Trumps nasjonalisme er ikke uforutsigbar

Det var ingenting overraskende i Trumps innsettelsestale. Mange kommentatorer og politikere beskriver ham som «uforutsigbar», men der er jeg uenig. Trump er ingen teknokrat, og man skal ikke forvente detaljerte planer fra ham. Men han er tydelig konsistent og forutsigbar i hvordan han tilnærmer seg politikk. Kjernen her er Trumps fokus på gode «deals» og hans nasjonalistiske instinkter.

 

America first

Jeg har sett flere av hans gamle intervjuer fra tiden da han var en forretningsmann og kjendis uten politiske ambisjoner. Det som går igjen når han snakker om politikk, er frustrasjonen over det han kaller elitens «inkompetanse» og handlingslammelse – spesielt hvordan andre land «utnytter» USA. Tanken om at USA alltid skal komme best mulig ut av enhver transaksjon med andre, er et konkurranseinstinkt og en nullsumspill-tankegang han har tatt med seg fra businessverdenen til politikken.

Nasjonalismens sterkeste symbolikk er kontroll over grensene.

Det andre sentrale trekket ved Trump er hans nasjonalistiske instinkter, tydelig uttrykt gjennom budskapet America First. Dette budskapet henger igjen sammen med hvem som skal settes først i interaksjoner og transaksjoner med andre. Det er samtidig et nasjonalistisk og anti-globalistisk budskap. Forskjellen her er hvor solidariteten begynner og hvor den slutter. For de av oss som har et mer globalt perspektiv, handler det om at alle land må ta sin del av ansvaret for felles utfordringer og aller helst være et godt eksempel for andre. Nasjonalister, derimot, fokuserer på en relasjonell solidaritet som begynner lokalt og nasjonalt, og som utvides utover først når det er overskudd.

 

Grensekontroll er Trumps kjennemerke

Nasjonalismens sterkeste symbolikk er kontroll over grensene. Som Trump en gang sa: «En nasjon uten grenser er ingen nasjon.»

Til VG uttalte førsteamanuensis Hilde Eliassen Restad at det var overraskende at Trump valgte å prioritere å ta opp stengingen av grensen mot Mexico fremfor inflasjon. Men dette er verken overraskende eller «uforutsigbart».

Trump krydret det nasjonalistiske budskapet med entusiastisk retorikk om storhet, stolthet og nye eventyr.

Trump «kuppet» det republikanske partiet i 2016 med sitt sterke fokus på grensekontroll («Build the wall»), som siden har blitt hans fremste kjennemerke. At grensekontroll var den første saken han tok opp i innsettelsestalen, representerer kontinuitet. Inflasjon var heller ikke den neste saken han tok opp. I stedet gikk han videre til klima og energi. Igjen så vi en nasjonalistisk reversering av USAs globale klimainnsats gjennom avvisningen av «green new deal» til fordel for snevre amerikanske interesser.

Trump krydret det nasjonalistiske budskapet med entusiastisk retorikk om storhet, stolthet og nye eventyr, som mange vil nok oppleve som frigjørende etter mye fokus på kulturkrigen fra både demokrater og republikanerne. Men talen var ikke samlende og forsonende, slik mange hadde håpet.

 

Det globale sør positive til Trump

Amerikanerne har stemt for endringer, og endringer skal de få. I flere saker kan disse endringene bli ganske radikale og polariserende. For oss utenfor USA er det imidlertid mest interessant hva Trump betyr for resten av verden. Her er meningene også delte.

Man skulle kanskje tro at et mer selvsikkert og stolt USA, ledet av en sterk og kontroversiell lederfigur, ville skremme folk i det globale sør. Men meningsmålinger viser at mange der er positive til Trump. Hele 82 prosent av befolkningen i India mener at Donald Trumps valgseier kan være positiv for verdensfreden. 52 prosent av kineserne mener det samme. Og slik kan vi fortsette. I mange land er flere mer positive enn negative. Europeere derimot er ganske skeptiske til Trump.

Nasjonalistiske ledere kan ofte være enkle å forholde seg til.

Nasjonalisme er et viktig stikkord også i denne konteksten. Nasjonalismen kan være samlende innad og fredelig utad, i den forstand at nasjonalistiske ledere ofte har forståelse og respekt for at alle land ivaretar egne interesser. Trump legger mye prestisje i å fremstå som en fredsskaper. Han understreket dette i innsettelsestalen ved å trekke frem fredsbygging og avståelse fra krig som et viktig suksess-kriterium for den amerikanske hæren. Dette er som musikk i ørene til mange ikke-vestlige land som har vært kritiske til USAs rolle som verdenspoliti.

 

Trump nevnte ikke Ukraina

I Europa derimot blir signaler om et mer «isolasjonistisk» USA dårlig mottatt, ettersom vi er avhengige av at USA viser interesse for Europa og, om nødvendig, kommer oss til unnsetning igjen. For eksempel ville det vært en selvfølge for en europeisk leder å nevne Ukraina i en slik historisk tale. Trump derimot sa ikke et eneste ord om den største krigen på europeisk jord siden andre verdenskrig. I stedet sendte han urovekkende signaler om Panama-kanalen.

Nasjonalistiske ledere kan ofte være enkle å forholde seg til, men problemet oppstår når de blir ekspansjonistiske og forsøker å rette opp en eller annen «historisk urettferdighet» eller «en glipp» som tidligere ledere har gjort. Trumps uttalelser om å ta tilbake Panama-kanalen, minner i denne sammenhengen sterkt om Putins retorikk rundt annekteringen av Krim-halvøya i 2014.

Stormakter har ingen interesse av at verden fungerer som en jungel. De tjener også på å ivareta internasjonale normer og en viss grad av orden. Problemet er at de av og til tar seg til rette under påskudd av å «rydde opp» i noe. For Trump er Panama-kanalen et slikt tilfelle. Dette kom ikke som en bombe, men hva det innebærer i praksis, gjenstår å se. For Norge er ekspansjonistisk nasjonalisme og uthuling av internasjonale normer alltid en negativ ting. Vi er avhengige av en verdensorden der stormakter ikke tar seg til rette i strid med folkeretten.

Dette gjøres best med en realistisk forståelse av Trump, snarere enn å betrakte ham som «uforutsigbar».

«Uforutsigbarheten» hos Trump handler ikke om hva han vil endre, men om hvor langt han er villig til å gå i gjennomføringen av sin politikk. Vi vet at han vil stramme inn kontrollen over grensene, men vi vet ikke hvor mange papirløse som vil bli utvist eller hvor brutalt dette vil bli gjennomført.

Vi vet at han vil skrote «green new deal», men omfanget er uklart. Vi vet at han vil innføre tollbarrierer for å gi den amerikanske industrien et løft, men ikke hvor høye de blir og hvem som vil bli rammet. Vi vet at han vil kreve mer egeninnsats fra europeiske NATO-medlemmer, men ikke hvor mye.

For ham er alle slike sterke signaler et utgangspunkt for forhandlinger, men dette skaper et visst handlingsrom også for andre å fremme egne interesser vis-à-vis til USA. Dette gjøres best med en realistisk forståelse av Trump, snarere enn å betrakte ham som «uforutsigbar». I over ti år har han vært en dominerende skikkelse i amerikansk politikk, uten at han har forandret seg nevneverdig. Hans nasjonalistiske budskap var like tydelig under innsettelsestalen som det alltid har vært. Trump er fortsatt Trump.