Rettssikkerhet kun for rike

“Jeg følte jeg måtte gi avkall på datteren min” sa ‘Maria’ da hun innså at forbrukslånet ikke lenger kunne betale for advokat. I likhet med kreftsyke Mari Ween som akkurat hadde litt for mye penger på BSU kontoen til å få rett til gratis advokat, hadde Maria litt for høy inntekt til å kunne kreve fri rettshjelp. På spill stod retten til barn og inntekt for to kvinner i sine livs verste situasjoner.

De færreste av oss bruker tid i hverdagen på å tenke på forsikringene våre. Men når uhellet først er ute, priser vi oss lykkelige over dem. Fri rettshjelp skal være en av samfunnets forsikringer slik at alle kan gjøre krav på sine rettigheter. Under åtte år med høyresiden neglisjerte de å betale denne forsikringen og med det råtnet ordningen på rot.

Blir du utsatt for rasisme eller seksuell trakassering på jobb så står du helt alene i domstolen om du ikke har råd til en advokat.

Det skal ikke være slik at rikinger får gå til sak om gjerder i strandsonen på fellesskapets regning. Men heller ikke skal noen tvinges til å ta opp forbrukslån for å føre sak om sine rettigheter. Da må fri rettshjelpssystemet følge livssituasjonene til de det er til for å hjelpe, som “Maria” og Mari.

Da stortinget vedtok rettshjelploven var fri rettshjelp en ordning som skulle sikre at alle personer skal få nødvendig juridisk bistand, uavhengig av den enkeltes økonomi. Siden rettshjelploven ble vedtatt i 1980 har stadig færre fått gratis rettshjelp. I tolv lange år, fra 2009 til 2021, sto inntektsgrensen fast på 246 000 kroner. I samme periode økte den norske gjennomsnittslønnen fra 420 000 kroner til nesten 610 000 kroner.

Med en inntektsgrense på stedet hvil, en gjennomsnittlig lønnsvekst, og prisveksten i samfunnet for øvrig, ble ikke bærebjelken vedlikeholdt. Det medførte at unge uføre var for rike ifølge rettstaten Norge for rettshjelp. Det er slått store sprekker i den norske rettshjelpen.

I dag er arbeidsliv, likestilling -og diskrimineringssaker ikke en del av fri rettshjelpsloven.

I 2021 hadde vi en rettshjelpsordning som kun dekket ni prosent av befolkningen. I naboland som Danmark og Sverige kan over 40 prosent av befolkningen få fri rettshjelp. Å være dårligst i Skandinavia på rettssikkerhet for dem som har minst er ikke noe vi skal være fornøyd med.

Derfor har SV sikret renovering av rettshjelpsystemet gjennom to budsjettforlik med regjeringen. I 2022 økte inntektsgrensen for single til 320 000 kroner og par til 490 000 kroner. I år økte inntektsgrensen for å få innvilget fri rettshjelp til 350 000 kroner for enslige, og 540 000 kroner for par. Formuesgrensen ble også økt til 150 000 kr for både enslige og par etter å ha stått stille siden 1980. Disse økningene står i sterk kontrast til høyresiden som ikke økte inntektsgrensen en eneste gang mens de satt med makten. Gjennom budsjettforhandlingene har vi tatt igjen hele etterslepet siden 2009 og sikret en reel økning over det.

Tar du en sak til retten må du være beredt på en regning på flere hundre tusen.

SV har lenge vært opptatt av at ordningen skal utvides til flere områder og sørget i første budsjettavtale for å innføre gratis rettshjelp til barn som berøres i utvisningssaker. I tillegg sørget vi for at det skal komme et forslag til en helt ny rettshjelpslov i løpet av våren 2023.

Behovet for en ny lov handler både om å endre beregningsmåten for hvem som får fri rettshjelp slik at flere kan dekkes av ordningen. En ny lov handler også om virkeområdet til loven. I dag er områder som arbeidsliv, likestilling -og diskrimineringssaker ikke en del av fri rettshjelpsloven. Det betyr at dersom du blir utsatt for rasisme eller seksuell trakassering på jobb så står du helt alene i domstolen om du ikke har råd til en advokat som gjerne tar et par tusenlapper i timen.

I dag er ikke tilgangen til domstolene lik for alle. Domstolene har i stor grad blitt et tvisteløsningsorgan for rike folk. Medianverdien for sakskostnader for tingrettene i 2022 var om lag 175 000 kroner. Det betyr at tar du en sak til retten må du være beredt på en regning på flere hundre tusen. Det er ikke holdbart. Derfor trenger vi en å styrke rettshjelpsordningen. En ordning som sikrer at folk får den hjelpen de har krav på.

Forbrukslån skal ikke være svaret for å hevde sin rett.