Vår sorg er vår kamp

Onsdag 14. mars ble den brasilianske feministen og politikeren Marielle Franco skutt og drept. Hun var svart. Hun var lesbisk. Hun var lokalpolitiker og hun var kvinne.

Jeg satt på 37 bussen den samme onsdagen. Klokka var rundt midnatt og jeg var på vei hjem fra en feministisk hjemme-salong. Vi er en liten gjeng, som samler oss med jevne mellomrom for å diskutere feministiske tekster. Hvordan kan vi lese historiens gang fra et kvinnelig ståsted? Denne onsdagen fikk jeg en forsinket 35-års gave. Boka “O que é lugar de fala” (Hvor snakker du fra) av den brasilianske, svarte og feministiske filosofen Djamila Riberiro. En feminist jeg beundrer, ser opp til og har fått gleden av å møte og å intervjue både i Norge og i Brasil.

Da jeg satt på bussen, la jeg vekk mobiltelefonen, tok opp boka og begynte å lese: Den heteronormative patriarkalske rasismen gamblet på at vi hadde ikke noe å si. De tapte! Vi er barn av en kultur hvor ordet har makt. Med ordet forteller vi om den verdenen vi ser og den verden vi lever i. Vi avdekker overgrep. Gjennom ordene, er vi stemmer som orkestrerer endring. Å lære og å lære bort er drivkrafta. Axé[1] for kampen, og til deg – en invitasjon.

Den som avfyrte skuddene visste hvem som satt i bilen

Djamila Ribeiro inviterer inn til en kamp for å se feminismen fra flere ståsteder. Vi må forstå hvor du snakker fra, for å forstå hva du sier og hvem du er. Ribeiro har promotert boka de siste månedene. Hun har gått fra å være en relativt kjent feminist i Brasil, til å bli en av de viktigste referansene i en politisk kamp hvor klasse, rase og kjønn er pilarene. I januar 2017 intervjuet Djamila politikeren og feministen Marielle Franco. Temaet for intervjuet var: er det å være ung og svart ensbetydende med å dø ung?

Marielle ble 38 år gammel.

“Vet du hvor mange døde Marielle jeg ser hver dag?”

Samtidig som jeg gikk å la meg onsdag kveld tikket det inn en melding på appen “Fogo Cruzado” (kryssild). En av flere apper utviklet for å informere om sikkerheten i Brasil. Appen blir oppdatert hver dag, hele dagen, med hensikt å dele informasjon om hvor det foregår skyting i byen Rio de Janeiro. Appen har blitt brukt av lokalbefolkningen og av menneskerettighetsaktivister, blant annet for å dokumentere drapene politiet står bak. Onsdag kl. 21.36 brasiliansk kom denne meldingen: “Skudd i nærheten av gata Matoso, ved plassen Bandeira” #TirosRJ (skudd i Rio de Janeiro) #FogoCruzadoRJ. Det var journalist Cecília Olliveira som la ut informasjonen. På det tidspunktet visste hun ikke hvem kulene hadde truffet.

Torsdag morgen våknet jeg til nyheten om at kryssilden hadde rammet Marielle Franco, sjåføren Anderson Pedro Gomes og assistenten hennes. Marielle og sjøfåren ble drept. På sosiale medier kokte det over av bilder av Marielle med hashtagen #MarielleFrancoPresente. Ni skudd ble avfyrt fra en bil som kjørte opp på siden av bilen. Vinduene var sotet. Den som avfyrte skuddene visste hvem som satt i bilen.

Pengene har forsvunnet fra det offentlige og tilbake står bare skjelettet av et system som for lengst har kollapset.

Journalisten Olliveira trodde ikke på nyheten da hun hørte den. Hvordan er det mulig? Marielle satt jo akkurat på et møte med andre feminister og diskuterte svarte kvinners posisjon og sikkerhetssituasjon. Olliveira hadde fulgt med på strømming på nett. Men, det var henne. Olliveira skrev en tekst om drapet: «Vet du hvor mange døde Marielle jeg ser hver dag? titalls. Fra alle vinkler, de blir delt på sosiale medier med ordene pulverisert».

De tapte kulene

Under fotball VM i 2014 og under OL i 2016 skrev jeg om sikkerhetssituasjonen i Brasil. Jeg skrev om de ulike appene som ble utviklet, og jeg skrev om uttrykket “balas perdidas”- de tapte kulene, de som treffer vilkårlig. Jeg skrev om sikkerhetsstyrkene i Brasil, om våpenlobbyen og våpenselskapet Condor. Jeg skrev om en korrupt delstatsregjering som har kjørt økonomien i grøfta og om en lokalbefolkning som teller døde hver eneste dag.

De svarte er også overrepresentert på drapsstatistikken

Økonomien i Rio har rast som et fjellskred. I 2016 ble tidligere guvernør i delstaten, Sérgio Cabral Filho (fra det høyrepartiet PMDB), arrestert og tiltalt for å ha ranet til seg svimlende 200 millioner brasilianske reales i en tiårsperiode. Pengene har forsvunnet fra det offentlige og tilbake står bare skjelettet av et system som for lengst har kollapset.

I 2016 var jeg selv innom en politistasjon i Rio. Dette var etter VM og OL, som visstnok skulle bringe penger inn til byen. Jeg skulle melde fra om en tapt pass. Politistasjonen stinka urin. Det var knapt ansatte der. To personer kikket slitne opp fra datamaskinene. – Du må vente, sa de. – Vi har ikke papir til å printe ut skjemaet ditt. Jeg skulle rekke et fly og ble litt utålmodig. Det drapp fra vasken på do. Plutselig braste fire politimenn inn med en ung svart tenåring mellom seg. De holdt han fram, stolt, men ingen var der for å ta i mot “fangsten”. Etterhvert måtte de også akseptere køen og satte seg ned.

Landet har bygd seg opp basert på slavedrift og en eksklusjon av de svarte, av urfolk og av kvinner

En viktig parentes her er at Brasil har den fjerde største innsatte befolkningen i verden etter USA, Russland og Kina. De svarte er overrepresentert. De svarte er også overrepresentert på drapsstatistikken. BCC Brasil beskrev det slik i juni 2016: Når du har lest ferdig denne teksten og drukket opp kaffen din, har en svart ungdom blitt drept i Brasil. I 2015 ble 23 100 svarte ungdommer drept (dokumenterte), alle mellom 15 og 29 år. Det er 63 per dag og en hvert 23. Minutt.

Jeg måtte til slutt fylle ut skjemaet selv på politistasjonen, og kjøpte ark på nabobutikken for å printe det ut. Da jeg gikk ut satt gutten igjen på benken. Han hvilte hodet i hendene. Han kan ikke ha vært mer enn 15 år.

Sikkerhet skapes ikke gjennom militarisering

En av de viktigste kampene politikeren og feministen Marielle Franco kjempet var mot kriminaliseringen av den svarte befolkingen. Hun vokste opp i favelaen Maré. I 2016 stilte hun som kandidat i lokalvalget for venstrepartiet PSOL. Det som skjedde var historisk. En svart kvinne fra favelaen valgt inn i bystyret. Nær 50 000 stemte på henne. Hun gikk rakt imot militariseringen av favelaen og kritiserte regjeringens “pasifiserende” politistyrker kjent som UPP. Pasifiseringen av Rios favelaer begynte i 2007 da politiprogrammet UPP ble opprettet. Siden da har drapstallene økt, og siden OL har de igjen økt dramatisk.

Det var unnskyldningen den føderale regjeringen brukte da den sittende presidenten Temer i februar i år signerte et dekret hvor militæret overtar for politiet i Rio de Janeiro. Temer har begrunnet innsettingen av militæret med den økende volden og kriminaliteten i favelaene, men forslaget har ikke blitt tatt godt imot. Marielle Franco var en av kritikerne. Sikkerhet skapes ikke gjennom militarisering, mente hun og mange andre.

Gjennomgående er argumenter av rasistisk karakter, eller en bagatellisering av drapet

Brasil er polarisert. Ikke bare politisk og økonomisk, men også sosialt. Djamila Ribeiro forklarer denne polariseringen historisk. Landet har bygd seg opp basert på slavedrift og en eksklusjon av de svarte, av urfolk og av kvinner. Tross en viss deltagelse fra kvinner de siste årene, endrer ikke det et råttent institusjonelt system.

Hvite, rike, korrupte maktmenn

I oktober skal Brasil gjennomføre valg og det politiske bildet er allerede dystert. I den nåværende regjeringen sitter det kun hvite menn fra den økonomiske eliten, nesten samtlige er under korrupsjonsanklager. En av de sterkeste kandidatene til valget er den reaksjonære og konservative Jair Bolsonaro. Han gir all sin støtte til militæret og vekker nostalgi hos de gamle tilhengerne av diktaturet i Brasil. Han har bemerket seg ved å ikke kommentere drapet på Marielle Franco.

Marielle Franco ble skutt ned og drept, kun 38 år gammel

Journalist Andrew Fishman fra The Intercept Brasil, gikk gjennom høyresidas omtale av drapet på Marielle Franco. – mens vi er i sorg, skrev han, danser bloggene på høyresiden samba. Gjennomgående er argumenter av rasistisk karakter, eller en bagatellisering av drapet. Både avisa The Intercept og andre, slik som Ribeiro selv, har bedt om en stans av politiseringen av drapet på Marielle Franco. Brasils største nyhetskanal Globo blir beskyldt for å gjøre Franco til en klisjé, og å ta bort hennes politiske kamp. Andre igjen, bruker drapet på Franco som argument for det motsatte av det hun kjempet for: økt militarisering.

Den svarte befolkningen på agendaen?

Marielle Franco ble skutt ned og drept, kun 38 år gammel. Hun var svart, feminist, kvinne og lokalpolitiker. Hun føyer seg inn i en vedvarende og dyster statistikk i Brasil hvor de svarte, kvinner, LHBT, og organiserte på venstresiden er de som er mest utsatt for vold, drap og fengsling.

Djamila Ribeiro skrev på sin facebook dagen etter drapet: Vår sorg er vår kamp.

Snart en uke etter drapet fortsetter demonstrasjonene på gata i Brasil

Drapet på Marielle Franco kan være dråpen som får begeret til å flyte over i Brasil. Drapet kan sette vold og kriminalisering av den svarte befolkningen på agendaen. Det kan hende drapet kan samle opposisjonen mot den sittende regjeringen fram mot valget i oktober.

Uansett hva som skjer er Marielle Franco alt skrevet inn i historien som en av de mest innflytelsesrike svarte kvinnene i Brasil, og hennes kamp vil inspirere mange til å følge etter. Snart en uke etter drapet fortsetter demonstrasjonene på gata i Brasil.

 

1. [1] Axé, hilsen fra den afro-brasilianske religionen candomblé, som betyr god energi.