FOTO: Celine Lyse Augdal/Finansdepartementet

Pengebruken er riktig

Det mangler ikke på dommedagsprofetier om hvor dårlig det skal gå med oss alle, med våre 19 000 milliarder på bok.

Denne uken kom regjeringens forslag til statsbudsjett. Det er stort. Og som regjeringer før dem, bruker de mye penger. Kritikken fra opposisjon og en rekke kommentatorer er likevel ganske unison. De bruker for mye penger. Særlig oljepenger, som nå snart utgjør en fjerdedel av pengene på statsbudsjettet. «Vi begynner å bli veldig avhengige av disse pengene», kunne vi høre fra Høyre.

«Dette viser hvordan vi gradvis har blitt mer avhengige av oljepengene uten at det nødvendigvis har vært så tydelig», kunne vi lese hos NRK. Ikke vært så tydelig? Det har jo vært hele meningen fra start. Opprettelsen av oljefondet skulle sørge for en forsiktig overføring av en oljeformue under bakken, via verdens børser, til deg og meg her i lille Norge. Vi skulle ikke bruke alt på en gang, bare den forventede avkastningen over tid.

Tror man at politiet blir bedre på å løse kompleks kriminalitet dersom budsjettene deres kuttes?

Var ikke det både ganske heldig og klokt?  Vi har da skapt et godt samfunn.

Det er flere ting kritikerne glemmer i sin iver etter å ønske seg bort 19 000 milliarder kroner.

For det første: Den største utgiftsposten på budsjettet og den som vokster mest, er folketrygden. Mye takket være at vi blir eldre. Men det er jo penger som bli skattlagt og som går rett tilbake til folks lommebøker og forbruk inn i økonomien igjen.

Det samme kan vi si om milliardene som brukes på næringsstøtte. Og strømstøtte.

Hele Stortinget vil ruste forsvaret. Det blir ikke rare greiene dersom vi ikke skal bruke penger.

Og når vi bruker store penger på helse og utdanning, så er jo det også godt nytt for våre lommebøker – fordi det betyr at vi slipper å betale når jeg havner på sykehus, for utdanning som arbeidsgiverne nyter godt av, vi trenger ikke slutte å jobbe for å ta vare på barn eller gamle foreldre.

For det andre: Kritikerne peker også på en rekke uløste problemer Norge står overfor. Som økende kriminalitet. Tror man at politiet blir bedre på å løse kompleks kriminalitet dersom budsjettene deres kuttes?

Hele Stortinget vil ruste forsvaret. Det blir ikke rare greiene dersom vi ikke skal bruke penger.

Alle vil også ha flere i jobb. Det handler om utdanning og kompetanse, lærlingeplasser, og å holde høy etterspørsel i økonomien slik at det skapes jobber. Her har finanspolitikken er veldig viktig rolle, og det offentlige er både en stor arbeidsgiver og en aktør som kjøper mye varer og tjenester av næringslivet. Store offentlige kutt kan få svært negative ringvirkninger på økonomien på sikt, og motvirke ønsket om å få flere i jobb.

For andre land må Norge fremstå som noe absurd.

Hvordan blir bemanningen i barnehagene dersom de får mindre penger? Hvordan tror vi skolevegring og psykisk uhelse blant unge vil utvikle seg dersom det ikke finnes et hjelpeapparat? Hvordan skal vi møte eldrebølgen uten at det skal koste noe?

Klimakrisen og den grønne omstillingen løses ikke uten massive investeringer fra statlig hold. I en fersk rapport fra EU-kommisjonen konkluderes det med at EU-landene må låne disse pengene.

For det er alternativet.

For det tredje: Flere er også bekymret for hvordan pengebruken vil påvirke prisveksten og renta, og dermed negativt på folks lommebøker. Er det ett område regjeringen gjennom flere budsjetter har vært tydelige, så er det å bidra til at folks lommebøker er litt fullere. Gjennom å lavere skatt på inntekt, billigere eller gratis velferd som barnehager, SFO og tannhelse.

Nå lever vi godt på avkastningen av den formuen.

Prisveksten skyldes i all hovedsak sjokk i utlandet som har stabilisert seg, så nå er det valutakursen som er den største årsaken til det høye rentenivået. Jeg har til gode å se at noen titalls ekstra milliarder over statsbudsjettet påvirker inflasjon eller kronekursen i betydelig grad. Og renta virker fortsatt innstrammende på norsk økonomi.

For andre land må Norge fremstå som noe absurd. Å ha så mye penger som vi har og under demokratisk kontroll, er ingen andre land forunt. De fleste andre land har det mye tøffere enn oss. Og må enten kutte eller låne penger.

Det slipper vi.

Takket være enormt hell og en god dose klokskap, har vi bygget opp en finansiell formue som ikke likner grisen. Oljefondet er ingen forbannelse.

Nå lever vi godt på avkastningen av den formuen.

Men det virker det som at alle kritikerne har glemt.

Oljepengene har gjort det mulig for oss å skape et samfunn med høy velstand. Pengene har kommet oss alle til gode. Det er bra for oss, men det er også et veldig godt grunnlag for at de som kommer etter oss skal kunne leve gode liv. Vi har bygget god infrastruktur, levedyktige distrikter og velferd med gratis helsevesen i verdensklasse, gratis utdanning og et sikkerhetsnett som fanger oss opp når vi faller ut av arbeidslivet.

Alt dette koster jo penger.

Og hva er egentlig alternativet til å bruke oljepenger? At staten blir stadig rikere, uten at noen egentlig drar noe nytte av det.

Men det virker det som at alle kritikerne har glemt.