Et stort skritt for Musk, men et tilbakeskritt for USA

Lørdag 30. mai ble SpaceX skutt opp i USA med to astronauter om bord. Romferden er en stor politisk og teknologisk seier for USA, som siden 2011 har sendt sine astronauter opp i rommet fra Russland. Romraketten kommer fra det første private selskapet som nå kan levere denne tjenesten: SpaceX’s grunnlegger er multigründeren Elon Musk, som også står bak PayPal, Tesla og Solar City. Musk har som mål å sende folk til planeten Mars innen 2024, og helgens suksess er et steg på veien mot dette målet.

Likevel har andre begivenheter i USA overskygget SpaceX i nyhetsbildet, for å si det forsiktig. Rasende demonstranter protesterer mot nok et drap begått av politiet, denne gangen på afroamerikaneren George Floyd. Drapet på Floyd av fire politimenn, etter at Floyd tydelig formidlet at han ikke fikk puste, ble filmet og levner liten tvil om maktmisbruk.

Rasismen har ikke blitt verre, den har blitt filmet, påpekte skuespiller Will Smith treffende.

Hendelsen bekrefter det vi allerede visste: Rasisme, klasseforskjeller og urettferdighet er fortsatt regelen, ikke unntaket, i USA. Nesten én av ti unge afroamerikanske menn i USA sitter fengslet. Er de dømt for mord, er sjansen for at de likevel er uskyldige, dobbelt så høy som for hvite.

De har videre to og en halv gang så høy sannsynlighet for å bli drept av politiet som hvite. Rasismen har ikke blitt verre, den har blitt filmet, påpekte skuespiller Will Smith treffende.

 

Handler også om klasse

Dette er selvfølgelig også et spørsmål om klasse. Afroamerikanere har dobbelt så stor sannsynlighet for å stå uten jobb som hvite amerikanere. Og da regner vi ikke med dem som sitter i fengsel. Afroamerikanere er dessuten høyt representert i de dårligst betalte yrkesgruppene. Hvite husholdninger har i snitt seks og en halv gang så mye formue som svarte.

Alt er større i USA, kontrastene også. USA er det landet i verden som har flest nobelpriser, flest internasjonale patenter og flest milliardærer (selv om Norge har flere milliardærer per innbygger).

USA har gitt oss det største politiske tilbakeskrittet i nyere historie, med valget av en polariserende, løgnaktig og selvsentrert president.

Men USA er også landet der 750 000 mennesker til enhver tid er hjemløse, og der ett av fem barn vokser opp i fattigdom. De økonomiske forskjellene har økt betydelig de siste tretti årene og er nå på omtrent samme nivå som under depresjonen på 1930-tallet. Den dårlige utviklingen kan undergrave den gode, har blant annet økonomen Raj Chetty påpekt.

En av grunnene er at patenter i all hovedsak kommer fra dem som har vokst opp i privilegerte hjem. Chetty advarer om The lost Einsteins: talentene USA går glipp av fordi forskjellene blir for store.

 

Ikke rart at folk er sinte

Urettferdigheten har også en politisk kostnad. USA har gitt oss det største politiske tilbakeskrittet i nyere historie, med valget av en polariserende, løgnaktig og selvsentrert president i 2016. De kan komme til å velge ham på ny i 2020. Og det til tross for at amerikaneres tillit til landets politiske ledere er på sitt laveste nivå på 50 år.

I fjor viste en undersøkelse fra Pew Research Center at bare 17 prosent av amerikanere stoler på at myndighetene i Washington gjør det riktige hele eller mesteparten av tiden. Det er lite som tyder på at hverken rasisme eller politivold vil avta, eller at tilliten vil øke. Det er altså ikke rart folk er sinte.

USA er landet som ikke klarer å løsrive seg fra sin historie med rasisme og store sosiale forskjeller.

Hvordan kan et land som får til så mye, samtidig ødelegge så mye? På den ene siden utvikles teknologi så raskt at nær sagt ingenting er umulig. USA har gitt oss internett, GPS, touchscreen og stemmestyring for å nevne noe. Bli ikke overrasket om Musk når Mars.

Likevel, og i skyggen av all denne genialiteten – av menneskelig vilje, kreativitet og standhaftighet – står dette landet også på stedet hvil. USA er landet som ikke klarer å løsrive seg fra sin historie med rasisme og store sosiale forskjeller, urettferdighet som stammer helt tilbake fra slavetiden på 1800-tallet, men som har blitt forsterket på ny siden 1980-tallet.

 

Et stadig skjørere samfunn

Joda, afroamerikanere og andre amerikanere har fått sine rettigheter. Men økonomisk er de fortsatt overlatt til seg selv. Det er ondskapsfullt å be en mann trekke seg selv opp etter støvlestroppene når han ikke har noen støvler, sa Martin Luther King i 1967. I noen tiår falt de økonomiske forskjellene. Men så snudde det igjen. Gradvis har inntektsforskjeller, skolepenger og helsekostnader økt, mens omfordeling og velferdsinvesteringer har falt.

Det lover dårlig for den amerikanske framtida også der de i dag gjør det bra. Den teknologiske innovasjonen har vært langt større enn den sosiale. Og den imponerende teknologiutviklingen amerikanerne har gitt verden, er muliggjort av betydelige investeringer fra amerikanske myndigheter, betalt av fellesskapet.

Den siste ukas hendelser viser oss hvor skjørt samfunnet er, og hvor lite romraketter er verdt, hvis byene brenner.

USA har mange dyktige entreprenører, men mange av de nobelprisene, patentene og nye teknologien ville aldri vært mulig uten store statlige forskningsprogrammer og utviklingsprosesser, blant annet i det amerikanske militæret, slik økonomen Mariana Mazzucato har påpekt. Det er det samme fellesskapet som nå er i opprør. Den siste ukas hendelser viser oss hvor skjørt samfunnet er, og hvor lite romraketter er verdt, hvis byene brenner.

Hva kan det si oss om framtida? Vi vet at våre teknologiske innovasjonsmuligheter er ubegrenset, i hvert fall med litt drahjelp fra staten. Vi kan klare å løse våre behov med ny og bærekraftig transport, energi og mat. Vår største begrensning er knyttet til politiske systemer som skaper fattigdom, undertrykking og urettferdighet. Det begrenser igjen videre fremskritt og gjør verden litt dårligere. Da blir månelandinger og nobelpriser en fattig trøst.