Noen studenter bærer den tyngste børen

På onsdag formiddag ble studentenes helse og trivselsundersøkelse lagt fram. Mer enn 50.000 studenter har besvart et omfattende spørreskjema, og gir et unikt grundig bilde av livet for den norske studenten.

Fasit er at mange har det tungt. Hver fjerde student har alvorlige psykiske helseplager. Det er en klart høyere enn både i 2010 og 2014. Kari Jussie Lønning i Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus kobler tallene til økte krav om å levere som student. «Har foreldregenerasjonen lagt for stort press på studentgenerasjonen,» spør hun. Parallelt med disse helseplagene, er det også en vesentlig andel av studentene, mer enn 1 av 10, som opplever sterk ensomhet i studietiden. Også her har andelen økt over tid. Lønning omtaler denne isolasjonen som en helserisiko på linje med alkoholisme.

Dessverre for studentene er det sjelden mye medynk å få i befolkningen. Mange oppfatter studentene som en privilegert gruppe, som har klart seg godt i livet. Historiske oppfatninger stikker dypt. Universitetet var i hundrevis av år nærmest en ren eliteinstitusjon. Et sted hvor overklassens barn kunne få verktøyene til å reprodusere foreldrenes privilegier.

I tiår har breddeuniversitetet vært en motor i utdanningsrevolusjonen som har brutt ned forskjeller mellom folk

Men slik er det ikke lengre. I tiår har breddeuniversitetet vært en motor i utdanningsrevolusjonen som har brutt ned forskjeller mellom folk. De unge voksne som i dag starter på universiteter og høyskoler kommer fra alle deler av landet og har ulik slags bakgrunn. Men synet på studenten har ikke endret seg i samme tempo, og det gjør det vanskeligere enn det bør være å få oppslutning om tiltak som gjør det enklere å være student.

Det er ikke alle studenter som sliter med psykiske helseplager. Tvert imot, det er et klart mindretall. Men det er god grunn til å mistenke at en god del av disse er de samme studentene som er utsatt for andre sosiale ulemper. Psykiske helseplager er vanligere om foreldrene dine har lav inntekt, om de har lav utdanning eller om de kommer fra mindre sentrale strøk. Stressfaktorer i oppveksten henger med resten av livet og påvirker tydelig både psykisk og fysisk helse. Samtidig må studenter med lite penger hjemmefra jobbe mer på siden av studiene. Og de må jobbe hardere for å knekke koder som er nødvendig for å holde hodet over vannet akademisk. Har du advokatforeldre glir du langt mer ubesværlig inn i gode studierutiner, du får hjelp med fagvalg og trenger aldri å google «hva er en advokatfullmektig». Og som en forsterkende effekt er man sjelden støtten og hjelpen fra andre deler av omgivelsene så svak som i studietiden.

De som preger den offentlige debatten om studenten ser gjerne tilbake på egen studietid med romantiske briller. Det var nærmest en fattigdomslykke med tørt brød, vann og lange pensumlister på dagen, øl på kvelden. Men det romantiske bildet av studenten gjelder ikke alle, og det er en systematikk i hvem det ikke gjelder.

Dessverre er ulikhetsperspektivene sjelden oppe i den offentlige debatten

Dessverre er ulikhetsperspektivene sjelden oppe i den offentlige debatten. De politiske partiene er så innrullert i at institusjonene skal være fri for politisk styring at man tenker seg om to ganger før man blander seg. Organisasjonene i sektoren er så brent av den lammende og usunne ideologiske konflikten som har preget flere av tiårene etter krigen at man er ekstra var på å dra opp spørsmål som lukter av høyre-venstrekonflikt.

Noen studenter bærer rett og slett en tyngre bør enn de andre. Det er dét som burde være inngangen til å diskutere studenters psykiske helse. Men dessverre eksisterer studenten i offentlighetens bevissthet som en enhetlig, privilegert gruppe. De som taper mest på dét er de studentene som trenger støtten mest.