FOTO: NTB Scanpix/AP Photo/Emrah Gurel

Slik ser flyktningkrisen ut fra Hellas

Det som står på spill er intet mindre enn troverdigheten til det greske forsvaret når Tyrkia bruker tredjepersoner til å krenke gresk suverenitet og greske grenser.

Situasjonen med flyktninger som presser på for å krysse den gresk-tyrkiske grensen, inneholder både gamle og nye elementer. Først de gamle: I 2015 toppet situasjonen seg da omtrent en million mennesker krysset grensen og tok seg videre nordover via den såkalte Balkan-korridoren. Avtalen mellom EU og Tyrkia i 2016 for å stoppe «strømmen», brakte umiddelbare resultat, men innebar ikke noe løsning. Tyrkia er vert for 3-4 millioner flyktninger som de har vanskeligheter med å håndtere. Det har skapt en situasjon som tærer på tålmodigheten til store deler av befolkningen. Etter en midlertidig stopp i 2016 begynte det på nytt å sive inn flyktninger på de greske øyene og i de siste månedene har det tatt seg kraftig opp.

Situasjonen som har oppstått siden lørdag, er imidlertid en ny fase i forholdet mellom Tyrkia og EU som skiller seg vesentlig fra tidligere.

Hellas har ikke kapasitet til å håndtere problemene og selv om man kan spore sympati for flyktningene, er det mange områder som har blitt hardt prøvd på grunn av sin geografiske posisjon. Eldre folk er engstelig for hva som kan skje og frykter økt kriminalitet. Venstresiden understreker at vi ikke må glemme den menneskelige dimensjon. Andre ser på det som et spørsmål om å forsvare grensene mot Tyrkia.

Den etter hvert beryktede Moria-leiren på Lesvos har en kapasitet på 3.000, men huser for tiden nærmere 20.000 og flere strømmer på. Mitsotakis-regjeringen, som kom til makten i juli 2019, har inntatt en hardere linje og forsøker å sende signaler til de som potensielt vil forsøke å ta seg over til Hellas at de ikke vil bli vel mottatt.

En av tiltakene er byggingen av nye lukkede leirer på øyene som skal håndtere de ankomne uten at de kommer i kontakt med lokalbefolkningen. Dette har delvis blitt oppfattet som om fastlands-Hellas forsøker fraskrive seg sin del av byrden og flere lokale grupper sto bak kraftige sammenstøt på Lesvos i ukene før den siste krisen med Tyrkia. Det nylige angrepet på norske frivillige på Lesvos skal sees i denne sammenheng, siden det har kommet mye negativ og unyansert propaganda rettet mot utenlandske NGO-er.

Situasjonen som har oppstått siden lørdag, er imidlertid en ny fase i forholdet mellom Tyrkia og EU som skiller seg vesentlig fra tidligere. Det er grunn til å spørre hvor fremsynt EU var i sin politiske håndtering av flyktningkrisen i 2016 da de bestemte seg for å «løse» den via en hestehandel med Erdogan. Nå virker det som om Erdogan mener han kan påtvinge EU en ny hestehandel med flyktninger som brekkstang. Han har truet med intet mindre enn en invasjon ved å sende millioner av flyktninger til Europa.

En overskrift i den greske avisen Liberal meddelte: De er ikke flyktninger eller illegale innvandrere, de er inntrengere.

Det vi har vært vitne til de siste dagene og som blir gjengitt kontinuerlig i all greske nyhetsmedier, kan kort oppsummeres som følger:

Tyrkia satt ut et rykte før helgen om at grensen ville være åpen i 72 timer og de som ville videre til Europa måtte komme seg av gårde. Tyrkiske myndigheter bidro også på forskjellig vis med å organisere frakten av folk slik at det samlet seg store mengder ved grenseovergangen til Hellas (Pazarkule/Kastanies) utenfor Edirne. Målet deres var Nord-Europa, først og fremst Tyskland. I denne fasen bestod sammensetningen av de som ville over grensen stort sett av yngre menn fra Afghanistan, Pakistan og Somalia. Noen hadde til og med blitt løslatt fra fengsel og sendt til grensen.

Greske journalister dekket begivenheten fra begge sider av grensen og de fleste som ville over grensen, snakket tyrkisk. Dette viser at de hadde lengre opphold i Tyrkia bak seg. Jeg krysset selv grenseovergangen Pazarkule/Kastanies da jeg var på en konferanse i Edirne i september. Man skal krysse en forholdsvis smal korridor på noen hundre meter for å komme fra det ene grensekontrollpunktet til det andre. Her forsøkte de unge mennene å presse seg igjennom og ble stoppet av gresk opprørspoliti som kastet tåregass. De unge mennene kastet stein, brennende trestykker, metallbiter og tåregass.

I noen tilfeller kan det ha vært greske tåregasspatroner som ble kastet tilbake, men også tåregasspatroner av tyrkisk opprinnelse ble vist på gresk fjernsyn. I løpet av 24 timer fra klokka seks om morgenen lørdag, forhindret gresk politi og hær 9 972 personer fra å ta seg over grensen, mens 73 som lykkes ble satt i arrest. Det foregikk sammenstøt hele natten.

Siden har disse tallene blitt mangedoblet. CNN-Türk kunne fortelle at migrantene «stormet» grensen. En overskrift i den greske avisen Liberal meddelte: De er ikke flyktninger eller illegale innvandrere, de er inntrengere.

Erdogan har lenge drevet et høyt spill, delvis for det hjemlige galleriet, men situasjonen er nå så tilspisset på mange fronter at det fort kan rakne for ham.

Ellers ble det hevdet at de unge mennene ble hjulpet av det tyrkiske militære til å kutte hull i gjerder og piggtrådsperringer. Størstedelen av fastlandsgrensen mellom Hellas og Tyrkia utgjøres av elven Evros/Meriç/Maritsa og her ble de unge mennene ledet til steder som skulle gi størst mulighet for å komme seg over på den andre siden.

En annen side er propagandakrigen som pågår. Det hevdes at noen videoer brukt av Tyrkia for å vise gresk brutalitet, var gamle videoer fra den ungarske grense i 2016. Etter hvert flyttet presset seg over til øyene der det nå er mest kvinner og barn som blir sendt. Det hevdes at gummibåtene blir eskortert av tyrkisk kystvakt til de kommer over i greske farvann. For at de ikke skal bli forhindret fra å dra videre, punkterer de gummibåtene når andre fartøy nærmer seg, etter råd fra menneskesmuglerne, slik at man påtvinger en redningsaksjon.

Noe av diskusjonene etter de siste begivenhetene går på eventuelle brudd på flyktningkonvensjonen fra 1951 og andre internasjonale avtaler. Her er det mye som kunne vært skrevet, men det er klart at det som kommer i første rekke for Hellas i denne omgangen, er de sikkerhetmessige aspekter av saken. Det som står på spill er intet mindre enn troverdigheten til det greske forsvaret når Tyrkia bruker tredjepersoner til å krenke gresk suverenitet og greske grenser. Politiske kommentarer mener at Erdogan nå spiller flyktningtrusselen som sitt siste kort etter han er havnet i en blindvei i Syria og problemene på hjemmebane tårner seg opp.

Erdogan har lenge drevet et høyt spill, delvis for det hjemlige galleriet, men situasjonen er nå så tilspisset på mange fronter at det fort kan rakne for ham.

Det er for tidlig å si hvilke konsekvenser dette kan få.