Ulikhet er gift

«Ulikhet er gift for den norske modellen», pleide tidligere LO-leder Hans-Christian Gabrielsen å si. Det handlet ikke bare om det banalt selvfølgelige i at fattigdom er dårlig, men at forskjeller i seg sjøl er undergravende for samfunnet. Målinger viser at stadig flere nå deler hans bekymring.

Det finnes likevel mange som mener at ulikhet både er naturlig og rettferdig, og at store forskjeller ansporer samfunnets medlemmer til å yte mer, og bør belønnes for det. Men stadig mer forskning viser oss at dette er feil.

En røykende milliardær lever gjerne lengre enn en joggende veganer på bånn.

I boka «Følelsen av forskjell» viser psykologen Keith Payne hvordan ikke bare reell ulikhet, men også relativ og opplevd ulikhet påvirker måten vi tenker, lever og dør på. Mennesker er sosiale dyr som er utviklet til å oppdage og reagere på urett. Når vi blir gjort oppmerksom på forskjeller, blir vi mer aggressive og ytterliggående.

Det er også veldokumentert at helse og sosial ulikhet er nært forbundet. Helsedirektoratet fastslår for eksempel at det er en direkte sammenheng mellom økonomi og helse: «Dette gjelder gjennom hele inntektsskalaen. På samme måte som de nest fattigste har bedre helse enn de fattigste, har de rikeste bedre helse enn de nest rikeste». Dette handler ikke om at rike er flinke til å ta vare på helsa, men at det også er usunt å leve med lav sosial status. En røykende milliardær lever gjerne lengre enn en joggende veganer på bånn.

Opplevd ulikhet påvirker måten vi tenker, lever og dør på.

Den internasjonale debatten rundt disse spørsmålene fikk fart for ti år siden, da boka «Ulikhetens pris» kom ut. De britiske forskerne Richard Wilkinson og Kate Pickett lagde en liste over problemer som ikke ser ut til å forsvinne i takt med et økende bruttonasjonalprodukt, uansett hvor rike landene blir – så lenge ulikhetene består.

Denne lista over verdens elendighet inneholdt problemer som rammer folk gjennom hele livsløpet. Fra høy spedbarnsdødelighet og dårlig skrive- og lesekompetanse til høyt antall tenåringsgraviditeter og høy forekomst av psykiske problemer, kombinert med misbruk av alkohol og narkotika.

Det rikeste landet i verden, USA, var blant dem som slet mest.

Forskerne fant også at det i samfunn med store ulikheter satt flere i fengsel, og at kriminalitet generelt var mer utbredt. Det var høy forekomst av sykelig overvekt, lav sosial mobilitet, mindre tillit mennesker imellom og også lav forventet levealder og høy spedbarnsdødelighet. Det forskerne også fastslo, var at disse utfordringene ikke bare hang sammen med hvor rikt et land var.

Det rikeste landet i verden, USA, var blant dem som slet mest. Wilkinson og Picketts genistrek var å gruppere landene etter andre kriterier enn inntekt og nasjonalprodukt. De så i tillegg på FNs beregninger av inntektsforskjellene innad i landet – og fant en klar tendens: Jo større forskjellene i et land er mellom dem som tjener mest, og dem som tjener minst, jo større sosiale og helsemessige problemer har landet. Sosialt stress forårsaker for eksempel store helseutfordringer for dem som sitter nederst ved bordet.

Skeiv fordeling av ressurser i et samfunn, skaper altså i seg selv problemer.

Den berømte Whitehall-studien av statlige tjenestemenn i England fra 1970-tallet tok utgangspunkt i de ansattes lønn og stillinger og undersøkte forskjellene i helse. I studien fant man noe som kunne forklares med hvordan folk levde, spiste og drev fysisk aktivitet, men også forskjeller som ikke kunne forklares.

Studien viste at risikoen for å dø av hjerteinfarkt var tre ganger så høy blant dem som befant seg nederst i jobbhierarkiet, som blant dem på toppen. Skeiv fordeling av ressurser i et samfunn, skaper altså i seg selv problemer. Det er et viktig perspektiv inn i valgkampens diskusjoner om ulikhet.

(Teksten ble først publisert i Klassekampen, 2. august 2021.)