Tilbaketog for tyske høyrepopulister

Flere meningsmålinger de siste ukene tyder på at Alternative für Deutschland (AfD) har mistet en merkbar del av sin tiltrekningskraft. Partiet var oppe i 12-13 prosent før nyttår, men får bare støtte fra 8,5-9 prosent i de siste målingene. Den aller siste målingen fra 1. mars gir AfD 9 prosent. Nedgangen kommer etter flere høyreekstreme standpunkter og sympatier som AfD-ledere har gitt uttrykk for.

AfDs partileder i delstaten Thüringen, Björn Höcke, vakte oppsikt med en tale han holdt i Dresden i januar, der han brukte et språk som av flere er blitt sammenlignet med nazi-sjargong. Krav om at han måtte kastes ut av AfD ble avvist av partiledelsen, som i første omgang nøyde seg med en reprimande. Politiet har stoppet etterforskningen av Höcke for å ha brutt tysk lov.

Et klart flertall av velgerne sier at politikken avgjør hvem de vil stemme på.

Partileder Frauke Petry, som sterkt har kritisert Höckers tale, har for sin del vært i Moskva og besøkt ekstremisten Vladimir Zjirinovskij. I tillegg har hun hatt samtaler med en av president Vladimir Putins nære rådgivere, Statsdumaens leder Vjatsjeslav Volodin. Verken journalister eller fotografer fikk være til stede i forbindelse med møtene, og AfD har ikke opplyste hvem som deltok i delegasjonen sammen med Petry.

Det er sagt fra AfD at møtene i Moskva handlet om utvikling av gjensidig samarbeid. Formelt var det byrådet i Moskva som inviterte AdD til Moskva. Petry leder AfDs fraksjon i den tyske delstaten Sachsen. Putin-administrasjonen har allerede i lengre tid utviklet et samarbeid med høyrepopulistiske partier i Europa.

 

SPD-leder

Sosialdemokratenes nye leder Martin Schulz, som har vært båret fram på en bølge av begeistring, nærmest som den hjemkomne sønn, ser nå ut til å møte mer skepsis. Meningsmålingene gjør ikke lenger tigersprang.

Nøyaktig halvparten av de spurte sier i meningsmålingen gjort for Bild am Sonntag at de betviler at Schulz vil erstatte Angela Merkel som forbundskansler etter valget i september. Men målingene viser først og fremst at de to store partiene kniver om hvem som er størst.

Forholdet til Tyrkia har den siste uken kommet som en bombe inn i tysk politikk.

Samtidig slår den tyske kringkastingen ARDs meningsmåling Deutschlandtrend fast at den påtroppende SPD-lederen ville slått knock-out på Merkel om det hadde vært direktevalg på regjeringslederen. 50 prosent ville valgt Schulz, mot bare 34 prosent for Merkel. Mot slutten av februar viste Deutschlandtrend for første gang på over ti år at SPD hadde større støtte enn CDU/CSU.

Den siste målingen fra Forsa gir CDU/CSU 34 prosent mot SPDs 31, mens den siste fra INSA-instituttet gir SPD 32 prosent mot CDU/CSUs 30,5.

Schulz kom som et lyn inn i tysk politikk i januar etter at han hadde forlatt stillingen som president for EU-parlamentet. Ledelsen i det sosialdemokratiske SPD nominerte ham raskt til stillingen som partileder og forbundskansler-kandidat. Formelt skal han velges på et ekstraordinært landsmøte i Berlin 19. mars.

 

Folkemøter

Schulz har siden begynnelsen av februar hver søndag gjennomført ett eller to folkemøter i forskjellige deler av landet. Alle har kokt av begeistring for mannen som blir Angela Merkels viktigste utfordrer ved valget på ny Forbundsdag i september.

Oppslutningen om SPD har i løpet av de samme ukene steget fra rundt 20 prosent til 30-33 prosent. En så stor og rask framgang er aldri tidligere registrert på tyske målinger og gjør SPD tilnærmet jevnbyrdig med kristeligdemokratene i CDU/CSU.

Tyrkiske regjeringspolitikere har alt vært i Tyskland og blitt nektet å tale på folkemøter.

Men den ukentlige målingen Sonntagstrend, som blir offentliggjort av Bild am Sonntag, kan også på andre måter være et varsel for Schulz. Et flertall på 57 prosent sier de ikke finner ham troverdig når han sier at han vil engasjere seg spesielt “for hardtarbeidende mennesker”.

 

Koalisjon

Om det blir regjeringsskifte etter valget i september, er fortsatt umulig å si noe sikkert om. Ingen av partiene har sagt hva slags koalisjoner de kan tenke seg å inngå, bortsett fra det venstresosialistiske Linke som ivrer etter samarbeid med SPD og de grønne. Alle partier som etter dagens meningsmålinger blir representert i Forbundsdagen, sier samtidig at et samarbeid med AfD er utelukket.

For CDU/CSU innebærer det at den mest foretrukne samarbeidspartneren, det liberale FDP, står igjen alene på borgerlig side. Og CDUs 33-34 prosent sammen med FDPs 7 prosent kan ikke gi noe regjeringsdyktig flertall.

SPDs 30-33 prosent, sammen med De grønnes 8 prosent og Linkes 7 prosent, gir neppe heller noe stabilt flertall. Mange SPD-velgere vil ikke ha noe samarbeid med Linke, blant annet på grunn av partiets sterke bånd til det tidligere DDR.

Men et flertall på 50 prosent sa nylig i en måling utført for ARD at de ønsket seg en regjering ledet av SPD etter neste valg. 39 prosent ville fortsatt ha Angela Merkel ved roret. En fortsatt storkoalisjon, men SPD-ledet, kan dermed fortone seg som en mulighet. Men bildet kan fort endre seg. Et klart flertall av velgerne sier at politikken avgjør hvem de vil stemme på. Bare 17 prosent sier personspørsmålet blir viktigst.

 

Tyrkisk brannfakkel

Forholdet til Tyrkia har den siste uken kommet som en bombe inn i tysk politikk. Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan planlegger å komme på besøk for å oppildne sine 1,5 millioner landsmenn til å stemme ja i folkeavstemningen om hans grunnlovsforslag – som vil gi presidenten flere fullmakter og gjøre Tyrkia til et enda mer autoritært land.

Tyrkiske regjeringspolitikere har alt vært i Tyskland og blitt nektet å tale på folkemøter. Andre har holdt sine taler. Erdogan selv har reagert med ukontrollert raseri. Han beskylder Tyskland for “nazipraksis” og truer med å skape “oppstand” om han nektes innreise og talerett.

I aldersgruppen over 55 år er 5,7 millioner tyskere fattige eller truet av fattigdom.

De fullstendig uakseptable beskyldningene fra et annet NATO-lands leder har utløst skarpe reaksjoner fra ledende CDU/CSU-medlemmer og andre. Men regjeringssjef Angela Merkel har uttrykt seg vagt om at ytringsfrihet også gjelder for dem man er uenig med. Utenriksminister Sigmar Gabriel (SPD) har bedt tyrkiske ledere vise anstendighet og holde seg til spillereglene når de opptrer i Tyskland. Martin Schulz har til nå tiet. Det er åpenbart at AfD vil kunne dra nytte at Tyrkias uhørte anklager dersom lederne for de to store folkepartiene ikke raskt fordømmer dem. Tyrkia-forholdet kan bli en brannfakkel i den tyske valgkampen. I en måling utført av Emnid-instituttet sier 81 prosent av de spurte at den tyske regjeringen finner seg i for mye fra Tyrkia, ifølge Bild am Sonntag.

 

Forsvaret

Andre sentrale spørsmål i valgkampen begynner å peke seg ut. Angela Merkel har nå gitt full støtte til at forsvarsbudsjettet må økes til 2 prosent av BNP innen 2024. Dagens forsvarsbudsjett utgjør rundt 1,2 prosent. Økningen Merkel vil ha, betyr rundt 25-30 milliarder euro mer årlig, ifølge utenriksminister Gabriel. Det tilsvarer 200- 250 milliarder kroner, og den sosialdemokratiske utenriksministeren har betegnet det som  “naivt” å skulle få det til i løpet av sju år, selv om SPD også i prinsippet støtter NATO-vedtaket fra 2014.

Økte forsvarsutgifter er generelt ikke populært blant tyske velgere, og Merkels utspill er derfor ikke valgflesk. Utenriksminister Gabriel betegnet straks Merkels uttalelse som “blind lydighet” overfor USAs president Donald Trump, et tegn på at temperaturen i koalisjonsregjeringen stiger.

 

Velferdskutt

Schulz har krevd at tyske lønnstagere må få høyere lønninger. Han har også tatt til orde for at deler av den SPD-innførte sosialreformen “Agenda 2010” bør fjernes.

Agenda 2010 ble vedtatt i 2003 av den rødgrønne regjeringen til Gerhard Schröder. Reformpakken omfattet arbeids-, skatte- og velferdspolitikken. Det uttalte målet var å redusere arbeidsløsheten og øke produksjonsveksten. Det skulle man få til med å redusere sosiale ytelser og velferdsordninger. Arbeidsløse ble for eksempel rammet ved at perioden med arbeidsløshetstrygd ble forkortet fra 32 til 18 måneder. Senere er den økt til 24 måneder.

Til tross for at flere er i arbeid og tysk økonomi utvikler seg godt, vokser antall fattige.

Schulz har lansert kravet om at arbeidsløshetstrygden må forlenges til inntil 48 måneder, eller 4 år, mot at den arbeidsløse forplikter seg til videre utdanning og kvalifisering.

De som forsvarer Agenda 2010, peker på at arbeidsløsheten er mer enn halvert fra den gang over 11 prosent.

 

Fattigdom

Til tross for at flere er i arbeid og tysk økonomi utvikler seg godt, vokser antall fattige. I aldersgruppen over 55 år er 5,7 millioner tyskere fattige eller truet av fattigdom, ifølge offisiell statistikk fra EU. Det tilsvarer over 20 prosent, eller hver femte eldre person. Tallene gjelder 2015, de siste som er tilgjengelig. Fattig er definert som den som har mindre enn 60 prosent av gjennomsnittlig inntekt. Som helhet lever 15,4 prosent av Tysklands innbyggere under fattigdomsgrensen.

AfD blir uansett ganske sikkert representert i Forbundsdagen.

Nye beregninger fra Institut der Deutschen Wirtschaft (IW) i Køln, som tar hensyn til hva folk får for pengene, og inkluderer de høye bokostnadene i vesttyske byer, konkluderer ifølge den konservative avisen Die Welt med at fattigdommen er størst i den vestlige delen av Tyskland, og særlig i storbyene. Størst er fattigdommen i havnebyen Bremerhaven med hele 28,5 prosent. Delstatene Berlin, Bremen og Hamburg har flest fattige, ifølge IW.

 

Store spørsmål

Det gjenstår godt over et halvt år før Tyskland velger. Styrkeforholdet mellom de to største partiene ser ut til å ha endret seg fra klar konservativ overlegenhet til likestilling, men med en svært populær Martin Schulz i spissen for sosialdemokratene.

Spørsmålet om hvem som trekker det lengste strået i september, er likevel langt fra avgjort. Forsvarsutgifter, fattigdom, klima og miljø og innvandring er bare noen av de store sakene i valgkampen.

Intern uenighet om ekstremisme skaper problemer for det høyrepopulistiske Alternative für Deutschland. Men det kan være midlertidig. Partiets utskeielser kan snart være glemt eller tilgitt i opinionen til fordel for andre høyrepopulistiske temaer, som forholdet til Tyrkia og tyrkerne. AfD blir uansett ganske sikkert representert i Forbundsdagen, med alle usikkerhetsmomenter det innebærer.