Putins sensur i koronaens tid

Det er et tegn i tiden. I koronaens tid er det meste mulig, for ingen bryr seg om annet enn viruset nå. Det er én grunn til at Russlands to næringslivsaviser samtidig er angrepet av et annet virus: Sensur-viruset.

Avisene Vedemosti og Kommersant er Russlands to finansaviser. De er respekterte, ment for den økonomiske og politiske eliten, kjent for sin etterrettelighet og edruelighet. Fordi nedslagsfeltet har vært begrenset, og fordi kresne lesere vegrer seg for å bli servert propagandistisk nonsens, har de vært unntatt fra Putin-statens krav til å marsjere i takt.

I pestens tid blir gode råd dyre.

Inntil nå. Denne uka ble det kjent at Vedemostis nye radaktør Andrej Shmarov, som fikk jobben i mars, har forbudt sine journalister å skrive kritisk om president Putins grunnlovsendringer. Grunnlovsendringenes viktigste poeng er at de tillater Putin å stille til valg i 2024, et valg han ifølge den gamle grunnloven ville vært forhindret fra å delta i. Grunnlovsendringene gjør det mulig for Putin å sitte til 2036, og skulle etter planen godkjennes i en folkeavstemning i april, som nå er utsatt på grunn av korona-krisa.

I pestens tid blir gode råd dyre. For selv om Kreml for lengst har tatt politisk kontroll over alle nasjonale TV-kanaler og de største avisene, så har de to næringslivsavisene, radiostasjonen Ekko Moskva og den lille systemkritiske avisa Novaja Gazeta, fått lov til å eksistere. Mest av alt har de vært fikenblad for redaksjonell frihet og uavhengighet, som regimet gjerne viser fram ved festlige anledninger. Men nå er selv fikenbladet under angrep.

 

Usikkert utfall

Problemet er at ingen vet når en folkeavstemning vil la seg gjennomføre, og om den forventede høye oppslutningen om grunnlovsendringene lenger vil la seg realisere når det skjer. For hvem vet hvor politisk dette viruset blir, etter snart fire ukers nedstenging av landet, og et offisielt dødstall (fra fredag) på 665, men med få tegn til at spredningen har kommet under kontroll?

Hvor mange flere uker med tvungen ferie uten lønn for de aller fleste vil det bli? Hvor mange døde, og hvor mye nød og fattigdom vil ha spredd seg da? Og hvordan vil dette påvirke Putins popularitet, og oppslutningen om en grunnlovsendring som i realiteten er en meningsmåling om presidenten?

Det er sivil ulydighet på høyt nivå, men etter alt å dømme til liten nytte.

Man kan si mye rart om Putin-staten, men én ting er sikkert: Den etterlever i alle spørsmål om sin egen overlevelse et føre-var-prinsipp. Derfor er kritikk av Putins grunnlovsendringer nå forbudt også i kvalitetsavisa Vedemosti.

Samtidig har den nye redaktøren lagt ned forbud mot å referere nyheter fra det uavhengige meningsmålingsinstituttet Levada. Instituttet har gjennom mange år bidratt med viktig informasjon om Russland og russernes liv, og så langt har det fått lov til å eksistere, selv om det er tvunget av myndighetene til å presentere seg i offentligheten med den kalkulert belastende merkelappen «fremmed agent».

 

Journalistene protesterer

Torsdag dukket det faktisk opp en leder i Vedemosti som kritiserte den nye sjefredaktørens beslutninger. Det er sivil ulydighet på høyt nivå, men etter alt å dømme til liten nytte. I Putins tid har makta fått det som den har villet i samtlige konflikter med medier som har forsøkt å hegne om sin uavhengighet.

Samtidig er det også turbulent i den andre næringslivsavisa Kommersant. Den konflikten handler om en artikkel fra midten av april om anonyme kilder som sa at den mektigste kvinnen i russisk politikk, Valentina Matvienko, er på vei bort fra sin stilling som sjef for nasjonalforsamlingens overhus, for der å bli erstattet av en mann fra etterretningen.

Tall på smittede kinesere som vender hjem fra Sibir i Øst-Russland er skyhøye.

De to journalistene bak artikkelen ble tvunget til å si opp sine jobber etter publiseringen. Det førte til at politisk redaktør, og hele politisk redaksjon, med ti medarbeidere, også sa opp i protest.

Trolig er det frykten for folkets dom i koronaens tid som er utgangspunktet for særlig den viktigste av disse konfliktene, den som gjelder Vedemosti. Avisa Vedemosti har et redaksjonelt samarbeid med meningsmålingsinstituttet Levada, og har fått publisere deres funn først. Nettopp Levada, med sine meningsmålinger, kan bli en stor utfordring for makta i koronaens tid.

 

De mørke tallene

Samtidig er det noe mystisk ved korona-utbruddet i Russland som ganske sikkert bekymrer myndighetene. Tall på smittede kinesere som vender hjem fra Sibir i Øst-Russland er skyhøye. For to uker siden landet det et fly i Shanghai fra Sibir med hele 51 smittede ombord. Samtidig er de offisielle smitte-tallene i Øst-Sibir lave.

Bare 351 er offisielt smittet i Khabarovsk fylke, og 220 i Primorskij fylke, med storbyen Vladivostok. Fra disse fylkene kom det altså et fly til Kina hvor minst hver fjerde passasjer var smittet. Hvor store er da mørketallene?

Kampen om virkeligheten blir tøffere i pestens tid. Dette spillet kjenner vi nå.

Det er dette – bokstavelig talt de mørke tallene – myndighetene i Moskva frykter. Det er dette som får Putin til gang på gang å minne om at det verste når det gjelder viruset ligger foran russerne. Og det er dette som får myndighetene til å smelle igjen døra til medier som inntil nå har vært både interessante og uavhengige, selv om de har hatt et marginalt gjennomslag i det store publikumet.

Saken er den at også kampen om virkeligheten blir tøffere i pestens tid. Dette spillet kjenner vi nå. Og altså ikke bare fra Donald Trumps hardt prøvde land, Amerikas forenklede stater.