Rødhette-doktrinen

Høyresidas forskjellspolitikk serveres i en eventyrlig innpakning.

“Bestemor, hvorfor har du så store ører og øyne. Og så digre hender”, spurte lille Rødhette. “Det er fordi jeg skal se og høre deg bedre. Og de store hendene – de er for at jeg skal kunne klemme deg bedre”, svarte ulven.

Det er et svar Rødhette burde være fornøyd med, og ikke tillegge ulven i bestemors nattkjole andre motiver.

Hva ville så ha skjedd om vi hadde droppet all form for omfordeling?

Dette er den logikken høyresiden serverer for tiden, i debatten om de raskt økende forskjellene i Norge. Selv om konsekvensene av ulvens handlinger etter hvert viste seg å innebære gnafsing av både eldre kvinner og småpiker med nistekurv, kan man ikke på det grunnlaget trekke ulvens motiver i tvil, mener man tydeligvis. Spising av rødhetter kan jo være en uheldig konsekvens av klemming som gikk over styr?

Høyreleder Erna Solberg er forurettet over at Jonas Gahr Støre på Arbeiderpartiets landsmøte konstaterte at Fremskrittspartiet og Høyre bevisst øker forskjellene. Høyre hadde jo de beste intensjoner, kunne Solberg fortelle. Civita har fulgt opp. Der i gården mener man å kunne bevise at Høyre er for mindre forskjeller – fordi Høyre en rekke ganger har skrevet og sagt det. Når man ikke tar høyrepartienes ord for god fisk, er det intet mindre enn “det absolutte lavmål”.

Undersøkelsen viser også at 54% synes dagens skattenivå er passe.

Det er i denne forbindelse artig å se på forslaget til nytt partiprogram for Fremskrittspartiet. I det programmet som gjelder i dag, skriver man rett ut at skattesystemet bør legges om. Mer flat skatt og bort med den progressive beskatningen. Det er den enkeltes innsats som skal avgjøre lønna og etterpå er det “ikke en offentlig oppgave å utjevne lønnsforskjeller som naturlig oppstår i arbeidsmarkedet.[1]“.

I det nye utkastet til program som skal behandles på Frps landsmøte, er forslaget til politikk det samme. Men begrunnelsen for politikken – om at det ikke er en offentlig oppgave å utjevne forskjeller – er pussig nok tatt bort. Hva ville så ha skjedd om vi hadde droppet all form for omfordeling, og lot ulikhetene være slik de er før skatt og offentlige overføringer?

Det såkalte Fordelingsutvalget gir en pekepinn – det har vist at ulikhetene minsker med om lag 30 prosent gjennom de offentlige overføringene. Den progressive personbeskatningen minsker forskjellene med om lag 10–12 pst. [2] En full gjennomføring av Fremskrittspartiets prinsipper vil altså øke ulikheten i Norge dramatisk. Men nå vil de ikke lenger fortelle at det er meningen. Det er lett å skjønne hvorfor.

Det er ikke noe rop i befolkningen om skattekutt.

En undersøkelse fra YouGov, på oppdrag fra tankesmien Agenda, viser at det er et stort flertall som mener at omfordeling er viktig. Hele 88% svarte at det var viktig eller svært viktig å bekjempe økende ulikhet. Det er dermed ingen vinnersak å fortelle velgerne at den politikken man fører vil gi større forskjeller. Undersøkelsen viser også at 54% synes dagens skattenivå er passe. Hele 10% synes vi burde skatte mer.

Det er ikke noe rop i befolkningen om skattekutt. Forskning fra Senter for skatteforskning ved Norges Handelshøyskole viser at viljen til å la de rikeste yte mer, stiger dramatisk når informasjon om de faktiske ulikhetene blir gjort tilgjengelig.

Åtte år med høyrepolitikk i Sverige ga skyhøy arbeidsløshet.

Det blir derfor opp til blant annet Arbeiderpartiet å peke på at høyresidens hovedgrep i politikken gir økte forskjeller. Store skattekutt til de rikeste, innstramminger i de offentlige ytelsene og dårligere regulering av arbeidslivet – det er samme medisin som skrives ut av høyrepartiene. Enten vi snakker om Høyres søsterparti i USA, republikanerne, Toryene i Storbritannia eller Moderaterna i vårt naboland Sverige. Åtte år med høyrepolitikk i Sverige ga skyhøy arbeidsløshet og de raskest voksende forskjeller i hele den vestlige verden, viser tall fra OECD.

Da er det ingen grov beskyldning å anta at Høyre i Norge godt vet hva de gjør når de fører den samme politikken her. Snarere tvert i mot. Det vil være en fornærmelse mot alle smarte og oppegående folk i Fremskrittspartiet og Høyre dersom man tror at de ikke aner hva de driver med. Og velgerne i Norge tror ikke på politiske eventyrfortelinger.

(Denne teksten ble opprinnelig publisert i papirutgaven av Klassekampen, 2. mai 2017)