Sint som en Erdogan

Forholdet mellom Tyrkia og Hellas har ofte vært konfliktfylt, men det er lenge siden det har vært så ampert som nå. For et par uker siden advarte president Erdogan om at «vi kan komme plutselig en natt», som vanskelig kan betraktes som noe annet enn en trussel.

Trusselen skyldes at Tyrkia og Erdogan mener grekerne har militarisert og ulovlig okkupert greske øyer som ligger tett på det tyrkiske fastlandet, som for eksempel Kastellorizo. Øya ligger bare to kilometer utenfor sørkysten av Tyrkia. Forklaringen på at Erdogan har trappet opp retorikken i det siste, blir imidlertid tilskrevet det faktum at det er valg neste år, samt at Tyrkia samme år kan feire 100 år som selvstendig republikk. Begge deler plausible teorier. Men ytterligere en faktor bidrar til at naboskapet skurrer grassat akkurat nå, nemlig at det denne høsten er 100 år siden den gresk-tyrkiske krigen sluttet.

Erdogan stikker kniven inn der det gjør mest vondt, på det vondeste tidspunktet.

Krigen startet i kjølvannet av første verdenskrig. Hellas var på seierherrenes side, Tyrkia på taperlaget. Dermed så Hellas, med britenes velsignelse, sitt snitt til å gjenerobre byer som historisk har vært dominert av ortodokse, som Izmir/Smyrna på vestkysten. Grekerne lykkes. I tre år. Men så slo tyrkerne tilbake og drev dem ut av landet, på ganske brutalt vis. Nederlaget og tapene gjør fortsatt vondt for mange grekere, spesielt etterkommere av familier som ble fordrevet fra sitt hjemland. Rundt hver tredje greker i dag stammer opprinnelig fra Tyrkia. Så denne høsten er avisene daglig viet mollstemte reportasjer om det grekerne kaller «den store katastrofen».

Dette vet Erdogan, og derfor har han brukt nærmest hver eneste tale den siste tiden til å minne Hellas på at de tapte for hundre år siden. Det var i en slik tale nylig han brukte ordlyden «vi kan komme plutselig en natt». Talen ble holdt i en by ved Svartehavet, men han snakket til grekerne. «Hei Hellas – se på historien. Hvis du fortsetter, vil du betale en veldig dyr pris», sa han, og føyde til: «Vi har bare ett ord å si til Hellas: Ikke glem Izmir».

I nyere gresk historisk bevissthet er Izmir/Smyrna nesten like symbolsk viktig som Konstantinopel/Istanbul. Titusener ble drept, flere hundre tusen flyktet, fra en brann som ødela mesteparten av havnebyen. Foreldrene til Mikis Theodorakis, den greske nasjonalkomponisten som døde i fjor, flyktet fra denne brannen i en liten båt for hundre år siden. Erdogan stikker kniven inn der det gjør mest vondt, på det vondeste tidspunktet – og vrir kniven rundt.

Kjærlighet overvinner enhver valgkamp.

Tyrkere flest er ikke like makabre. I en fersk undersøkelse svarer 64 prosent av tyrkerne at de ikke betrakter grekerne som fiender. Selv blant egne partifeller finner ikke presidenten støtte for sin harske retorikk. Over halvparten av tyrkerne er overbevist om at Erdogan bare hisser på seg nabolandet fordi det er valgkamp. Tallene er oppsiktsvekkende i lys av hvor rabiat Erdogan har vært i ordbruken over lengre tid.

Mens Athen og Ankara hytter med nevene og forbereder seg til valg i henholdsvis juni og juli neste år, går livet ufortrødent videre i Egeerhavet og det østlige Middelhavet. Den greske avisa Kathimerini besøkte tidligere i september den greske øya Kastellorizo. Alle de spurte kunne bekrefte at det påståtte fiendskapet ikke eksisterer på øya – det er skapt av politikerne og pressen. Avisa treffer blant annet kjæresteparet Gogo og Kerem, som møttes på øya sommeren 2019 og forelsket seg – til tross for språkbarrierer. Gogo er gresk, Kerem er tyrkisk – ingen av dem særlig gode i engelsk. Kjærlighet overvinner enhver valgkamp.

Til tross for at tyrkerne ikke kjøper Erdogans krigsretorikk, har historien vist at han vinner velgere når han får dagsorden til å handle om sikkerhet, enten fiendene er syrere, amerikanere eller kurdere. De fire siste månedene har partiet AKPs oppslutning økt fra 25 til 29 prosent, og det i en tid der tyrkere flest sliter med å få endende til å møtes på grunn av landets skakkjørte økonomi.

Eller presidenten kan bli mer desperat framover mot valget, hvis han ser han taper.

Økningen skyldes at Erdogan ikke lenger henvender seg til opposisjonsvelgere – han vil styrke grunnfjellet, det vil si appellere til de mest konservative og nasjonalistisk innstilte tyrkerne. Likevel ligger han an til å gå på et forsmedelig nederlag neste sommer. Derfor er det flere pessimistisk anlagte eksperter som spekulerer i at Erdogan vil tvinge fram en krise med Hellas for å kunne utsette valget og erklære unntakstilstand.

Krig er foreløpig mest usannsynlig. I Hellas følger de ordtaket «Når tyrkerne snakker om fred, blir det krig», mens tyrkerne kjører klassikeren «Hvis du vil ha fred, forbered deg på krig». Men alt kan skje. Tyrkiske og greske jagerfly sneier hverandre i luften flere ganger daglig – det kan skje en ulykke, som tvinger fram en åpen konflikt. Eller presidenten kan bli mer desperat framover mot valget, hvis han ser han taper. For omverdenen er det uansett blitt veldig åpenbart denne høsten at Tyrkias problem ikke er Hellas, men Erdogan.

(Teksten er også publisert i Dagsavisen, 26/9-22.)