Vi trenger et bedre skattesystem

Rett før den borgerlige regjeringen takket for seg, satte de ned et nytt skatteutvalg som skal gjennomgå hele skattesystemet. Det er i utgangspunktet bra. Når samfunnet og økonomien forandres, er det behov for å rydde i skattesystemet. Fallende oljeinntekter, en aldrende befolkning, økende ulikhet og behov for reduserte klimautslipp kan ikke alene løses gjennom skattesystemet, men dets utforming har likevel stor betydning for inntekter, omstilling og omfordeling.

Leser man utvalgets mandat, er det imidlertid ikke vanskelig å se at det ble satt ned av en Høyre-ledet regjering. Hovedoppgaven gitt økonomiprofessor Ragnar Torviks utvalg er å «vurdere hvordan de samfunnsøkonomiske kostnadene ved skattesystemet kan holdes lave i lys av nasjonale og internasjonale utviklingstrekk». Omfordeling og ulikhet er nevnt langt ned i mandatet og på en måte som gir inntrykk av at det er en liten kuriositet ved skattesystemet, og ikke et bærende prinsipp for det.

Leser man utvalgets mandat, er det imidlertid ikke vanskelig å se at det ble satt ned av en Høyre-ledet regjering.

Skatteutvalgets mandat reflekterer heller ikke at et skattesystem som bidrar til lik fordeling også bidrar til effektivitet i økonomien. Utvalgets arbeid begrenses dessuten av føringen om provenynøytralitet, det vil si at de ikke kan komme med forslag som medfører økte skatter. Til sammen gjør dette det utfordrende å finne frem til forslag som ivaretar prinsippene som fortsatt bør ligge til grunn for skattesystemet; brede grunnlag, lave satser – og omfordeling.

Skatteinntektene finansierer velferdstjenestene våre i dag og investeringer for framtida. Men et svært viktig historisk mål for vårt skattesystem har også vært å sikre jevn fordeling. Skatteinntektene går til velferdsinvesteringer som sikrer at alle har tilgang på god utdanning, helsetilbud og økonomiske sikkerhetsnett. Progressive skatter tilsier at de som har mest bidrar mest. I likhet med i alle vestlige land har imidlertid ulikhetene – både i inntekt og formue – økt kraftig i Norge de siste 40 årene. Den forrige regjeringens egen ulikhetsmelding slår fast at den viktigste årsaken er raskt økende toppinntektsandeler – altså at de rikeste sitter igjen med stadig mer av vår felles verdiskaping. Det er mange grep som er viktige for å redusere ulikhet, men for å hindre at de rikeste i samfunnet drar fra resten, er skattesystemet særskilt viktig.

Dagens skattesystem er ikke spesielt progressivt.

Dagens skattesystem er ikke spesielt progressivt. SSB-studier viser at den rikeste tusendelen av nordmenn i 2018 betalte 11 prosent av inntekten sin i skatt. Det er under halvparten av en vanlig sykepleier eller lærer, som betalte 25 prosent. Den norske kapitalbeskatningen er også lav sammenlignet med andre OECD-land. Utvalget bør derfor få i oppgave å se formue og inntekt i sammenheng. Det innebærer å ikke bare vurdere den personlige inntektsfordelingen, men også den funksjonelle; det vil si fordelingen av inntektene mellom kapital (eiere), og arbeid (arbeidere) i samfunnet.

Dette spenningsforholdet har opptatt mange økonomer siden Marx først brukte begrepet på slutten av 1800-tallet. Den verdenskjente økonomen Thomas Piketty er en av dem. Han har vist hvordan kapital siden 1970-tallet har tatt en økende del av nasjonalinntekten på bekostning av arbeid. Det samme er tilfellet her hjemme. Siden kapital er mer konsentrert enn arbeidsinntekt, blir fordelingen av inntekt mellom personer også mer ulik. En studie av 16 OECD-land i perioden 1970–1996 viste at når arbeid ble ett prosentpoeng viktigere i produksjonen, så sank Gini-koeffisienten (et mål på inntektsulikhet) med 0,7 prosentpoeng.

Dersom ønsket om økt omfordeling løftes tydeligere fram i utvalgets arbeid, gir det også økt rom for å videreutvikle arbeid rundt grunnrentebeskatning. Grunnrenteskatter bidrar til omfordeling fra de som billig utbytter vår felles naturformue til de som ikke er gitt denne muligheten. Økte grunnrenteskatter kan gi rom for lavere skatter for dem som tjener minst.

Økte grunnrenteskatter kan gi rom for lavere skatter for dem som tjener minst.

I Hurdalsplattformen finnes flere punkter som kan tas direkte inn i mandatet. Den nye regjeringen skriver for eksempel at formuesskatten skal gjøres mer rettferdig, og at den vil utrede tiltak for å unngå utilsiktede tilpasninger til den såkalte aksjonærmodellen og fritaksmetoden, som har gjort holdingsselskaper til en skattefri mellomstasjon mellom bedrifter eid av landets rikeste og deres egne personlige bankkontoer, der utbytte og gevinst i realiteten kan stå skattefritt i all evighet. Beregninger antyder at dette medfører inntil 80 milliarder i skattefrie inntekter årlig. Det er verdt å merke seg at demokratene i USA nå planlegger å skattlegge urealisert gevinst i amerikanske bedrifter, for å sikre at de aller rikeste i samfunnet bidrar mer.

I valgkampen lovet blant annet Arbeiderpartiet at et regjeringsskifte med stor sannsynlighet ville innebære endring i skatteutvalget, for å sikre at vi får svar som er framtidsrettet og rettferdige nok, og der omfordeling får en større plass. Nå kan de gjøre noe med det.

(Teksten er også publisert i Dagsavisen, 1. november 2021.)