Polen velger president – men hvor langt til høyre?

Nå på søndag, den 28. juni, velger polakkene president, og det er stor spenning foran valget. Målingene viser at opposisjonen denne gangen har en sjanse til å vinne. Det kan bety begynnelsen på slutten for det høyrepopulistiske regimet som har gjort Polen til en versting i EU.

Presidentkandidatene plasserer seg ryddig på en skala fra venstre mot høyre. På venstre flanke er det glissent. Der er det bare én kandidat. På høyre side av skalaen er det trangere. Der kan velgerne plukke fritt mellom ulike konservative varianter. Det rikholdige tilbudet strekker seg fra relativt liberal konservatisme via populistisk nasjonalkonservatisme til det autoritære, men erke-liberalistiske ytre høyre.

Den sittende presidenten har sammenlignet opposisjonen med koronaviruset og sagt at viruset er mindre skadelig.

Den sittende presidenten Andrzej Duda kommer fra det nasjonalkonservative og høyrepopulistiske Rett- og Rettferdighetspartiet (PiS). Statsministeren kommer også fra dette partiet. Duda leder på alle målinger, men om han ikke får mer enn 50 prosent i første valgomgang, kan han risikere å tape i en andre omgang. Polske velgere er nemlig delt omtrent 50/50 i en pro-PiS- og anti-PiS-leir. De som er mot den uthulingen av rettsstaten og det spillet på autoritær og ultranasjonal retorikk som PiS bedriver, vil lett kunne samle seg om én kandidat fra «ikke-PiS».

Duda har heller ikke gjort seg mer spiselig for opposisjonen i løpet av valgkampen. Den sittende presidenten har sammenlignet opposisjonen med koronaviruset og sagt at viruset er mindre skadelig. De homoseksuelle har han omtalt som «ikke-mennesker». Lite presidentaktig, vil mange si. Innspurten av valgkampen tilbringer da også Duda på besøk hos Donald Trump.

 

Én mulig utfordrer

Sånn som meningsmålingene har utviklet seg, er det én kandidat som særlig peker seg ut til å kunne slå den sittende presidenten i en andre valgomgang. Han er borgermester i Warszawa og heter Rafał Trzaskowski. Han kommer fra Medborgerplattformen, som er partiet til den tidligere statsministeren og presidenten for EU-rådet, Donald Tusk.

Trzaskowski tilhører partiets liberale fløy. I løpet av valgkampen har han nedtonet det liberale for å trekke til seg velgere i PiS-segmentet. Selv om PiS og Medborgerplattformen ofte framstilles som hund og katt, ikke minst av dem selv, er det overlapp mellom de to konservative partiene. Det finner sted hyppige overganger av både politikere og velgere mellom dem.

Ytre høyre stiller med Krzysztof Bosak. Han kombinerer ultraliberalistisk økonomi med autoritær nasjonalisme.

Trzaskowski kan få konkurranse av den partiløse og relativt liberale Szymon Hołownia. Han tilhører den liberale fløyen i den polske, katolske kirken og er kjent som debattant og programleder i privat fjernsyn. Han satser på mange velgeres mistillit til partier og etablerte politikere. Også Hołownia har en viss mulighet til å slå Duda i andre valgomgang, skal man tro målingene.

Det er også en tredje sentrumsorientert, konservativ kandidat – Władysław Kosiniak-Kamysz fra bondepartiet PSL. Han er godt posisjonert til å trekke velgere fra PiS. Det skyldes at partiet hans kjenner landsbygda, der mange polakker fremdeles bor. Ikke minst gjelder det tradisjonelle PiS-velgere.

 

Venstresiden flopper

Ytre høyre stiller med Krzysztof Bosak. Han kombinerer ultraliberalistisk økonomi med autoritær nasjonalisme. Bosak er den eneste motstanderen av polsk EU-medlemskap blant kandidatene. Han ligger an til å få rundt sju prosents oppslutning.

Venstresiden startet friskt i valgkampen, men har floppet. Deres kandidat, Robert Biedroń, ligger nå helt nede på to-tallet på målingene. Han har støtte fra tre nokså ulike sosialdemokratiske partier, som gikk sammen og stilte på samme liste ved valget til nasjonalforsamling i fjor.

Et helt annen type parti er Razem (Sammen). De er unge, friske og radikale, og de er inspirert av spanske Unidas Podemos.

Det største, eldste og best organiserte av disse partiene er Demokratisk venstreforbund (SLD). De er sterkest representert blant folk med familiebakgrunn i det gamle styringsapparatet fra kommunisttida. Det gjør at SLD ikke er noe arbeiderparti.

Et helt annen type parti er Razem (Sammen). De er unge, friske og radikale, og de er inspirert av spanske Unidas Podemos. De ville opprinnelig ikke ha noe med SLD å gjøre, men en rekke begredelige valgresultater for venstrepartiene gjorde at de beit i det sure eplet og søkte samarbeid. SLD har da også blitt mer sosialdemokratisk i det siste etter at de i sin tid i regjering innførte flat skatt og inviterte CIA til å anlegge hemmelige fengsler i Polen.

 

Når ikke ut til vanlige folk

Biedrońs eget parti heter Wiosna (Våren). De vektlegger livsstilspørsmål og vil begrense Kirkens politiske makt. Biedroń er den eneste kandidaten til venstre for sentrum, men ligger bare an til å få et sted mellom to og fem prosent av stemmene. Venstrealliansen som støtter ham har mellom ti og femten prosents oppslutning på målingene, og det nivået lå Biedroń også på i starten av valgkampen. Hvordan er det mulig at han gjør det så dårlig nå?

Biedroń framstår som en moderne og likandes kar, ingen politikerpamp. Han har erfaring som borgermester i den lille provinsbyen Słupsk og har vært opptatt av å nå ut til de lagene av befolkningen som vanligvis ikke er mest mottakelig for hans kulturliberale standpunkter. Biedroń har likevel ikke lyktes med å nå ut til vanlige folk. Venstresiden sliter på det punktet. En av grunnene skyldes sosial klasse.

Når venstresiden frontes av etterkommerne etter dem arbeiderne i sin tid sloss mot, kombinert med en gjeng utpreget venstreintellektuelle, blir det vanskelig å nå fram.

Det var opprørske arbeidere som målbar krav om sosial rettferdighet og utjevning under kommunistdiktaturet som varte fra 1948 til 1989. PiS har klart å slå mynt på denne arven. Det gjør de verbalt, men også håndgripelig med konkret velferdspolitikk. Både barnetrygden og minstelønna har for eksempel blitt satt opp med PiS ved makten. Når venstresiden frontes av etterkommerne etter dem arbeiderne i sin tid sloss mot, kombinert med en gjeng utpreget venstreintellektuelle, blir det vanskelig å nå fram.

Men så kunne vel venstresiden satse på unge velgere i byene? Ja, ved valget til nasjonalforsamling i fjor lyktes de med det. Men i år ser det ut som om denne velgergruppa samler seg om Trzaskowski og Hołownia, og det allerede i første valgomgang. De vil ha PiS ut av presidentpalasset og støtter den kandidaten som ligger best an til å vinne.