Sosialdemokratisk begeistring

Et ønske om å bryte blokkdelingen gjorde de svenske sosialdemokratene for utydelige og pregløse. Nå retter sossarna ryggen. Kampen for å bevare den svenske modellen skal løfte det en gang så dominerende partiet opp fra de nedre deler av 20-talet på meningsmålingene.

Riksdagsvalget i 2014 ga et mildt sagt uklart mandat fra folket. Hverken de borgerlige partiene i den såkalte Alliansen eller de tre rødgrønne partiene fikk flertall, og Sverigedemokratene (SD) ble sittende på vippen. I forkant av valget hadde imidlertid alle partiene unntatt SD lovet at man ikke skulle gi høyrepopulistene avgjørende innflytelse på hvilken regjering man fikk. Siden den rødgrønne blokken ble større enn Alliansen, dannet Stefan Löfven regjering sammen med Miljøpartiet, og med Vensterpartiet som støtteparti i Riksdagen.

Likevel stemte Alliansen sammen med SD for et annet statsbudsjett enn regjeringens, og fikk dermed flertall. Löfven varslet sin og regjeringens avgang med påfølgende nyvalg. Alliansepartiene var såpass lite interessert i det at man inngikk en formell åtteårig avtale med de andre partiene, kalt Decemberöverenskommelsen, som skulle sikre at den største blokken uten SD fikk vedtatt sitt statsbudsjett.

Man har nå den laveste arbeidsløsheten på sju år.

Sosialdemokratene har siden brukt mye krefter på å få til avtaler på tvers av blokkene, og kan hende lokke et eller flere av partiene fra Alliansen til å bytte side. Det er blitt møtt med liten entusiasme. I løpet av de siste månedene har de borgerlige partiene i tur og orden løpt fra selve avtalen. 30. mars bekreftet partisekretærene fra de fire høyrepartiene at man også ved neste korsvei stiller samlet til valg, og man er dermed tilbake til start igjen. Med en viktig forskjell. Det er nå en klar vilje hos de borgerlige til å gi Sverigedemokratene den bestemmende rollen man tidligere lovet velgerne at de ikke skulle få.

– Jeg vil gjerne få lese et dikt for dere, kjære venner, sa Stefan Löfven nylig på Sosialdemokratenes kommunekonferanse, og fortsatte:

Svensk ekonomi växer starkt
– och svensk ekonomi växer på bred front.
Privat konsumtion,
offentlig konsumtion,
investeringar
och nu kom också exporten
– exporten bidrar allra mest.

Forfatteren er Nordeas sjefsøkonom, Annika Winsth, kunne statsministeren fortelle – før han innrømmet at det egentlig handlet om en uttalelse i et intervju i Aktuelt.
– Men for en gammel eksportarbeider er slike ord poesi!

Slik ville han understreke den positive utviklingen i Sverige. Siden regjeringsskiftet har over 80 000 flere mennesker en jobb å gå til. Veksten i svensk økonomi er nå den høyeste i Norden, og blant de høyeste i Europe, eksporten av varer og tjenester øker, sysselsettingen stiger, antall arbeidstimer vokser. Man har nå den laveste arbeidsløsheten på sju år – samtidig som det er ledigheten blant ungdom som går mest ned.

Selv med de gode resultatene, har de rødgrønne partiene i Sverige slitt siden valget. Meningsmålingene har vært dystre. Samarbeidspartnerne i fagbevegelsen har hatt skandaleoppslag om pengebruken i LO-forbundene å stri med i høst, og ikke kunne gitt regjeringen drahjelp. Etter at mange forsøk på å samarbeide inn mot sentrum ikke har lykkes, har nå Sosialdemokratene bestemt seg for å bli tøffere mot høyresiden og tydeligere om sitt politiske prosjekt.

Nå beregnes den nye satsingen å kunne gi 10 000 flere arbeidsplasser.

Det handler nå om å “ta striden for den svenske samfunnsmodellen”, fortalte statsminister Stefan Löfven, da han 29. februar lanserte partiets nye offensiv på et sykehjem i Stockholm. Budskapet var felles velferd framfor høyrepartienes forslag om nye 64 milliarder i skattekutt, nye regler mot profitt i velferdstjenestene og ikke minst kamp for et organisert arbeidsliv med et anstendig lønnsnivå.

Retorikken er raskt blitt fulgt opp med flere konkrete forslag, både til nye inntekter og satsinger. Bankene og finansnæringen mister flere skattefradrag, slik at de kan bidra mer til fellesskapet, kunne finansminister Magdalena Andersson fortelle 30. mars. Pengene skal være med på å finansiere en storsatsing på 10 milliarder kroner årlig på flere ansatte og høyere kvalitet i velferdstjenestene. Under det borgerlige styret gikk antallet ansatte i velferdstjenestene kraftig ned. Nå beregnes den nye satsingen å kunne gi 10 000 flere arbeidsplasser.

Nå står også for alvor striden om hvordan flyktninger og asylsøkere som får opphold i Sverige skal integreres og skaffes jobb. De svenske borgerlige partiene stiller nemlig med en lang rekke forslag – som har det til felles at dårligere vilkår er det som skal løfte utsatte grupper inn i arbeid.

I august lanserte Moderaterna det de kaller “den første jobben”. Arbeidsgivere skal kunne ansette ungdom og innvandrere i 100 prosent stilling på 60 prosent lønn, dersom deler av jobben brukes til opplæring. Centerpartiet har presentert “inngangsjobben”, der partene i første omgang oppfordres til å avtalefeste lavere lønn for arbeidsløse. Om ikke for eksempel LO vil gå med på dette, åpner man for å lovfeste lavere startlønner. På hvilket nivå og i hvilke yrker, er fortsatt uklart. I tillegg har partiet foreslått at flyktninger ikke lengre skal få støtte til livsopphold på samme måte som før – i stedet skal man måtte ta opp lån, som skal betales tilbake senere, slik som studenter tar opp studielån.

Det har skapt tilløp til sårt tiltrengt begeistring.

Kristdemokraterna har på sin side bestemt seg for at arbeidslivets parter overhodet ikke skal involveres i deres forslag om “introduksjonsansettelse” til 75 prosent lønn i jobber som ikke krever høyere utdanning. Liberalerna – det tidligere Folkpartiet – har lenge krevd lavere lønn for såkalt å senke terskelen inn i arbeidslivet. Hittil uten å lage sitt eget oppfinnsomme navn. De borgerlige partiene får støtte hos arbeidsgiverorganisasjonene. Svensk Industri, som er den største, vil nå lovfeste lave startlønninger, og handelsnæringen krevde frys i begynnerlønn i tariffoppgjøret, noe svenske LO imidlertid lykkes med å stå imot.

Den offentlige debatten i Sverige har i lang tid handlet om politisk posisjonering, innvandringen og Sverigedemokratenes vekst. Klargjøringen på borgerlig side, og ikke minst en grundig selvransakelse hos sosialdemokratene selv, gjør nå at Löfven framstår som en leder med et prosjekt og en ideologi. Det har skapt tilløp til sårt tiltrengt begeistring, “deilig med litt skikkelig sosialdemokratisk politikk”, skriver for eksempel Aftonbladet på lederplass. Det har gitt et forsiktig løft på meningsmålingene, der de rødgrønne for første gang på lenge nå igjen er større enn de fire borgerlige partiene. Et nyvalg kan komme allerede i forbindelse med budsjettbehandlingen i høst. Sossarna har ingen tid å miste.

(Dette er en lettere revidert utgave av en tekst publisert i papirutgaven av Klassekampen 5. april, 2016)