Trumps arv kommer til å plage USA i lang tid

Stormingen av Kongressen fra Trumps-tilhengere var det siste og mest alvorlige angrepet på demokratiske institusjoner i Trumps regi. Likevel kom situasjonen forholdsvis raskt under kontroll. Kort tid etterpå ble Joe Biden offisielt erklært USAs neste president av Kongressen.

Denne autoritære glidningen hos republikanere har pågått de siste 20 årene

De demokratiske institusjonene og tradisjonene USA har utviklet de siste 200 årene har overlevd demagogen Trump. Men han har skadet demokratiet på  andre måter. To er spesielt viktige. For det første gjennom å gjøre det republikanske partiet mer autoritært, noe som bekreftes av en ny studie av partier. For det andre gjennom å forsterke mistilliten til institusjoner og piske opp stemningen i et allerede polarisert amerikansk samfunn.

 

Autoritær glidning

Denne autoritære glidningen hos republikanere har pågått de siste 20 årene, og kulminert med at Trump nektet å akseptere valgresultatet og at hans tilhengere stormet Kongressen. Nå ligner partiet mer på autoritære høyrepartier i Øst-Europa, som Fidesz i Ungarn, enn sine tradisjonelle søsterpartier i Vest-Europa. I dag er det republikanske partiet medlemmer i International Democrat Union, sammen med blant andre Høyre i Norge. Noe av det som trekkes frem i studien fra forskningsinstituttet V-Dem ved Universitetet i Gøteborg, er demoniseringen av politiske motstandere og oppmuntringen til vold. Det siste gjennom eksempelvis å ikke ta klar avstand fra voldelige grupperinger.

Demonisering av politiske motstandere og oppmuntringen til vold

Det store spørsmålet nå er om det siste dramaet Trump har skapt er en avslutning av showmannens æra, eller begynnelsen av noe verre: en eskalering til et mer konfliktfylt og ustabilt USA. Vi må håpe på det første, men det er all grunn til å frykte det siste.

Dette fordi forholdene ligger til rette for ytterligere radikalisering og destabilisering. Her kan man nevne alt fra lav tillit og høy sosial ulikhet til autoritære holdninger og et uforsonlig politisk klima.

 

Ord betyr noe

Det vi ble vitne til på starten av året i USA viser også betydningen av retorikk. De som har sagt «det er bare retorikk, se heller på politikken», har ikke forstått betydningen ord har. Men det hjelper ikke at Trump og hans retoriske grep snart ikke har den formelle makten i USA lenger. Lærdommen fra andre konfliktområder er at det er relativt lett å skape engstelse, oppildne massene og skape fiendebilder, men utrolig vanskelig å normalisere situasjonen etterpå. For konflikter har en lei tendens til å eskalere til dypere hat.

Det hjelper ikke at Trump og hans retoriske grep snart ikke har den formelle makten i USA lenger

Mange av dem som har stemt på Trump har gjort det fordi de har vært sinte på eliten i Washington. De har verken følt seg representerte eller anerkjente av maktstrukturer. Det er grunn til å frykte at sinnet vil bli enda større nå når de mister sin leder i Washington. Og når republikanere i tillegg er i mindretall i begge kamre i Kongressen. Dette kan skape en sterkere følelse av maktesløshet og enda større mistillit til de styrende elitene.

 

Gode tider for høyeekstremister

Det er viktig å huske at det republikanske partiet også rommer mange ulike mennesker med ulike synspunkt. De er splittet mellom trumpister og mer moderate krefter. I et flerpartisystem ville dette fort ført til en splittelse av partiet. De mer ytterliggående ville opprettet et nytt parti, men dette skjer neppe i USA. Et to partisystem gjør det ikke opportunt med en løsrivelsene og opprettelse av et nytt parti. Kampene må derfor tas innenfor de etablerte partiene.

Det er grunn til å frykte at sinnet vil bli enda større nå når de mister sin leder i Washington

For oss som ønsker oss demokrati og stabilitet er håpet at den moderate fløyen vinner og starter en selvransakelsesprosess. Problemet blir likevel ikke borte. De mer radikale kreftene vil ikke forsvinne ut av bildet. Når Trumps «bevegelse» ikke lenger føler seg hjemme i partiet, kan de fortsette å leve videre utenfor de formelle partistrukturene.

Dermed gir dette gode tider for høyreekstreme miljøer som lettere kan rekruttere sinte og desillusjonerte Trump-tilhengere. Folk som føler at «alt er tapt» og at ingenting kan reddes via demokratiske kanaler. At det eneste som gjenstår er vold.

 

Forsoning og håp

Det er betryggende at Joe Biden er en erfaren leder som ønsker å være samlende, men han overtar et samfunn i kaos og med enda dypere sår enn før. Det var helt riktig av ham å snakke om behovet for «healing» og forsoning i sin seierstale. Men det er utfordrende å klare det, når  Trump har jobbet så hardt for å delegitimere den påtroppende presidenten mest mulig før han overtar. Trump har fått svært mange republikanere til å tro at valget er stjålet fra dem og at Biden ikke er en legitim president.

Når Biden-administrasjonen i tillegg oppfattes som «radical left» som vil forandre USA til noe «ugjenkjennelige», så kan fort alle store lovendringer han initierer tolkes i den retningen.

Skal man bli kvitt Trumps arv trenger man ikke bare en mer forstandig og inkluderende retorikk, men også en politikk som skaper større rettferdighet

Biden-administrasjonen har med andre ord en svært krevende oppgave foran seg for å samle nasjonen og lege sårene etter Trump. Skal man bli kvitt Trumps arv trenger man ikke bare en mer forstandig og inkluderende retorikk, men også en politikk som skaper større rettferdighet. Som gir de store gruppe menneskene som lenge har følt seg glemt og neglisjert et håp om bedre tider. Samtidig som man gir tydelig motstand til alle som beviselig er antidemokratiske både i holdninger og atferd.

Om amerikanerne ikke lykkes med å normalisere den politiske debatten, så ser demokratiets utsikter dårlig ut. USA har lenge sett på seg selv som frihetens siste skanse i verden. I dag blir landet brukt som et skrekkeksempel på hvordan det kan gå med etablerte demokratier.