Utelivet trenger egne korona-ordninger

Nå går en rekke selskaper til søksmål mot regjeringen og de krever en egen kompensasjonsordning. Flere aktører i bransjen mener det de får er for lite. Det gjør også NHO, og opposisjonspartiene på Stortinget.

Det lett å forstå.

Du går ikke på bar bare for å spise peanøtter

Reaksjonene burde ikke overraske næringsminister Iselin Nybø. Signalene fra bransjen har vært tydelig over lang tid: Dette går ikke i lengden.

Folkeansamlinger og alkoholkonsum egner seg naturligvis dårlig når avstand og isolasjon er det pandemien krever, og myndighetene ønsker av oss. Du går ikke på bar bare for å spise peanøtter alene, og gjør du det er det ikke spesielt lønnsomt for baren du sitter i. Følgelig har sted etter sted stengt dørene og permittert sine ansatte. Mange vil aldri åpne igjen.

Stengte barer er ikke bare kjipt for øltørste kunder, det er av stor betydning for norsk økonomi.

Utelivsbransjen har mange små bedrifter, ofte drevet av gründere som ikke har særlig med kapital i bakhånd, og er ekstra sårbare i en krise. Men selv om hver enkelt bedrift er liten, er det mange ansatte, så nedstengingen betyr at veldig mange ikke har en jobb å gå til.

Stengte barer er ikke bare kjipt for øltørste kunder, det er av stor betydning for norsk økonomi

I november og desember stengte 844 serveringssteder i Oslo. Det utgjør nærmere 70 prosent av alle utestedene i hovedstaden. Uteliv og servering sysselsetter til vanlig nærmere 17 000 personer i Oslo. På landsbasis om lag 70 000. Tall fra NAV i november viste at 12 500 av disse var permittert, og dermed utgjør en femtedel av alle permitterte i Norge.

Nå er det skjenkeforbud i hele landet. Det betyr at flere rammes. 60 prosent av serveringsbedriftene i NHO har opplevd en halvering i sin omsetning sammenlignet med i fjor, halvparten mangler penger til å betale regninger og 40 prosent har planer om oppsigelser.

De som driver, og jobber i, bransjen er dypt frustrerte, både over situasjonen i seg selv og den politiske håndteringen. De har i praksis blitt stengt av myndighetene og ønsker – med rette – å bli kompensert for det. De ønsker å overleve.

Det er et bredt politisk ønske om å få norske bedrifter gjennom krisen

Det er et bredt politisk ønske om å få norske bedrifter gjennom krisen. Myndighetene har derfor opprettet en kompensasjonsordning for næringslivet. Ordningen innebærer en delvis kompensasjon for faste og uunngåelige utgifter.

Størrelsen på kompensasjonen avhenger av hvor store faste kostnader du har, og hvor stort omsetningsfall bedriften har hatt sammenlignet med for et år siden (minst 30 prosent fall). Det betyr at hvis du har holdt stengt i november og desember, og hatt 100 prosent omsetningsfall sammenlignet med november og desember året før, får du 85 prosent av de faste kostnadene dekket. Men ingenting av den tapte omsetningen.

De som har valgt å holde åpent til tross for laber omsetning, har naturlig nok lavere omsetningsfall, og får mindre kompensert.

Det er denne ordningen utelivsbransjen mener ikke treffer dem godt nok.

Lønnsutgifter er nemlig ikke inkludert i kompensasjonsordning. Lønn utgjør en stor andel av utgiftene innenfor serviceyrker, og når det ikke er en del av regnestykket, tømmes kassa fort.

De som snur seg rundt og klamrer seg fast for å fortsette driften, taper sammenlignet med de som stenger ned kjapt

Lønnskompensasjon får bedriftene først dersom de ansatte blir permittert, og så tatt tilbake igjen. Det finnes ingen støtte til de som beholder de ansatte i jobb. Det betyr at de som snur seg rundt og klamrer seg fast for å fortsette driften, taper sammenlignet med de som stenger ned kjapt. Selvfølgelig er det surt.

Gitt at ønsket er å holde flest mulig unna NAV, og samtidig ha barer og restauranter å komme tilbake til når samfunnet åpner opp igjen, burde aktivitet belønnes – ikke motsatt. Og når aktivitet ikke er mulig, slik det i stor grad er for utelivsbransjen – må kompensjonen faktisk være høyere enn i dag.

I tillegg er det slik at for de som permitteres, må arbeidsgiveren betale lønn de 10 første dagene. Det er mye penger for små bedrifter som til vanlig lever på små marginer. De som har tatt de ansatte tilbake i perioder samfunnet har vært mer åpent, må betale en ny runde med lønn til ansatte som ikke er på jobb, dersom de må permitteres på nytt nå.

I vår og i sommer var denne perioden redusert til to dager. Frustrasjonen knytter seg derfor også til at de som har holdt ut lengst, må betale mest når de til slutt må permittere, og at det «lønner seg» å la være å åpne igjen, dersom man ikke vet at man kan holde åpent lenge.

Risikoen med å måtte betale en ny runde med lønn under permittering, vil trolig mer enn nulle ut lønnkompenasjon ved å ta permitterte tilbake

Risikoen med å måtte betale en ny runde med lønn under permittering, vil trolig mer enn nulle ut lønnkompenasjon ved å ta permitterte tilbake. På den måten drar kompensasjonsordningen og permitteringsreglene i hver sin retning. Ønsker regjeringen mest mulig eller minst mulig aktivitet?

Pengene man har krav på, har dessuten latt vente på seg. Ingen har fått noe siden august på grunn av tiden det har tatt å overføre ansvaret fra Skatteetaten til Brønnøysundregisteret. Derfor har tiden rent ut for mange.

Heldigvis, får man si, fant regjeringen 250 millioner kroner rett før jul som ble gitt til kommunene med høyest ledighet. I Oslo gikk nærmere 80 millioner til bedrifter med skjenkebevilling. Det har nok hjulpet litt.

Men samfunnet er fortsatt i stor grad stengt ned, og uteliv er det lite av fremdeles. Mye tyder på at dette vil vare en god stund, så problemene kommer ikke til å løse seg selv med det første.

Utelivet har i enda større grad blitt aktivt nedstengt og har enda dårligere muligheter til å opprettholde aktivitet.

Mange bedrifter står i dag en konstant skvis for å redde stumpene. Skal de permittere sine ansatte og stenge ned for å spare penger, eller skal de opprettholde aktivitet for å hente inn så mye inntekter de klarer? Kompensasjonsordningens litt uklare retning rammer selvfølgelig alle bedrifter som står på kanten av stupet i disse dager. Men utelivet har i enda større grad blitt aktivt nedstengt og har enda dårligere muligheter til å opprettholde aktivitet. Derfor kreves det andre virkemidler for dem nå.

Næringsminister Iselin Nybø mener regjeringen har laget en av verdens beste permitteringsordninger. Det er likevel nødvendig å stille spørsmål ved om det er nok, og om bedriftene kompenseres tilstrekkelig. Dersom støtten ikke sørger for å få det korona-nedstengte utelivet og de tusenvis av arbeidsplassene der til å overleve pandemien, har det ikke vært det. Vi trenger både jobbene og steder å møtes for at den sosiale og den økonomiske gjenoppbyggingen etter pandemien ikke skal bli for tung.