En typisk mannlig klimafornekter

Rune, Helge, Einar, Øyvind, Jostein, Leif, Robert, Frank, Arne, Tom, Magne og Jim.

Jeg skal ikke påstå at de er klimafornektere. Men latter-emojien de satte på Facebook-innlegget sier sitt: De lo av en dønn alvorlig tekst om et av vår tids mest alvorlige temaer: Klimaendringer. Menneskeskapte, sådan. Og om hvordan en million voksne nordmenn ikke mener at det er vi mennesker som hovedsakelig har forårsaket de klimaendringene verden nå er vitne til. Å markere en slik tekst med latter-emoji, er å være nedlatende, å gjøre narr av. Det er en hånlig emoji i denne konteksten – haha, for et dustete innlegg, liksom.

En stor andel menn som ler hånlig av klimafornektelse.

En klimafornekter er, ifølge Det Norske Akademis Ordbok, en «person som benekter at det foregår global oppvarming eller at en slik oppvarming skyldes menneskelig aktivitet». Ordboka presiserer at uttrykket ofte brukes polemisk. En klimaskeptiker defineres for øvrig som en som tviler der den andre benekter. Sånn, da skulle vi ha begrepene i orden.

Selv liker mange av dem å kalle seg klimarealister. Jeg kommer tilbake til dem.

Atle, Erling, Kjetil, Per, Sverre, Alexander, Olaf, Jarle og Ove. Alle ler de med åpen munn og mysende øyne – «Grinning Squinting Face», som emojien kalles på engelsk. Den blir for eksempel brukt for å latterliggjøre Facebook-innlegg om båtflyktninger i Middelhavet, #metoo-bevegelsen og andre saker som ikke er noe å le av. Teksten om klimafornektere som jeg nevnte innledningsvis, har i skrivende stund inspirert 436 personer til å bruke latter(liggjørings)emojien under innlegget på Agenda Magasins Facebook-side. Nesten ni av ti (88 prosent) er menn. En stor andel menn som ler hånlig av klimafornektelse.

Blant konservative menn er klimafornekterne i flertall.

Hans, Egil, Svein, Tommy, Morten, Tore, Kjell, Stian, Freddy og Knut.

Hvorfor er så mange klimafornektere menn?

La oss se på Klimarealistene – de med stor K. Dette er en organisasjon «som mener at klimaet domineres av naturlige variasjoner», ifølge nettsiden. Deres standpunkt er at klimaendringene «for det meste» er naturlige. Og de er nærmest imponerende mannsdominert: I styret sitter åtte menn og én kvinne. I det vitenskapelige rådet er 26 av 28 medlemmer menn.

Det er slik at kjønn spiller en rolle i holdninger til klimaendringene. Min svogerforskning på emoji-bruk på Facebook til side – færre menn enn kvinner er enige i at klimaforandringene i stor grad er forårsaket av mennesker. Og blant konservative menn er klimafornekterne i flertall.

Forskere påpeker at denne gruppen er redd for å miste makt og privilegier

En undersøkelse fra 2015 viste at blant menn som stemte på konservative partier (Høyre, Frp, KrF og Senterpartiet), var 63 prosent klimafornektere. Nesten to tredjedeler. Også i USA har studier vist at konservative hvite menn oftere benekter klimaendringene enn resten av befolkningen. Forskere påpeker at denne gruppen er redd for å miste makt og privilegier: «Det er en måte å beskytte gruppeidentitet på, og bevare en sosial struktur som gjør at hvite menn nyter fordeler fremfor andre samfunnsgrupper», forklarer forskerne bak den norske studien.

Geir, Roar, Tor, Lasse, Martin, Odd, Bård, Jan, Steinar og Glenn.

At klimafornektelse domineres av menn, blir også påpekt av Martin Hultman, som leder verdens første tverrfaglige forskernettverk for studier av klimafornektelse. Han forklarer at de forurensende industriene er mannsdominerte. «De sterke reaksjonene mot klimavitenskapen er ofte koblet til arbeidsliv, økonomi og personlig identitet. Det er ofte vanskelig for menn å legge bak seg de strukturene», forteller han.

Klimafornektelse har også sammenheng med fremmedfiendtlighet og misogyni.

Det er som om mange menn opplever at deres levesett trues av forskning på og tiltak mot klimaendringene – og at det trigger en motstand hos disse mennene.

Som eksempel bruker Hultman et utsagn som «Jeg må få spise så mye kjøtt jeg vil» – og dermed bringes mine tanker hen til mannen som ble ordentlig sinna da han fikk vite at det ikke ville bli kjøtt å få på Månefestivalen i Fredrikstad. Festivalarrangøren begrunnet valget om å kutte ut kjøtt slik: «Vi har alltid vært veldig fokusert på å ha en best mulig miljøvennlig festival. Dette er en del av miljøprofilen vår.» Den sinte mannen, Jon (64), svarte med et rasende innlegg i lokalavisa: «Jeg tilpasser meg ikke moralismetyrrani fra klimahysteriske mijøreligiøse [sic]». Han truet med å boikotte festivalen, men endte opp med å gå likevel, kledd fra topp til tå i klær med pølsemotiv på.

Klimafornektelse har også sammenheng med fremmedfiendtlighet og misogyni. Det kan langt på vei forklare hatet mot Lan Marie Berg. Som tidligere miljøbyråd i Oslo, nå stortingsrepresentant for Miljøpartiet de Grønne, har hun vært utsatt for massiv hets. Hun er rett og slett et kinderegg av en trussel mot den konservative maskuline identiteten, med sitt kjønn, klimaengasjement og ikke-hundre-prosent-etnisk-norske bakgrunn.

Reidar, Harald, Ståle, Pål, Otto, Joakim, Bjørn og Johannes.

Det er som om mange menn opplever at deres levesett trues av forskning på og tiltak mot klimaendringene

Ser vi på statistikk over hvem som tror og hvem som ikke tror på menneskeskapte klimaendringer, kan vi fremstille en slags arketype av den mannlige klimafornekteren: en fyr godt opp i åra med relativt lav utdanning, som mener at likestillinga «har gått for langt» og er skeptisk til innvandrere.

En som nærmest får hele sitt verdenssyn truet av nettopp Lan Marie Berg og Greta Thunberg – unge kvinner som vil forandre den verden han på sett og vis har vært med på å ødelegge.

Han kommer nok til å le av denne teksten også.