Mediene er opptatt av maktkamper i Arbeiderpartiet. Men det er Høyre som sliter tyngst om dagen.
Det er vanskelig å forstå i øyeblikket det skjer at det er i ferd med å rakne for en organisasjon, det være seg en bedrift, et fotballag – eller et politisk parti.
Erna Solberg har flere problemer.
Det fattes en rekke mer eller mindre velfunderte avgjørelser – en leder får sparken, man satser på å få enda noen gode år ut av den aldrende stjerna, en fillesak blir blåst utover alle proporsjoner – og plutselig har man mistet retningen.
Samholdet sprekker. Med ett er det murring og fraksjonering der det før fantes håp og tro.
I fotballen heter det å miste garderoben. I politikken har det gjerne vært Arbeiderpartiet under ledelse av Jonas Gahr Støre som har gitt slike som meg mye å skrive om. Det spørs om vi snart også vil fortelle historien om da det glapp for Erna Solbergs Høyre. Og peke på sensommeren og høsten 2024.
Det skjedde mot viljen til Stavanger Høyre.
Erna Solberg har flere problemer. Det mest påtrengende er selvsagt kaoset i Stavanger Høyre. Høyre-ordfører Sissel Knutsen Hegdal ble for ivrig med partikortet under valgkampen i fjor, og brukte i overkant av 50.000 valgkampkroner på seg selv, sine venner og familien. Saken er pinlig, men regningen ble gjort opp, og lokalt pekte man på dårlige rutiner som formildende.
Saken kunne ha stanset der, men slik ble det ikke. Høyre har nemlig en fersk historie av tvilsom moral, dundrende inhabilitet og ansvarspulverisering – helt på toppen, på Statsministerens kontor.
Aksjeskandalen rundt Erna Solberg og hennes ektemann gjør at Høyre har behov for å vise at det ikke er rom for mer tvilsom pengebruk og urent trav i partiet. Derfor grep hovedkontoret i Oslo inn i rotet i Stavanger. Erna Solberg har brukt store ord om saken, og partiet har oversendt alle relevante dokumenter til politiet. Det skjedde mot viljen til Stavanger Høyre.
I forlengelsen har de skapt politisk kaos.
Ordfører Knutsen Hegdal, som først fredag ettermiddag bekreftet at hun kommer til å søke om fritak fra ordførervervet, mer enn et halvt døgn etter at hun meldte seg ut av Høyre, opplever seg truet og presset av sentralledelsen i partiet.
Bystyregruppa til Stavanger Høyre sto lenge last og brast med henne, men torsdag kveld ble det fattet et enstemmig vedtak om at Knutsen Hegdal burde stå ved sin avgjørelse om å trekke seg som ordfører. Leder av bystyregruppa avviste ikke at det var et resultat av press fra sentralt hold på Politisk kvarter fredag morgen.
Dermed lar det seg argumentere for at vi har havnet her: På grunn av aksjeskandalen til ekteparet Finnes Solberg har Høyres ledelse i Oslo grepet inn i lokaldemokratiet i Stavanger og bidratt til å avsette en demokratisk valgt ordfører.
Dette skjer mot et bakteppe av stadig synkende oppslutning for Høyre.
I forlengelsen har de skapt politisk kaos. Borgerlig side hadde ett mandat overvekt i bystyret i Stavanger. Det flertallet forsvant i det øyeblikket Knutsen Hegdal meldte seg ut av Høyre torsdag kveld. Det oser ikke styringsfart og stabilitet av et parti som setter Norges fjerde største by i en slik posisjon.
Det heter at det gjør vondt når knopper brister, når unge krefter slår seg fram og det gamle må vike. Det kan sannelig gjøre ganske vondt når gamle krefter nekter å tre til side også. Når Erna Solberg og Høyre savner seg selv så mye i statsministerstolen og regjering at alt annet underordnes dette ene målet: Å få tilbake stjerna Erna, Norges statsminister.
Høyre har gjort mer enn å ofre en ordfører de siste ukene. Partiet har lagt fram et utkast til partiprogram for neste stortingsperiode. Her er det grep som lavere eller null formuesskatt og kutting av fagforeningsfradraget – eller mer av det samme, som det også heter. Det er påstander om ny kurs og utfordringer som må løses, men programforslaget oppsummeres trolig best som «husker du hvor fint det var da Erna styrte landet?».
Slik kan Høyre kanskje få nødvendig ro til å finne veier ut av mørket.
Eller som Snorre Valen oppsummerer i Morgenbladet: «Høyre må være det første partiet i norsk politisk historie som oppnår full regjeringsslitasje før de har inntatt regjeringskontorene».
Dette skjer mot et bakteppe av stadig synkende oppslutning for Høyre. Parademarsjen mot regjeringskontorene var lagt for to år siden, da Høyre ble målt til 30 prosent og enda mer. Nå går det gradvis tyngre for hver måned.
Ingenting er ennå tapt for Høyre, det er fortsatt landets største parti på snittet av målingene, men det er lite trolig at gamle ideer og samme gamle løsninger vil snu den noe dempede stemningen. Det er ikke sikkert at den folkelige Erna Solberg vil være like populær internt – eller for velgerne – om motgang og nedgang blir tidens tegn.
Plutselig kan det skje at Sylvi Listhaug blir stjerna på borgerlig side, mens Erna bare er Erna.
Høyres gradvise nedgang og tomgang burde vært den store historien om den politiske høsten 2024. Dette er den muligheten Arbeiderpartiet har ventet på, og kunne ha brukt til å komme seg ovenpå.
Men mye kan tyde på at det er store problemer innad i Høyre.
Men det moderne Arbeiderpartiet er det moderne Arbeiderpartiet, og klarer selvsagt å skrive seg inn i dramaet. Det handler, som vanlig, mye om Trond Giskes være eller ikke være i Trøndelag, men også størrelser som statsråd Karianne Tung og tidligere statsråd Ingvild Kjerkol bidrar til å skvise enda litt mer konflikt ut av nominasjonsprosessen i Midt-Norge.
Situasjonen i Oslo synes også som skapt for å ta oppmerksomhet bort fra historien om en gryende krise i Høyre. Mange tunge navn i Arbeiderpartiet skal slåss om hovedstadens stadig færre trygge plasser på Stortinget. Det samme skjer i Bergen og omland. Kniver kvesses og partifeller står klare til å falle hverandre i ryggen. Mediene står klare til å rykke ut til hvert minste nes der nominasjonen er i spill.
Slik kan Høyre kanskje få nødvendig ro til å finne veier ut av mørket. Foreløpig er det få signaler på at partiet griper den livlinen. Det pøses heller på med gamle sanger om igjen.
Det kan være vanskelig å forstå i øyeblikket det skjer. Men mye kan tyde på at det er store problemer innad i Høyre. Og utad.
Kommentarer