FOTO: Stian Bromark

Synd i sommersol

Det bestialske drapet på den 59 år gamle amerikanske forskeren Suzanne Eaton på Kreta sist måned, har sparket i gang en ny debatt om likestilling og vold mot kvinner i Hellas.

For turister er Kreta sol, strand, souvlaki og satans mye gratis raki. Slik var det også denne sommeren. Men i bakgrunnen utspant det seg et drama som har rystet øya og landet langt mer enn jordskjelvene som kom og gikk. Kelnerne som bekymringsløst serverte deg rosevin og sa yamas eller bakeren som solgte deg lyst brød og sa efharisto poli når du betalte, gjennomgikk en liten eksistensiell krise rett foran øynene dine.

Det er en mani jeg ikke har noen kontroll over. Noen ganger ønsker jeg bare å gjøre noe ondskapsfullt.

«Dette er ikke vårt Kreta. Vi har sviktet som samfunn», skrev den kretiske historikeren og forfatteren Haris Stratidakis i et åpent brev til landets aviser og som har skapt mye debatt på grunn av «den brutale sannheten» den beskriver, ifølge Greek Reporter.

Bakgrunnen var drapet på den anerkjente biologen Suzanne Eaton i begynnelsen av juli. Hun deltok på en konferanse i Chania, og kom aldri tilbake etter en joggetur. En uke seinere ble hun funnet grovt lemlestet i en tidligere nazi-bunker. Deretter ble en 27 år gammel mann arrestert og han innrømmet umiddelbart at han hadde kjørt på henne to ganger og siden voldtatt henne tre ganger. Hvorfor?

«Det er en mani jeg ikke har noen kontroll over. Noen ganger ønsker jeg bare å gjøre noe ondskapsfullt». Føy til at syv kvinner i etterkant har stått fram og fortalt at gjerningsmannen har forsøkt å gjøre det samme med dem. Den greske tragedien blir ikke mindre av at faren hans er en prominent ortodoks prest.

nyhetsbrevet

Dette fikk Stratidakis til å ta et generaloppgjør med det han betrakter som en ukultur på øya. Han ramser opp en rekke kriminelle handlinger, vold og overgrep de siste årene som han mener blir sett på som «tradisjonell kretisk kultur», og som oftest rammer kvinner. Kvinner blir behandlet som dyr, mener han. Det er årsaken til at det sist torsdag ble avholdt en større minnesmarkering i Chania, for å belyse volden mot kvinnene i landet.

Men skal vi tro statistikken er det mulig grekerne har noen patriarkalske trekk som de ikke fullt ut ser eller anerkjenner.

Ifølge Stratidakis er dette et problem både på fastlandet og på øyene, men ingen steder så stort som på Kreta. Mulig det. Men i slutten av juni fikk en kaptein i det greske forsvaret syv livstidsdommer etter at han hadde drept syv utenlandske kvinner og jenter på Kypros. Hvorfor han gjorde det? Han vet ikke. I hvert fall var det hans forklaring i retten.

I skrivende stund, på flyet fra Chania, sånn omtrent over Bulgaria, kommer meldingen om at den 34 år gamle astrofysikeren Natalie Christopher er funnet død i en ravine på øya Ikaria. Også hun var på ferie sammen med sin kypriotiske kjæreste og la ut på en joggetur om morgenen. Ikke unaturlig fryktet mange at hun var blitt utsatt for det samme som Suzanne Eaton. (Det var trolig en ulykke, men at man umiddelbart gjorde koblingen, tyder på et nervøst klima).

Å kalle det gresk eller kretisk ukultur er nok å gjøre unntak til regel. The Guardian treffer spikeren bedre på hodet når avisen rapporterer at kreterne denne sommeren har vært i bunnløs sorg og i sjokk. De føler skam og ansvar, ifølge den britiske avisa. De forstår ikke at en av deres egne var i stand til å utføre et så meningsløst og bestialsk mord. I deres selvbilde er de et stolt og gjestfritt folkeslag, som ikke minst legger sin ære i å ta ekstremt godt vare på sine gjester. De dreper dem ikke.

Men skal vi tro statistikken er det mulig grekerne har noen patriarkalske trekk som de ikke fullt ut ser eller anerkjenner. Så seint som på 1980-tallet måtte kvinner fortsatt overlate all eiendom til mannen når de giftet seg. Andelen kvinner i arbeid er blant de laveste i Europa, og de kommer helt nederst når det gjelder likestilling, ifølge FN. Det skyldes ikke mangelfullt lovverk, men manglende implementering og praksis. Den nye regjeringen som kom på plass i juli, består av kun 10 prosent kvinner.

Så hvis det kommer noe godt ut av drapet på den amerikanske biologen, må det være økt fokus på kvinnenes rolle i det patriarkalske greske samfunnet.

Det er ikke blitt lettere etter finanskrisen. Velferdsyrkene røk først, en sektor dominert av kvinner. Fremveksten av nye, midlertidligere stillinger med lave lønninger, blir ofte fylt opp av kvinner. Føy til at kvinner også gjør mesteparten av husarbeidet i hjemmet, hele 34 timer i uka mot mannens ni timer. Og, som vi vet, roten til vold mot kvinner ligger i et samfunns manglende likestilling. Derfor har antall rapporterte tilfeller av vold i hjemmet økt dramatisk under finanskrisen, og kvinnene er som regel offeret.

Så hvis det kommer noe godt ut av drapet på den amerikanske biologen, må det være økt fokus på kvinnenes rolle i det patriarkalske greske samfunnet. Torsdag denne uka feirer grekerne en av sine aller helligste dager. 15. august var dagen jomfru Maria ble gjenforent med sin sønn Jesus i himmelen.

Historisk har hun blitt framstilt som et sexobjekt, omsorgsfull mor, kvinneundertrykt og som en sterk lederskikkelse – alt avhengig av hva samtiden har trengt av symbolkraft. Framover får vi håpe at hun kan inkarnere den nye feministbølgen som også har dukket opp i Hellas i kjølvannet av finanskrisen. Større mirakler har skjedd før.

(Teksten er også publisert i Dagsavisen, 11. august 2019)