Selvfølgelig skal man ikke bli «Sveits-rik» av å drive barnehage

Da jeg var liten, hadde jeg en rosa genser med bilde av et barn på. Det kan hende jeg husker feil, men jeg innbiller meg at barnet hadde en hammer og en planke i hendene. Under bildet sto det «Bygg flere barnehager!». Dette var på 80-tallet, da bare en fjerdedel hadde barnehageplass og barnehageprisene var høye.

Da mitt første barn krabbet inn i barnehagen 30 år senere, hadde mye forandret seg. Nå går ni av ti barn i barnehage – og fra neste høst av er en barnehageplass billigere enn noensinne. Halvparten av barna går i private barnehager.

Barnehagene i de store kommersielle konsernene har lavere bemanning og høyere overskudd enn andre typer barnehager.

I år er det 20 år siden barnehageforliket. Da fikk vi full barnehagedekning og makspris i barnehagene. Det var SV og Frp som sto bak forliket, og private barnehager spilte en viktig rolle. Siden den gang har det blitt færre ideelle og flere kommersielle barnehager. De store barnehagekjedene har gjort sitt inntog.

Barnehage har blitt god butikk.

Andre leser også: Highway to kommersialisering.

Tidligere denne uka sendte regjeringen ut et forslag til endring i barnehageloven ut på høring. Forslaget er en del av regjeringens barnehagestrategi. Der står det blant annet at barnehager ikke skal være «et investeringsobjekt for kommersielle interesser», og at det ikke skal være «attraktivt» for kommersielle konserner å drive offentlig finansierte velferdstjenester.

Hvis du noen ganger sliter med å se forskjell på Høyre og Arbeiderpartiet, så les den setningen en gang til. Spørsmålet om kommersiell drift av velferdstjenester som det offentlige betaler for er en viktig skillelinje mellom høyre- og venstresiden – slik lokalvalgkampen nå i høst viste.

Det er ingen tvil om at de har gjort gode penger på barnehagevirksomheten.

Regjeringen kommer derfor med en rekke forslag som skal gjøre det vanskeligere å bruke barnehagetilskuddet fra det offentlige på andre ting enn å drive barnehage. «Barnehager skal for eksempel ikke kjøpe inn dyre firmabiler eller hytter for ansatte, slik enkelte tilsynssaker har vist», skriver regjeringen i en pressemelding.

Barnehagene i de store kommersielle konsernene har lavere bemanning og høyere overskudd enn andre typer barnehager. Det er ikke nødvendigvis selve driften som gjør det mulig å tjene mer penger på barnehager enn på børsen. I stedet er det for eksempel salg av eiendom og tjenester som fører skattepenger og foreldrebetaling ut av barnehagen og ned i lommene på eierne. En rapport fra Telemarksforskning viser at det er dyrere for barnehagene å leie bygg enn å eie dem selv.

Eierne av Fus-barnehagene tjente 4,58 milliarder kroner da de solgte barnehageeiendommer til det svenske eiendomsselskapet SBB. Forretningsideen til SBB er å eie bygg som de leier ut til det offentlige.

Forskning viser også at når kommunene bruker mer penger på barnehage, øker også fortjenesten hos de kommersielle barnehagekjedene.

Grunnleggerne av barnehagekjeden Læringsverkstedet solgte 138 eiendommer til SBB for 4,25 milliarder kroner. Et par år senere flyttet de til Sveits, mens de ansatte streiket for bedre pensjon. Ekteparet selv benektet at Sveits-flyttingen hadde noe med lavere skatt å gjøre. Men det er ingen tvil om at de har gjort gode penger på barnehagevirksomheten.

«Når et bygg er godkjent som barnehage, vil det alltid være en barnehage. Det kommer ikke til å åpne opp andre i konkurranse, fordi alt er støttet av myndighetene, og 80 prosent av kostnadene dekkes av myndighetene.» Det sier direktøren i Whitehelm Capital, et australsk investeringsfond som eier en rekke barnehagebygg.

Les også: Tulletall om billige barnehager.

Omtrent 800 millioner kroner går årlig til husleie til utenlandske selskaper, etter at barnehagekonsernene har solgt unna eiendommer bygget med offentlig støtte. De kommersielle barnehagene bruker mer penger på husleie enn de ideelle, for eksempel.

Det er langt flere som ønsker færre kommersielle barnehager, enn det er som ønsker flere.

Forskning viser også at når kommunene bruker mer penger på barnehage, øker også fortjenesten hos de kommersielle barnehagekjedene.

Til sist er det verdt å nevne at det ikke er noen stor iver hos befolkningen for kommersielle barnehager. Det er langt flere som ønsker færre kommersielle barnehager, enn det er som ønsker flere. En generell trend er at folk ønsker mindre privatisering av helse- og velferdstjenester nå enn før. Derfor bør regjeringens forslag tas godt imot. Et av de viktigste kriteriene for valg av barnehage, er beliggenhet. Derfor bør alle foreldre være trygge på at alle penger som føres inn i barnehagen, kommer barna til nytte.

Barnehager er til for barna. Ikke for at noen skal tjene seg rike.