Valgresultatet i Spania kan bety enda dypere splittelse og hardere fronter i spansk politikk.
Spanias framtid som helhetlig stat står på spill. Det mener i alle fall høyresiden som ved valget sist søndag klarte å skremme mange av sine velgere opp av sofaen nettopp med frykten for katalansk separatisme. Dermed gikk situasjonen for det regjerende sosialistpartiet PSOE fra vondt til verre når det gjelder muligheten for å styre landet stabilt.
Spanias sittende statsminister Pedro Sanchez utlyste nyvalget i håp om å styrke sitt mandat. Men PSOE mistet oppslutning i valget, og det er like vanskelig å danne flertall for venstresiden som før. Samtidig ble ytre høyre-partiet Vox valgets store vinner og ble landets tredje største.
Men Katalonia-krisen, som har dominert nyhetsbildet i et par år, var bare én av grunnene til at høyresiden våknet. Det andre var den symbolsk tunge oppgravingen av avdøde diktator Francisco Franco nå i oktober.
Sittende statsminister Pedro Sanchez var advart: Vekker du beistet fra borgerkrigen, risikerer du å mobilisere høyresiden. Men Sanchez tenkte at det ville gi ham medvind i valget å holde et viktig løfte – et løfte om som var gitt til familiene til borgerkrigens mange uskyldige drapsofre. Deres kjære skulle ikke lenger måtte ha sin siste hvile sammen med despoten som fikk dem torturert og drept.
Mange av dem støtter hvordan Franco og hans diktatur fra 1936-1975 holdt Spanias regioner nede med hard hånd.
Felles for de to – ny runde med gatekamper fra separatistene i Katalonia og fjerningen av Franco fra æres-gravplassen i «De falnes dal» – er altså at de har fått Spanias lenge sovende ytre høyre side til å våkne igjen.
De flokket seg om det nye partiet Vox, og om konservative PP. Mange av dem støtter hvordan Franco og hans diktatur fra 1936-1975 holdt Spanias regioner nede med hard hånd. Og det var høyrepartiet Partido Popular som gjennom sin konfronterende linje nå på 2000-tallet har bidratt aller mest til den fastlåste situasjonen. Riktignok sammen med en katalansk separatistbevegelse på kant med grunnloven.
På sin side har PSOE og statsminister Sanchez blitt beskyldt for å være for myk overfor de som «truer den nasjonale enhet i Spania». Men faktum er at han kun har vært åpen for dialog om mer økonomisk selvstyre innenfor den spanske stat.
Og nå – med et elendig valg bak seg, må Sanchez kompromisse med andre som vil gi katalanerne enda mer.
En kilevink fra høyre gir et skritt til venstre
Unidas Podemos, venstrepartiet som ligner norsk SV, er nemlig tilhengere av å tillate en folkeavstemning i Katalonia om løsrivelse. Det var en av grunnene til at sosialdemokratene ikke ville gå i regjeringskoalisjon med dem i sommer, og som utløste nyvalget. Nå er Sanchez og Iglesias, som begge gjorde dårlige valg, tvunget sammen.
Dermed er de som ønsket en tyskinspirert storkoalisjon i Spania for å løse det nasjonale problemet, blitt grundig skuffet. Det kan bety enda dypere splittelse og hardere fronter i spansk politikk.
Pedro Sanchez rager høyt på listene over «hotte» statsledere.
Men det at PSOE har funnet sammen i koalisjon med Podemos, kan styrke inntrykket av venstresiden i Spania. De står nær hverandre i mange velferds- og økonomiske spørsmål. Hvis de lykkes med å få en «en progressiv allianse», som Sanchez kaller det, til å levere politikk til kaos-trøtte spanjoler, kan det gi dem styringstillegg. Og det trengs litt luft under vingene, for statsministerens personlige profil har hatt sine svakheter. I alle fall til nå.
Hvor langt holder et pent ansikt?
Pedro Sanchez rager høyt på listene over «hotte» statsledere. 47 åringen fra Madrid kalles «Mr. Handsome» og har dyttet Canadas Trudeau ned fra flere lister over verdens kjekkeste statsministre. Men Sanchez´ karriere i PSOE er ikke like pen. Han ble kastet etter et fornedrende valgnederlag i 2016. Da ble hans utseende har faktisk blitt brukt mot ham. Da han lot seg avbilde i et moteblad, mente anonyme parti-kilder at det var «dumt og upassende» og viste «manglende dybde». Men Sanchez kom kraftig tilbake. Etter å ha kjørt i bil i ett år rundt i landet for å samle støtte ble han valgt på ny året etter. Og da korrupsjonsskandalen rammet de konservative og tidligere statsminister Rajoy for fullt i 2018, rykket Sanchez til topps: Han ble da den 7. siden statsminister i Spania siden diktaturet falt.
Siden den gang har han hatt store styringsproblemer. Han har både vært avhengig av støtte fra rekke regionale småpartier og at andre større partier slipper regjeringen hans fram ved å stemme blankt. Lykkes han ikke denne gangen heller, kan dommen over Sanchez bli hard.
Næringslivet advarer allerede mot grepene arbeiderpartiet foreslår.
Det er trolig 3 ting som vil avgjøre skjebnen han. 1) at han får til en levedyktig regjering, 2) at det blir ro og dialog i Katalonia slik han har lovet, og 3) at han leverer på det sosiale programmet til PSOE.
For blant PSOEs viktigste valgløfter er å styrke pensjonistene og de lavtlønnedes kjøpekraft og å rydde i arbeidslivet slik at arbeidsfolk får mer innflytelse og beskyttelse.Det store ukjente er om spansk økonomi fortsetter å vokse slik at det er penger å fordele til slike gode formål. Næringslivet advarer allerede mot grepene arbeiderpartiet foreslår.
Men tilbakegangen til tross, Spania har bedt om mer Sanchez og PSOE. Det blir spennende å se hvordan han leverer.
Kommentarer