USA vil angre på Trumps handelskrig

HYDERABAD: USAs president Donald Trump innførte 50 % toll på varer fra India i august. Denne tollen kan skape problemer for India på kort sikt, men i det lange løp vil den mest sannsynlig være skadelig for USA.

Ved å skape problemer for en viktig strategisk partner, øke inflasjonen og fremskynde skiftet bort fra dollaren, risikerer Trump å svekke USAs økonomiske slagkraft og undergrave Indo-Stillehavsstrategien som både republikanske og demokratiske presidenter har vektlagt som en sikkerhetspolitisk strategi for å demme opp for Kinas økende makt.

Indere har forståelig nok reagert på tollen med sinne og frustrasjon, delvis fordi denne tollen har så alvorlige konsekvenser, men også fordi de føler at de har blitt gjenstand for urettmessig forskjellsbehandling. Trump la på 25 % ekstra toll som straff for at India har kjøpt russisk olje til rabatterte priser og dermed bidratt til å «finansiere» Russlands krig i Ukraina – en straff som Kina og EU har unngått, til tross for at de fortsatt er avhengige av energiimport fra Russland.

Trumps tollsatser truer med å undergrave denne symbiotiske relasjonen.

Som et resultat av dette vil den indiske økonomien være skadelidende på kort sikt. USA er Indias største handelspartner og står for 20 % av all indisk eksport. Dette bidrar til litt over 2 % av Indias BNP. Selv om legemidler og elektronikk er fritatt fra den nye tollen, er rundt to tredjedeler av varene som sendes til USA, nå underlagt en tollsats på 50 %.

Tekstiler, reker, diamanter og bildeler er alle varer som kommer fra arbeidsintensive næringer som gjerne er lokalisert i småbyer og som forventes å være blant de som vil bli hardest rammet. Tap av arbeidsplasser vil gjøre det enda vanskeligere for unge indere å finne produktivt arbeid.

Analytikere anslår at amerikanske tollsatser vil redusere den økonomiske veksten i India med 30-80 basispunkter. (Det vil si at man antar at veksten i Indias BNP vil bli 0,3 – 0,8 prosentpoeng lavere enn den ellers ville ha vært, oversetters anm.) Dette skjer samtidig som den indiske økonomien har vært et sjeldent lyspunkt i verdensøkonomien, med en gjennomsnittlig årlig økonomisk vekst på over 6 % de siste tiårene, til tross for svake tall for eksport og import.

USA har spilt en sentral rolle i denne utviklingen, både som marked for indiske varer og tjenester og som kilde til investeringer og teknologi. Samtidig har mange amerikanske selskaper basert deler av sin verdikjede på Indias konkurransedyktige leverandørbase. Trumps tollsatser truer med å undergrave denne symbiotiske relasjonen.

Til syvende og sist vil høyere toll på indiske varer som er avgjørende for amerikanske leverandørkjeder – fra leveranser av lær til høyteknologiske komponenter – føre til økte kostnader for amerikanske produsenter og høyere priser for amerikanske forbrukere.

Det vil koste USA dyrt i det lange løp å miste tilgangen til Indias voksende middelklasse.

Med tanke på at Trump til dels ble gjenvalgt som følge av at mange amerikanske velgere var svært misfornøyde med inflasjonen som fant sted under Joe Bidens presidentperiode, er det god grunn til å tro at en slik politikk vil virke mot sin hensikt. Høyere priser, som følge av høyere tollsatser, kan tære på Trumps politiske kapital.

Like kortsiktig er straffen for kjøp av russisk olje. Indias import av rabattert russisk råolje har dempet de globale oljeprisene, noe som indirekte har kommet vestlige økonomier til gode. Bråstopp i disse kjøpene vil sannsynligvis føre til prisstigninger som OPEC og amerikanske skiferoljeprodusenter ikke raskt kan kompensere for.

Stigende energikostnader vil forplante seg gjennom forsyningskjedene og føre til økt inflasjon over hele verden – også i USA, noe som vil undergrave Trumps økonomiske agenda ytterligere.

Ved å legge så stor vekt på USAs bilaterale handelsunderskudd med India – og de negative reaksjonene knyttet til dette – ser Trump-administrasjonen bort fra andre og langt større gevinster. Når man tar med kapitalinntekt, salg av forsvarsmateriell, royalties og utdanningstjenester, vipper balansen i USAs favør. Indiske studenter – som nå utgjør den største gruppen av utenlandske studenter i USA – bidrar med milliarder av dollar årlig til den amerikanske økonomien.

Å skyve India nærmere Kina er nøyaktig det motsatte av det USA håpet å oppnå.

I tillegg er amerikanske teknologibedrifter avhengige av en jevn tilstrømning av høykompetent indisk arbeidskraft, samtidig som India har blitt et knutepunkt for multinasjonale selskapers globale kompetansesentre, som øker bedriftenes overskudd ved å tilby billig IT-support, design, regnskap, kundeservice og andre funksjoner. Tollpolitikken som føres, truer med å destabilisere dette integrerte økosystemet basert på gjensidig avhengighet.

Kanskje viktigst av alt: Det vil koste USA dyrt i det lange løp å miste tilgangen til Indias voksende middelklasse – et raskt voksende forbrukermarked som forventes å overstige 800 millioner mennesker innen 2030.

Og sist, men ikke minst: Det er en stor geopolitisk risiko forbundet med å støte India fra seg med høye tollsatser. De siste 20 årene har skiftende amerikanske regjeringer utviklet tettere bånd til India som en strategisk motvekt til Kina. Dette har skjedd blant annet gjennom initiativer som «The Quad» og gjennom økt utveksling av etterretningsinformasjon. Det har også skjedd ved at man har lagt større vekt på India som leverandørland – ut fra ønsket om å diversifisere leverandørkjedene.

Alt man har oppnådd gjennom innsatsen de siste 20 årene, står nå i fare. På toppmøtet i Shanghai Cooperation Organization, som ble avholdt nå nylig, møtte Indias statsminister Narendra Modi Russlands president Vladimir Putin (som etter planen skal besøke New Delhi senere i år) og Kinas president Xi Jinping, noe som viser Indias vilje til å utvikle bånd til flere stormakter (basert på tanken om «multi-alignment»).

Det vil bli mye vanskeligere for amerikanerne å gjenopprette tilliten mellom India og USA.

Å skyve India nærmere Kina er nøyaktig det motsatte av det USA håpet å oppnå med sin Indo-Stillehavsstrategi. USAs tidligere FN-ambassadør Nikki Haley kom nylig med følgende advarsel: «For å stå opp mot Kina, må USA ha en venn i India.»

Samtidig ser vi at de fem første BRICS-landene – Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika – har begynt å samle seg om et felles mål: å bekjempe USAs hegemoni. Trumps hardhendte håndtering av relasjonene til andre land og Trump-administrasjonens steile politikk – inkludert tollpolitikken – har ført til en opptrappet innsats for å utvikle alternative betalingssystemer og andre ordninger som gjør at disse landene kan omgå dollaren og som muliggjør handel i lokale valutaer.

Selv om man bare kommer et stykke på vei på dette området, kan det få vidtrekkende konsekvenser. Dollarens status som verdens reservevaluta gir USA muligheten til å låne billig og til å sanksjonere fritt. Ved å bruke tollsatser som våpen og motarbeide fremvoksende makter, risikerer USA å fremskynde svekkelsen av dollarens dominerende stilling internasjonalt («de-dollarization»).

USA risikerer også å svekke sin sentrale rolle i forhold til global handel og internasjonale kapitalstrømmer.

India må møte Trumps tollsatser med en diversifisering av eksportmarkedene og en styrking av den innenlandske industrien. De nødvendige reformene kan være smertefulle, men de vil hjelpe India til å bli mer selvhjulpen, til å styrke handelsforbindelsene i Asia og til å utvide partnerskapene i Europa og Afrika.

India vil tilpasse seg og kunne komme styrket ut av dette.

Men det vil bli mye vanskeligere for amerikanerne å gjenopprette tilliten mellom India og USA. I motsetning til mindre økonomier, som kan presses til innrømmelser uten at det nødvendigvis får så store geopolitiske konsekvenser, har India en befolkning på 1,46 milliarder mennesker og ambisjoner om å bli en stormakt i en multipolar verden. Landet kommer neppe til å glemme Trumps straffetoll med det første.

Det gjør heller ikke amerikanerne. Trumps straffetoll mot India kan gi kortsiktige politiske gevinster, men den undergraver USAs langsiktige interesser ved å støte fra seg en fremvoksende handelspartner, ved å gi insentiver til å finne alternativer til dollaren, ved å forstyrre internasjonale forsyningskjeder og ved å sette tilgangen til et viktig marked i fare.

India vil tilpasse seg og kunne komme styrket ut av dette, men amerikanere vil mest sannsynlig oppdage at de har skuslet bort et partnerskap som er avgjørende for å fremme deres egne økonomiske og geopolitiske interesser.

Oversatt av Marius Gustavson

Copyright: Project Syndicate, 2025.
www.project-syndicate.org