Politiet diskriminerer ved rusbeslag av førerkort

I Norge kan man miste førerkortet om politiet har skjellig grunn til å tro at man misbruker rusmidler. Alkohol og andre rusmidler skal vurderes på samme grunnlag, men i praksis straffes brukere av ulovlige rusmidler hardere. Enkelte dømmes også for å kjøre ruspåvirket flere dager etter bruk.

Politiets skjønnsvurderinger har vært kritisert, og fagekspertene er uenige om de gjeldende grenseverdiene. En høyesterettsdom fra 2021 åpner også for at enkelte av sjåførene kan få erstatning.

Politiets ruspolitiske aktivisme bør derfor opphøre før det er for sent.

I 1936 innførte Norge en fast promillegrense for alkohol i Veitrafikkloven som det første landet i verden. Fra februar 2012 innførte Stortinget også faste konsentrasjonsgrenser for andre stoffer enn alkohol. Men politiet har møtt kritikk for at brukere av ulovlige rusmidler får sine førerkort rutinemessig inndratt, siden dette også skjer for de som bruker rusmidler svært sjelden og aldri har vært anklaget for kjøring i beruset tilstand.

For rusbruk har politiet to lovmessige grunnlag for å frata nordmenn førerkort. Det ene gjelder saker der sjåfører har et nivå av rusmidler i kroppen som overskrider de fastsatte grenseverdiene, det andre skjer i form av en skjønnsmessig vurdering fra politiets side. På begge grunnlag har brukere av ulovlige rusmidler vært utsatt for urettmessig behandling.

Cannabis er det ulovlige rusmiddelet som oftest er representert i straffesaker om narkotika. Nordmenns bruk av cannabis er utbredt og minker ikke. Blodprøver politiet tar av trafikanter sendes alle til analyse ved Oslo universitetssykehus (OUS). 2021 var det første året der cannabis (THC) var rusmiddelet som ble funnet i de fleste av prøvene – også flere enn alkohol.

Cannabis kan spores i kroppen lenge etter bruk, men målte blodverdier av THC betyr ikke nødvendigvis at føreren var ruspåvirket. Slik lovverket tolkes i dag er det høy sannsynlighet for at norske domstoler dømmer ikke-ruspåvirkede cannabisbrukere for å kjøre bil i aktiv rus.

Psykologer har taushetsplikt, men om en pasient ikke oppfyller de helsemessige kravene til førerkort inntrer meldeplikten.

Grenseverdiene for THC har vært uendret siden de ble foreslått i 2010. I følge seniorforsker Ole Røgeberg anses ordninger med faste grenseverdier i veitrafikken som uvitenskapelige og lite hensiktsmessige i nyere faglitteratur. Grensene er så lave at sjåfører med blodverdier over de laveste norske grenseverdiene anses som «klinisk edru».

Den norske grensen for THC-konsentrasjon i blod er satt til 1.3 nanogram (ng) THC per ml. I 2016 anslo en ekspertgruppe grensen for trafikkfarlige THC-verdier for å være rundt 5-7 ng, og en mer konservativ studie anslo denne til 3,8 ng. Ny forskning har fastslått at kjøreferdigheter kan være svekket i inntil 8 timer etter røyking av cannabis, men i Norge har sakkyndige uttalt at ruspåvirkningen kan vare i dagevis, og opp til 1–2 uker.

Politiet kan også frata borgere førerkortet med henvisning til Veitrafikklovens § 34. Paragrafen kan benyttes selv om ikke bilføreren har kjørt i ruspåvirket tilstand. Føreretten kan tilbakekalles for personer som ikke er “edruelige” eller har vandel som gjør at de anses uskikket til å føre motorvogn. Vurderingene har vært veldig strenge.

I 2015 fikk en kvinne fra Hordaland sitt førerkort beslaglagt etter å ha fortalt psykologen sin at hun hadde røyket cannabis. Hun hadde aldri kjørt i beruset tilstand.

Psykologer har taushetsplikt, men om en pasient ikke oppfyller de helsemessige kravene til førerkort inntrer meldeplikten. Det er opp til behandlerne å vurdere om rusbruken gjør at pasienten ikke er i stand til å “kjøre på trafikksikker måte”, siden lovverket ikke spesifiserer hvilken bruk dette gjelder.

I følge Politidirektoratets (POD) Sissel Hammer har ikke politiet anledning til å skille mellom lovlige og ulovlige rusmidler i edruelighetsvurderinger. Likevel har politiansatte fremhevet betydningen av at cannabis er ulovlig. Jussprofessor Hans Fredrik Marthinussen ved Universitetet i Bergen har anklaget politiet for å bryte loven når loven brukes for å ta førerkortet fra personer som innrømmer sporadisk cannabisbruk. Paragrafen skal ikke brukes som en tilleggsstraff – kun luke ut bilførere som vil være farlige i trafikken.

Per i dag er det et strategisk uklokt valg for brukere å være ærlige om egen rusbruk.

Uttalelser fra politiet viser at lovverket brukes nettopp slik, ofte i kombinasjon med knallharde aksjoner mot cannabisbrukere. I 2014 aksjonerte politiet i Ringsaker mot 16 personer fra regionen, som ble oppsøkt hjemme og på sine arbeidsplasser. I forbindelse med aksjonen kom lensmann Terje Krogstad med følgende kommentar:

“Kommer vi over folk som jevnlig misbruker narkotika har vi hjemmel for å ta fra dem førerkortet. Det har vi gjort i flere tilfeller i Ringsaker. Dette virker som et effektivt ris bak speilet i enkelte miljøer.”

Sitatet vitner om at politiet bruker Vegtrafikklovens bestemmelse som en tilleggsstraff.

Politidirektoratet er øverste klageinstans for brukere som har mistet førerkortet slik, men POD gjør sjelden om på vedtak i russaker. Av 103 klager på slike vedtak fant Sivilombudet at hele 98 av dem ble opprettholdt. Avd. direktør Kristin Kvigne forsvarte praksisen i 2017 og avviste anklagene om tilleggsstraff ved å hevde at det ikke er snakk om straff i det hele tatt:

“Å frata noen føreretten på grunn av manglende edruelighet er ikke en straff. Det er et forebyggende tiltak.”

En dom fra Høyesterett i 2021 viser at politiet har tolket lovverket for strengt. Domstolen ga medhold til en 25 år gammel mann som fikk førerkortet tilbake.

Mannen hadde innrømmet å cannabisbruk et par ganger i måneden, og POD argumenterte for kravet til edruelighet ikke var oppfylt etter at det ble funnet cannabis i mannens bil og bolig. Da det ble klart at Høyesterett ikke støttet vurderingen, uttalte seksjonssjef Sissel Hammen at POD vil justere politiets praksis i tråd med dommen. Likevel er det lite som tyder på at praksisen er endret.

Marthinussen mener praksisen vitner om at Politidirektoratet bedriver politisk arbeid:

“Skal man frata noen førerkortet som ledd i forebygging av rusmiddelbruk, er det Stortinget som må beslutte det, ikke politiet.”

I følge jusprofessor Jan Fridthjof Bernt er det åpenbart at politiets praksis har ligget “utenfor rammen for det loven tillater”. Bernt mener at avgjørelsen kan få stor betydning for eldre saker, og at spørsmål om erstatning kan reises om ugyldige vedtak har ført til tapt inntekt.

Per i dag er det et strategisk uklokt valg for brukere å være ærlige om egen rusbruk.

Dagens praksis svekker befolkningens tillit til politiet i likhet med NNPF-saken, en tillit etaten er avhengig av for å kunne utføre sitt samfunnsoppdrag. På to år har Politiet rast fra 1. til 10. plass på IPSOS omdømmemåling av offentlige etater.

Etatens ruspolitiske aktivisme bør derfor opphøre før det er for sent.