Strømmen blir dyrere – men svaret finnes på Hurdal

Mange nordmenn kan forvente seg høyere utgifter fremover. Selv familien Koldal, som har to inntekter, sier til TV2 at de vil merke prishoppene på lommeboka.

Strømprisene er allerede mangedoblet og vinterkulden har ennå ikke satt inn. Bensinprisen er rekordhøy og har økt med 15 prosent siden i fjor. Og torsdag begynte sentralbanken den varslede renteøkningen, og gjør det dyrere å låne penger.

Samtalene på Hurdal preges nok av de spesielle økonomiske forholdene vi er i.

Samtidig sitter de tre partilederne for Ap, Sp og Sv i regjeringssamtaler på Hurdal. Samtalene preges nok av de spesielle økonomiske forholdene vi er i. På den ene siden er landet på vei ut av en pandemi, færre og færre blir alvorlig syke og økonomien tar seg opp i takt med gjenåpningen av samfunnet. Norge har klart seg relativt bra.

På den andre siden, disse prisøkningene.

Selv om mange fortsatt står uten jobb, har den økonomiske krisepolitikken som er blitt ført under pandemien i stor grad vært vellykket. Stortinget har bevilget penger til arbeidstagere, arbeidsledige og bedrifter for å unngå konkurser og personlig ruin.

Men konsekvensene har vært skjevt fordelt og selv om ordningene fra politikerne har vært gode, har de ikke kompensert alle tap, for alle. Derfor er det ekstra mange som vil slite i møte med et økende kostnadsnivå.

Selv om prisene skyldes mange ulike faktorer, som lite vann og vind, er det også en konsekvens av at det grønne skiftet endelig er i gang.

Når det er sagt: Det er isolert sett bra for økonomien som helhet at rentene nå kan settes opp. Den er historisk svært lav og er egentlig et sykdomstegn for en økonomi. Derfor er det et lyspunkt at sentralbanken nå begynner på veien oppover på rentestigen.

Økende strøm- og bensinpriser er også, hvis man ser stort på det, et godt tegn. Selv om prisene skyldes mange ulike faktorer, som lite vann og vind, er det også en konsekvens av politisk vedtatte høyere CO2-priser og at det grønne skiftet endelig er i gang.

Høyere renter og CO2-priser slår, som alle andre flate avgifter, skjevt ut og rammer ofte de som har minst å rutte med hardest. Og etter hvert som erkjennelsen av dette har slått inn over politikerne, har det dukket opp ulike modeller for kompensasjonsordninger: Klimaavgifter som skal fordeles ut igjen, og ulike grupper som skal skjermes eller få mer av noe annet.

Viktigere er det, å sørge for at skattesystemet som helhet er mest mulig progressivt.

Dette er gode tanker, og trolig får man ikke til et grønt skifte hvis kostnadene bare bæres av noen. Men slike modeller kan være kompliserte å få til i praksis. Særlig hvis klimaeffektene skal bestå og systemene være mest mulig effektive.

Viktigere er det, og her kommer Hurdal inn, å sørge for at skattesystemet som helhet er mest mulig progressivt. Et progressivt skattesystem innebærer at du betaler en høyere andel skatt jo mer du tjener og har.

Det norske skattesystemer er progressivt, men har blitt det i mindre grad under Solberg-regjeringen.

Ofte når det snakkes om skatt, så snakkes det om hvor mange milliarder skattene skal opp eller ned. Fordelingen av hvem som skal betale hva, forsvinner i et slikt bilde. Men alle de tre partiene som nå sitter på Hurdal og snakker sammen har det til felles at de har gått til valg på å ja, øke de totale skattene noe, men også at de skal være mer progressive. Høyere strømpriser, ja, men også lavere inntektsskatt.

Også Solberg-regjeringen har senket inntektsskatten og innført trinnskatter for høyere inntekter, men her er det mye mer å gå på. Økte trinnskatter og kapitalskatter, sammen med ytterligere senket inntektsskatt, kan innebære det samme samlede skattetrykket, men ha en betydelig annen intern fordeling og progressivitet.

På Hurdal er de enige om at alle skal komme gjennom det grønne skiftet og den kalde vinteren.

De rekordhøye prisene vil merkes på folks lommebøker. Men de vil også gi norsk økonomi problemer, dersom ikke det blir tatt noen grep. Nordmenn er gode på å betale regninger, renter og avdrag, selv når det går dårlig økonomisk. Når regningene blir større, er det først og fremst annen pengebruk det går ut over. For som familien Koldal sier til TV2: «Man må jo ha lys og varme. Og vann. Det er litt vanskelig å vite hva man må kutte.» I realiteten betyr det færre restaurantbesøk, mindre oppussing, billigere tjenester.

En av suksessfaktorene ved den økonomiske pandemihåndteringen har vært å sørge for at folk har hatt penger å bruke, selv om de har blitt permitterte eller mistet jobben. Det har holdt økonomien i gang. Dette er i tråd med en mer generell tankegang om at etterspørselen er viktig for økonomisk vekst.

Å ikke gjøre noe for å hjelpe folk med de høye regningene nå, kan ødelegge for dette.

Et mer progressivt skattesystem, vil gjøre at folk sitter igjen med mer av inntekten sin. Det gjør det igjen enklere å betale selv mangedoble renter og strømregninger. Lavere skatt på lønnsinntekten, som jo er det den aller fleste av oss lever på, vil være den beste måten å bidra til at strømregningen ikke tar knekken på både oss, gjenoppstandelsen etter pandemien og det grønne skiftet.

På Hurdal vil det bli diskutert tekniske detaljer, men hovedprinsippene er de enige om: alle skal komme gjennom det grønne skiftet og den kalde vinteren.