seg på «en uunngåelig konflikt mellom den oppadstigende makten og den etablerte», meldte nyhetsbyrået Bloomberg 9. mars.

Kinas forsvarsminister, general Wei Fenghe, også medlem av kommisjonen, sa at gjensidige forsøk på innesperring og utbryting ville bli et hovedtrekk i det militære forholdet mellom Kina og USA de kommende årene.

 

Ustabilitet

Xi Jinping sa på det årlige møtet i nasjonalforsamlingen at Kinas sikkerhetssituasjon vil møte «relativt stor ustabilitet og uvisshet», ifølge den sentrale statlige TV-kanalen CCTV. Han skal ha oppfordret de militære til å koordinere prioriteringen av militær oppbygging og krigsforberedelser, og til å være forberedt på å møte forskjellige former for kompleksiteter og vanskeligheter når som helst.

Uttalelsene representerer en sjelden innrømmelse fra kinesisk side av det mange mener er en voksende fare for konfrontasjon mellom Kina og USA. Under et besøk i USA i 2015 sa Xi at sammenstøt mellom dem ikke var uunngåelig så lenge man unngikk strategiske feilberegninger. Han benektet også i samtaler med president Barack Obama at Kina hadde militære målsettinger i Sør-Kinahavet. Få måneder senere kunne amerikanske satellittbilder dokumentere at Kina hadde bygd rullebaner og hangarer flere steder.

Xi har lovet å gjøre Kina til en militærmakt i «verdensklasse» innen 2049, i stand til å vinne kriger på alle militære arenaer på kloden.

Ny maktbalanse

Få dager før Kinas generaler krevde mer penger i Beijing, oppfordret den amerikanske admiralen Philip Davidson Taiwans myndigheter til å investere mer i sitt eget  forsvar. Davidson er kommandant for USAs flåte i Stillehavet og Det indiske hav.

Kina tar sikte på å etablere en ny verdensorden der kinesiske særtrekk og kinesisk nasjonal makt er viktigere enn folkeretten.

USA oppfordrer Taiwan til å skaffe seg såkalte assymetriske våpen og teknologier som er i stand til å sette større og dyrere våpen ut av spill. Davidson deltok på en videokonferanse. Han sa blant annet at Kina vil kunne gå til angrep på Taiwan innen 2027, altså om seks år, og at Kina tar sikte på å endre maktbalansen i området.

«Kina tar sikte på å oppnå overlegenhet i militær kapasitet innen 2026», sa han. Han mente at når Kina kommer i denne posisjonen, vil de sannsynligvis velge å bruke militær makt for å endre maktbalansen i det vestlige Stillehavet. «Og jeg vil si at den forandringen i status quo kan bli permanent», tilføyde han.

Kina tar sikte på å etablere en ny verdensorden der kinesiske særtrekk og kinesisk nasjonal makt er viktigere enn folkeretten, ifølge admiralen. Han betegnet det som helt avgjørende for USA å kunne levere defensive våpen til Taiwan som kan avskrekke Kina fra å forsøke å invadere øya med 24 millioner innbyggere.