Når musikeren, forfatteren og skuespilleren mister jobben, må det være lov å rase litt mot maskinene.
Hollywood er på slutten av den største streiken siden 1960. Foruten å kreve høyere lønn, selvsagt, har forfattere og skuespillere forlangt garantier for at yrket deres ikke erstattes av kunstig intelligens (KI). Kravet er at KI ikke skal kunne skrive eller omskrive materialet deres.
Frykten for maskinene har spredd seg også hit. Musiker Espen Lind er bekymret for eget og andres musikervirke. Undersøkelser viser nemlig at fire av ti nordmenn ikke bryr seg om musikken de har på øret er laget av roboter.
Strømmetjenestene har gjort oss bortskjemte på andres menneskers lave lønninger.
Allerede har en KI-skapt låt som tar stemmene til Drake og The Weeknd, blitt foreslått til Grammy. At alle ikke blir sjokkerte av at artister som er forbundet med mye vocoder, blir gjenskapt av KI er greit nok, men Lind tror at mange musikere som lager stemningsmusikk til serier og filmer snart er arbeidsledige.
VG har funnet ut at minst 30 norske forfatteres verk er brukt til opptrening av KI-roboter. Blant andre er verk fra Åsne Seierstad, Karl Ove Knausgård, og Erlend Loe blitt brukt av roboter som eies av selskaper som Facebook og Bloomberg. Robotene piratkopierer bøkene, og forfatterforeningene mener det er ulovlig bruk av åndsverket.
Andre leser også: Bilen din er et overvåkingsverktøy.
I mitt yrke er det også oppsigelser og ansettelsesstopp. Flere årsverk innen sport og økonomi er blitt erstattet av roboter.
Det skal ikke mye til for å bli kalt «ludditt» i dag, om man ser litt skeptisk på teknologiske fremskritt. Luddittene på 1800-tallet var rasende for at maskinene gjorde dem arbeidsledige.
Forfatter Tore Renberg ble utledd da han skrev at papiravisa ville komme tilbake som vinylen: «Vi ble dummere i huset vårt da vi sa opp papiravisa», skrev Renberg, og følte selv at han var helt i fronten av utviklingen.
Hvordan kan en maskin erstatte omsorg?
E24 kunne melde for ni år siden at hver tredje arbeidsplass kunne bli erstattet med en robot. Og nå er de her og tar oss bakfra, både som arbeidere og forbrukere.
Skuespiller Ane Dahl Torp har fått nok av skjermen, både i skolen og ellers, og går til kamp. «Så hvor ble det av den sunne kjedsomheten? Kjedsomheten som er en kilde til putekrig, tullekaker, dagdrømmer som faktisk er nødvendige for at vi skal se for oss en fremtid som kan bli bra? Den friske kjedsomheten som kan gjøre at et vanlig barn tar opp et Donald-blad, eller at en trist ungdom griper en gitar?», skrev Torp i VG forleden. Hun får støtte av Høyres Nicolai Astrup, som argumenter for at skjermbruk forsterker klasseskillene, i en aldeles glimrende tekst på NRK Ytring.
Og hva med VAR i fotballen? Å stoppe kampen i flere minutter for å sjekke opp detaljer, kan ødelegge mye for selve spillegleden, men aller mest for supporterne, som ikke tør å juble spontant ved et mål, fordi de må vente på VAR. Dessuten blir det kjedeligere med VAR, fordi det stykker opp spillet, og kan hindre offensiv fotball.
Konsulentselskapet McKinsey konstaterte i en rapport i 2019 at 36 prosent av jobbene innen helse- og omsorgs vil bli erstattet med teknologi. Nyludditten i meg raser. Hvordan kan en maskin erstatte omsorg? Og om det stemmer, hvorfor roper helsevesenet om at de mangler folk? Hvorfor har de ikke da kortere arbeidsdag?
Hva skjer om noen tar strømmen, eller tar kontroll over de automatiske elektriske bilene? Eller bankene? Og hva om nyhetsmediene blir hacket?
Hollywood-streiken har satt mye produksjon på vent. Store filmer som «Gladiator», «Spider Man» og «Star Wars», og serier som «Family Guy» og «True Detective», er utsatt. Jeg tenker at det har vi bare godt av. Strømmetjenestene har gjort oss bortskjemte på andres menneskers lave lønninger. Kanskje er vi nødt til å se mer Urix på lineær TV, eller se ut av vinduet istedet.
Og her kommer det alvorligste. Vi kan være i en eller annen form for krig de neste ti og tjue årene. Teknologisk infrastruktur vil bli angrepet. Allerede har det vært dataangrep mot flere av departementene våre. Hva skjer om noen tar strømmen, eller tar kontroll over de automatiske elektriske bilene? Eller bankene? Og hva om nyhetsmediene blir hacket?
Les også: Nå foregår verdens viktigste kappløp.
I krisetider som dette, er det ikke dumt å være selvforsynt med mer enn bare mat. Jeg tror vi trenger å se verdien av det analoge. Og vite at vi er i stand til å lage papiravis, om landet blir invadert. Vi trenger lokale kraftverk som kan dekke opp for en hel kommune – enten det er vann, vind eller gass. Vi trenger bøker, når smarttelefonen og lesebrettet vårt blir hacket. Vi trenger i alle fall den analoge musikeren, som kan trøste oss. Kanskje Tore, Ane og Nicolai har litt rett.
Takke seg til papiravis og penger i madrassen.
Men for all del. Det finnes noe positivt i teknologiutviklingen også, som at robotene på Oslo Børs ikke trenger kokain, og at maskinene også erstatter barnearbeid.
Teknologi-optimist kan du være selv. Jeg går og skriver Nyluddittenes Manifest på en skrivemaskin. Takke seg til papiravis og penger i madrassen.
Teksten ble først publisert i Dagsavisen 28. september 2023.
Kommentarer