Fem store tendenser ved det amerikanske valget som også vil prege norsk politikk fram mot stortingsvalget neste høst.
Det er nå gått ei drøy uke siden Donald Trump ble valgt til USAs neste president.
USA er ulikt de fleste andre land, men det er noen tendenser fra det amerikanske valget som ganske sikkert vil prege den norske valgkampen også.
Her er fem av de viktigste:
1. Privatøkonomien er blitt dårligere etter pandemien
– Elektrisitet, vann, mat og husleie. Alt er blitt dyrere, sier den 74 år gamle Mary Chastain til New York Times når hun skal forklare hvorfor hun stemte på Trump.
Veldig mange amerikanere har fått dårligere råd de fire årene Joe Biden har vært president, og slik er det i veldig mange andre land også. Prisene har steget mer enn lønningene og pensjonene, og folk stemmer derfor på andre partier enn de som styrer.
Dette er overførbart til Norge.
De fleste kommentatorer har framholdt folks privatøkonomi som den viktigste enkeltfaktoren som vippet valget i Trumps retning.
Under pandemien ble det meste stengt ned, og både flertallet av folk og bedrifter fikk dårligere råd. Etter pandemien var det mangel på varer, noe som førte til at prisene steg kraftig og ukontrollert. Landene har tatt sterke grep, både med renteøkninger og lagt til rette for økt aktivitet og flere jobber. Økonomien er på tur opp igjen, men foreløpig er det makroøkonomene og bedriftene som merker det best.
Demokratene snakket mye i valgkampen om at økonomien går godt og at folk får bedre råd. Problemet er bare at lønnsmottakerne ikke merker dette ennå, selv om det går mot en liten reallønnsøkning i USA i år.
Dette betyr at valgkamper i større grad må rette seg inn mot enkeltpersoner enn mot de personene som en del av en større gruppe.
Dette er overførbart til Norge. Bedriftene går godt, særlig eksportbedriftene som nyter godt av den svake kronekursen. Og det blir trolig den største reallønnsøkningen for arbeidsfolk her i landet på 10 år.
Støre-regjeringen har fortalt folk i hele år at privatøkonomien skal bli bedre. Nå ser det ut til at den får rett. Trolig vil gjennomsnittsnordmannen få økt kjøpekrafta med rundt 3 prosent i 2024.
Foreløpig er dette noe man først og fremst kan lese ut av økonomenes regneark. Det er først når lønnsmottakerne merker i butikken at de kan handle litt mer enn i fjor at den forbedrede privatøkonomien kan veksles inn i stemmer.
2. Velgerne stemmer ikke som grupper lenger
Det demokratiske partiet har historisk vært et oppsamlingssted for en rekke grupper, blant annet fagorganiserte, andre arbeidsfolk og innvandrere med latinsk og afrikansk bakgrunn.
Demokratene har trodd at denne utviklingen ville sikre dem flertall i valg etter valg. De har blant annet vært sikre på at Texas snart skulle bli demokratisk, på grunn av all innvandringen fra sør og tilflyttingen av liberale fra California. Dette har vist seg helt feilslått.
Det virker å være en tydelig tendens at folk stemmer som enkeltpersoner, ikke lenger som del av en gruppe. Dette ser man også i mange andre land.
Vi ser også lignende tendenser på meningsmålingene i Norge et knapt år før valget.
Fagorganiserte stemmer på flere ulike partier, innvandringsgrupper stemmer på ulike partier i takt med at de blir integrert i sitt nye land og tradisjonelle særinteressepartier som Senterpartiet og Kristelig Folkeparti kan ikke lenger være sikre på at bønder og kristenfolk vil stemme på dem i flokk.
Dette betyr at valgkamper i større grad må rette seg inn mot enkeltpersoner enn mot de personene som en del av en større gruppe. Som igjen betyr at det blir vanskeligere å drive valgkamp med ett likt budskap.
Partiene må bruke flere ulike budskap som treffer ulike folk innenfor samme gruppe.
3. Election Change 2024
2024 er et historisk stort valgår. Halvparten av verdens innbyggere går eller har gått til valg i år.
USA-valget føyer seg inn i rekken av valg der de sittende regjeringene har måttet gå av. I land etter land har folk stemt fram ulike opposisjonsalternativer.
Dette vil folk ha.
I USA-valget var forskjellen i oppslutning mellom sittende parti og utfordreren mye mindre enn i andre land. Frankrike og Storbritannia er eksempler på land der det styrende partiet tapte med stor margin.
Vi ser også lignende tendenser på meningsmålingene i Norge et knapt år før valget. Ikke bare gjør regjeringspartiene det svakt, men det er protestpartiet lengst til høyre som flyr høyest om dagen.
Sylvi Listhaug leder partiet som på flere målinger er landets største.
4. Det går en nasjonalistisk bølge over Vesten
Donald Trump har holdt fast på sitt slagord helt siden 2016: «Make America great again». Nedleggelse av industri og utflytting av arbeidsplasser skal erstattes av tollmurer, selvforsyning og nye industrieventyr, er budskapet fra den nyvalgte presidenten.
Dette vil folk ha. Både nostalgien ved å ha egen industri, men ikke minst gjenreising av langsiktige innenlands arbeidsplasser som de siste tiårene er flyttet til lavkostland.
I land etter land er dette et budskap som treffer. Også i Norge er det økt polarisering mellom de som ønsker internasjonalt samarbeid (først og fremst med EU) og de som ønsker å trekke Norge ut av EU-samarbeidet og blant annet prioritere billig energi til egen industri og eksportere produkter gjennom andre handelsavtaler enn EØS-avtalen.
En viktig årsak til Trumps seier var hans lovnader om en betydelig strengere innvandringspolitikk.
Med Trumps seier er det sådd tvil om NATOs framtid, og da peker mange på at EU må ta større ansvar for Europas sikkerhet. Litt avhengig av hvilken linje Trump legger seg på, så kan dette øke temperaturen i den norske EU-debatten.
For første gang på lenge er det nå minst ett parti som går til valg i 2025 med programfestet ønske om at Norge skal bli medlem av EU.
Og på LO-kongressen i mai blir det som alltid spenning og diskusjon om hva som blir den vedtatte formuleringen om EØS-avtalen.
5. Kriger påvirker ikke valg – flukt og folkevandringer avgjør valg
Verden er mer usikker enn på svært mange år, og de barbariske krigene i Ukraina og på Gaza koster daglig en rekke menneskeliv. I tillegg er det en konstant strøm av flyktninger fra Afrika i retning Europa.
Verken i USA eller i særlig mange andre land påvirker kriger og kriser utenlands de nasjonale valgene.
En viktig årsak til Trumps seier var hans lovnader om en betydelig strengere innvandringspolitikk. Det er brukt veldig sterke ord i den amerikanske valgkampen, og vi ser også i Europa at partiene lengst til høyre vokser på blant annet innvandringsmotstand.
Ungarns høyreorienterte statsminister Viktor Orban er Donald Trumps fremste allierte i Europa, og han var blant de første til å gratulere Trump med seieren. Flere av de innvandringskritiske partiene i Europa har nå tilsynelatende fått økt selvtillit med Trumps seier.
Verken i USA eller i særlig mange andre land påvirker kriger og kriser utenlands de nasjonale valgene. Men mennesker på flukt skaper situasjoner og politisk diskusjon som partiene til høyre tjener på. Dette er en viktig grunn til at Fremskrittspartiets gjør det så sterkt på målingene nå et knapt år før valget.
Folk vil ha trygghet
Utfordringene står altså i kø for regjeringspartiene og de andre på rødgrønn side, ti måneder før det norske stortingsvalget. Om de skal sikre flertall igjen, må de håndtere de store utfordringene ovenfor på en måte gir folk trygghet og framtidstro. Både når det gjelder privatøkonomi, arbeidsplasser og sikkerhetspolitikk.
Kommentarer