–Det er ikke så nøye med meg, men ungene og barnebarna fortjener bedre

Drosjesjåførene har gode tider i Glasgow, trass i ekstra el-Porscher som transporterer øvre sjikt av COP-26-delegater. De fleste topplederne har reist, men kommer tilbake mot slutten av toppmøtet.

Sjåføren Douglas har lagt merke til Biden og hans lette steg opp og ned flytrapper. – Prøver å framstå som ung, han. Prins Charles snublet, sier han og humrer. Men tenk på David Attenborough, han er jo minst ti år eldre, så du da han skulle tale på åpningen? Ja, lett i stegene, han, sier jeg. – Han er veldig intelligent. Han forstår seg på planeten, sier Douglas. Vi er enige om at Attenborough bør styre planeten ut av uføret.

Vi er enige om at Attenborough bør styre planeten ut av uføret.

Tross virus og reiserestriksjoner er COP26 det største klimatoppmøtet noensinne, med rundt 40 000 deltakere inne i selve maurtuen. I Paris 2015 var det vel 30 000. Toppmøtet den gangen pågikk kort tid etter terrorangrepene, der 130 mennesker ble drept. Blomstene utenfor konsertlokalet Bataclan var ennå ikke visne. Ingen fikk demonstrere. Klimaaktivistene protesterte med å stille et par tusen sko på Place de la Republique og dannet de en menneskekjede fra Republique helt til Nation-plassen, strengt politibevoktet.

Nå er det tusener av politistyrker her fra hele Skottland, sier Douglas. Vi lar oss lett overbevise ved å lytte til helikoptrenes vingeslag eller kikke ut av vinduet. Hvis andre byer er underbemannet, kan kriminelle kose seg der, mener han. Lørdag greide verken værgudene eller andre å hindre en gigant-demonstrasjon uten «episoder». Arrangørene sier 100 000 marsjerte.

Vi slipper ut av maurtuen, det er blitt kveld. Douglas håper COP-en vil lykkes. – Men her har du alle disse lederne… De kommer i sine privatfly, blir et par dager og drar sin vei. Hvis de får noe til, så er det fantastisk, men hvis ikke … De er noen store hyklere. Det er ikke så nøye med meg, men ungene og barnebarna fortjener bedre.

– Men her har du alle disse lederne… De kommer i sine privatfly, blir et par dager og drar sin vei.

Barnebarna er riktignok ikke kommet ennå, men Douglas mener det ikke trenger drøye så lenge, to av ungene har passert tjue. – Klart vi trenger gjøre noe! Han er usikker på hvor fort det vil gå med omstilling til el-biler i UK. Det er for få ladestasjoner. Når han skal kjøre 40 mil for å besøke avkommet i London, blir det vanskelig. Hybrid hadde vært fint, men de er dyre. Og det fins ikke subsidier.

Rundt oss raser blitzkrigen på Guy Fawkes-dagen. Fawkes (1570–1606), ledet katolske opprørere i et forsøk på å sprenge det britiske parlamentet gjennom det som er blitt kalt «the gunpowder plot». De ville ramme kong James, som var protestant og sette den tredje arvefølgen, Elizabeth, på tronen i stedet. Fawkes’ komplott ble oppdaget av kongen før han rakk å tenne lunten til batteriet av kruttønner. Han ble arrestert, torturert og tilsto. Da han skulle til galgen, falt han og brakk nakken, slik unngikk han å bli halshogget.

I Glasgow feirer de kruttplottet med fyrverkeri og knall, samt at de brenner Fawkes-dukker.

Douglas ønsker oss lykke til. Han sier alle forberedelsene til COP-en har gjort Glasgow-folk mer klimabevisste.

I vårt midlertidige Glasgow-hjem venter Douglas Stuarts roman Shuggie Bain. Shuggies far er, som Douglas, taxisjåfør, en hardt arbeidende mann som bedrar sin kone etter alle kunstens regler mens hun langsomt drikker seg fra sans og samling og blir prisgitt ungenes omsorg. I likhet med Guy Fawkes, er det også her et katolsk-protestantisk bakteppe. Det er dessuten en roman om hvordan arbeidsledighet og nød fornedrer folk i fattigstrøket rundt en nedlagt kullgruve.

Han sier alle forberedelsene til COP-en har gjort Glasgow-folk mer klimabevisste.

Neste dag lytter vi til fagforeningsfolk som satser på allianser med klimabevegelsen. – I går marsjerte jeg og datteren min med klimaaktivister og fagforeningsfolk fra store deler av verden, sier Stuart Fairweather, representant for den skotske demokratiske venstrebevegelsen. Håpet ligger i slike allianser, sier Rozanne Foyer, skotsk LO-leder, og resten av podiet nikker.

De har sjåføren Douglas på laget.

Teksten ble først publisert på Forfatternes klimaaksjon, og er den første i en serie tekster om klimatoppmøtet i Glasgow fra Elisabeth Eide.