Trumps katolske problem

(NEW YORK): På 1830-tallet satte den franske adelsmannen Alexis de Tocqueville seg fore å avdekke hemmeligheten bak det amerikanske demokratiet. Han reflekterte over religionens framtredende rolle i det amerikanske samfunnslivet. Amerikanske kristne hadde unnsluppet pavens autoritet, hevdet han, og var derfor fri fra enhver religiøs autoritet. Kristen tro og praksis i den «nye verden» kunne, ifølge ham, beskrives som «demokratisk og republikansk».

Med «republikansk» siktet han selvsagt ikke til det republikanske partiet, men til landets republikanske styresett. Og de fleste kristne han møtte var protestanter. Den amerikanske republikken ble grunnlagt av protestanter, og amerikanske eliter var i lang tid stort sett protestantiske. Så langt er John Fitzgerald Kennedy den eneste katolikken som har vært president, og under presidentvalget måtte han forsikre befolkningen om at han først og fremst var lojal mot USA, ikke paven i Roma.

Den amerikanske republikken ble grunnlagt av protestanter, og amerikanske eliter var i lang tid stort sett protestantiske

Men noe bemerkelsesverdig har skjedd siden republikken ble grunnlagt av protestanter i 1776. Fem av de nåværende åtte høyesterettsdommerne er katolikker. Og snart kan de bli seks. Den ene protestantiske høyesterettsdommeren, Neil Gorsuch, vokste opp som katolikk. (De to resterende dommerne er jødiske.) Nancy Pelosi, som er «ordstyrer» i Representantenes hus, er katolikk. Det samme er justisminister William Barr. Og Joe Biden, som kanskje blir USAs neste president, er også katolikk.

Hvorfor så mange katolikker i høye stillinger? Hva betyr det? Det vi i det minste kan si, er at storhetstiden til hvite angelsaksiske protestantiske eliter er over. Katolikker ble i sin tid uglesett og ofte utestengt fra det offentlige liv fordi man mente deres tro ikke var forenlig med liberale demokratiske prinsipper. Men i dag innehar katolikker sentrale posisjoner.

Tocqueville var selv katolikk. Han trodde ikke katolisismen var skadelig for demokratiet, spesielt i USA. Han mente derimot at katolikker er mer egalitære enn protestanter, som setter individuell frihet over sosial likhet. Han mente at katolikkene i den «nye verden», som ofte kom fra fattige kår, passet godt inn i det amerikanske samfunnet med dets demokratiske idealer.

Katolikker ble i sin tid uglesett og ofte utestengt fra det offentlige liv fordi man mente deres tro ikke var forenlig med liberale demokratiske prinsipper. Men i dag innehar katolikker sentrale posisjoner

Katolikker er like delt i sine politiske overbevisninger som protestanter. Det finnes venstrevridde katolikker, høyrevridde katolikker og alt imellom. Biden er en from mann, og ingen radikaler i noen som helst forstand. Likevel ble han nektet nattverd i fjor fordi han støtter retten til selvbestemt abort. For mange andre katolikker, deriblant et stort antall latinamerikanere, er den brennende motstanden mot abort hovedgrunnen til at de støtter Donald Trump.

I likhet med Kennedy, er Biden og Pelosi katolske liberalere. Det samme er Sonia Sotomayor, en av høyesterettsdommerne. Men flere andre dommere, så vel som justisministeren, tilhører en helt annen form for katolisisme. Det samme gjelder Steve Bannon, en av Trumps tidlige ideologiske rådgivere. Denne formen for katolisisme kommer ofte i konflikt med det dagens leder for den katolske kirken, pave Frans, står for.

New York Times-kommentator Elizabeth Bruenig skrev nylig at «den katolske høyresiden ikke lenger er gjenkjennelig katolsk. Dens politiske standpunkter er mer eller mindre identiske med standpunktene til de andre medlemmene av den høyrevridde kristne koalisjonen.»

Dette er delvis riktig. Høyrevridde katolikker har gjort felles sak med evangeliske protestanter. Sammen ser de Trump som en «uhellig frelser» som vil gjøre om på abortlovgivningen og fjerne barrierer mellom kirke og stat. Men påstanden om at de ikke lenger er gjenkjennbare som katolikker er diskutabel.

Høyrevridde katolikker har gjort felles sak med evangeliske protestanter. Sammen ser de Trump som en «uhellig frelser» som vil gjøre om på abortlovgivningen og fjerne barrierer mellom kirke og stat

Reaksjonære katolikker og den sekulære statens protestantiske fiender har gjort felles sak i mer enn to hundre år. Helt siden den franske revolusjonen veltet den katolske kirkens autoritet over ende, sammen med det eneveldige monarkiet, har reaksjonære katolikker som anti-opplysningstenkeren Joseph de Maistre (1753-1821) ønsket å gjenopprette kirkens sentrale stilling i det politiske liv. Likeledes stemplet protestantiske motstandere av Thomas Jefferson ham som «vantro» og «anti-kristen» fordi han ville avgrense religiøs tro til den private sfæren.

Denne utfordringen gjør seg nå gjeldende på nytt. Dette gjelder også amerikansk høyesterett, der konservative dommere ofte er fiendtlig innstilt til sekulære grupper, som om de var barbariske horder som ønsker å ødelegge det amerikanske samfunnet. Barr har på sin side holdt taler om hvordan gudløse ideer truer «jødisk-kristne» verdier i offentlige skoler og andre sekulære institusjoner.

Visepresident Mike Pence er en «born-again» evangelisk kristen som vokste opp som katolikk. Han har sagt at han er «kristen, konservativ og republikansk – i den rekkefølgen». Trumps kandidat til å bli landets neste høyesterettsdommer, Amy Coney Barrett, er medlem av People of Praise – en gruppe «karismatiske katolikker» som har smeltet katolsk tro sammen med den religiøse praksisen til pinsevennene, slik som å tale i tunger og komme i direkte kontakt med Gud.

Coney Barrett har sagt at hennes tro ikke vil virke forstyrrende inn på hennes plikter som høyesterettsdommer. Men hun har også fortalt jus-studenter ved katolske University of Notre Dame at den «fundamentale meningen med livet» for disse studentene «ikke er å bli jurist, men å kjenne, elske og tjene Gud». Hun har støttet påstander om at retten til abort, som er beskyttet av høyesterett i Roe v. Wade (1973), er en ondsinnet synd. Hun har også skrevet under et opprop som fordømmer denne høyesterettsavgjørelsen som en «barbarisk arv» som må omgjøres.

Mange amerikanere, både katolikker og protestanter, er nå overbevist om at Gud har plassert Trump i Det hvite hus av en grunn

Problemet er altså ikke katolisismen i seg selv, for katolsk tro kan ta mange former. Problemet er at folk i landets høyeste stillinger forsøker å flytte på grensene mellom kirke og stat, grenser som ble trukket opp av landets grunnleggere for å sikre at folket, ikke Gud, ville styre landet.

Det er merkverdig at den personen som nå forsøker å rive ned muren mellom kirke og stat er Trump, en mann som ikke har noen form for gudetro, så vidt vi vet. Han har gjort mer skade på samfunnsmoralen enn noen av Barrs forestilte sekulære fiender. Guds veier er uransakelige. Men mange amerikanere, både katolikker og protestanter, er nå overbevist om at Gud har plassert Trump i Det hvite hus av en grunn.

 

Oversatt av Marius Gustavson.

Copyright: Project Syndicate, 2020.