Finlands statsminister har signalisert at en reduksjon av arbeidstiden bør være neste store reform. Diskusjonen foregår også her på berget.
Sist vi reduserte arbeidstiden var for 20 år siden da vi innførte den femte ferieuka. Før det må vi tilbake til 1986 da arbeidsdagen gikk fra 8 til 7,5 timer.
La oss begynne med to påstander:
- I Norge kommer vi til å bli stadig flinkere til å jobbe også i framtida. Det vil si at vi kommer til å produsere mer per arbeidstime enn vi gjør i dag.
- Norske arbeidstakere skal også i framtida ha sin andel av denne produktivitetsveksten.
Hvis vi aksepterer disse to påstandene, er det ingen vei utenom å velge mellom følgende alternativer:
- Norske arbeidstakere får i framtida økt kjøpekraft for timene de jobber.
- Norske arbeidstakere vil i framtida jobbe færre timer for den samme kjøpekraften.
Eller en kombinasjon av disse.
Ingen vil tilbake til titimersdag. Ingen argumenterer for seksdagersuke. Ingen mener fem uker ferie er for mye. Spørsmålene du skylder å svare på hvis du mener enhver form for arbeidstidsreduksjon er uønsket, er disse: Vil du øke arbeidstiden? Og hvis ikke, hva er grunnen til at akkurat 37,5 timer i uka er helt perfekt?
Ingen vil tilbake til titimersdag. Ingen argumenterer for seksdagersuke. Ingen mener fem uker ferie er for mye
Hva som blir innretningen blir et forhandlingsspørsmål. Noen vil ha kortere arbeidsdag, andre vil ha mer ferie. Andre igjen ser for seg mer «fleksible» ordninger til bruk for for eksempel etterutdanning.
En del strukturelle utfordringer vil melde seg. Det blir ikke en reduksjon i etterspørselen etter hjerteoperasjoner selv om hjertekirurgene får redusert arbeidstid. Forsvaret skal fortsatt ha beredskap året rundt. Maskiner i industrien går kontinuerlig og må ha bemanning.
Noe av dette kan løses med ny teknologi eller nye måter å organisere arbeidet på. Noe må løses med flere folk i arbeid.
Vi lever av hverandres arbeid, og hvis vi reduserer arbeidet blir det nødvendigvis mindre å leve av enn det ellers ville ha blitt. Spørsmålet vi må stille oss er hvor mye vi skal ha, og hvem som skal ha hvor mye.
Spørsmålet vi må stille oss er hvor mye vi skal ha, og hvem som skal ha hvor mye
I Norge gjør partene kontinuerlig en avveining av hvordan veksten skal tas ut. Penger, tid, velferd? Prosessen gjennomføres av partene i arbeidslivet med hensyn til hva eksportbedriftene tåler, og hva som er godt for helheten. Slik fikk vi todagershelg. Slik fikk vi titimers, åttetimers og 7,5-timers arbeidsdag. Og slik fikk vi fem uker ferie.
En framtidig reduksjon av arbeidstiden vil også måtte komme som følge av et slikt arbeid. Det er utenkelig at det skal skje uten at det drives fram av LO, i samarbeid med arbeidsgiversiden og myndighetene.
Noen vil si at det er feil tidspunkt å innføre det nå. En del av dem vil si det uansett tidspunkt. Men hvis de to påstandene lenger opp i teksten holder seg, vil arbeidstidsforkortelse uansett tvinge seg fram. Selv motstandere vil finne trøst i at en reduksjon i arbeidstid er ekstremt målrettet i retning av folk som er i jobb.
Selv motstandere vil finne trøst i at en reduksjon i arbeidstid er ekstremt målrettet i retning av folk som er i jobb
En reduksjon i arbeidstiden kommer kun de som jobber til gode. De får mer fritid. De som ikke jobber får jo ikke det. Høyrefolk burde se på en slik reform som et jobbskattefradrag der utbetalingen er i form av tid i stedet for penger.
Teksten er tidligere publisert i Dagsavisen.
Kommentarer