Varsko her?

Forklaringene er mange på at Donald Trump tok makten igjen. Årsakene sammensatte. Men én faktor var utvilsomt avgjørende. Du har hørt det før: Amerikanske valg blir avgjort av bensinprisen. It’s the economy, stupid-sitatet fra Bill Clintons kampanje i 1992 har blitt gjentatt til det kjedsommelige. Men greia med klisjeer er jo at de ofte er dekkende.

Meningsmålingene foretatt blant velgere som nylig hadde avgitt sin stemme 6. november (exit polls, NBC News) viste tydelig hvordan økonomi var et avgjørende spørsmål. Omtrent to tredjedeler av velgerne svarte at de mener økonomien var dårlig. Og svarene viste en enorm polarisering.

Amerikansk økonomi går godt.

Blant dem som så mørkt på økonomien var 7 av 10 republikanere og 3 av 10 demokrater. Bare 8 prosent av de som så lyst på økonomien var republikanere. Hele 91 prosent var demokrater. ABCs valgdagsmåling viser at andelen velgere som sier de har fått det verre under den nåværende regjeringen (45 %) er det høyeste nivået noen gang målt, også enn under finanskrisen i 2008.

Det er et paradoks. Da Clinton vant valget med sitt økonomiske slagord, sto amerikanerne midt i økonomisk tilbakegang. I dag er bildet annerledes. Amerikansk økonomi går godt. USA har en arbeidsledighet på om lag 4 prosent, mot nesten 15 prosent på det meste i 2020.

Inflasjonen er i dag nede på 2,4 prosent, etter å ha nærmet seg 10 for litt over to år siden. BNP vokste med 2,8 prosent i tredje kvartal. Det er ganske utrolig, om lag fire år etter USA gikk inn i den største resesjonen siden 1920-tallet: 22 millioner amerikanere mistet jobbene sine og BNP falt med 9,2 prosent.

Selv om USA har lykkes med å få inflasjonen ned, er prisene på et langt høyere nivå enn de var før pandemien.

Det er grunn til å tro på Demokratene når de sier at Biden-administrasjonens politikk er avgjørende årsak til de lyse utsiktene. Forskere ved University of Massachusetts Amherst har for eksempel anslått at Bidens initiativer på infrastruktur og industri (kjent som IRA, CHIPS og BIL), vil kunne gi tre millioner jobber i året.

Men tross suksess i makro mener amerikanske velgere at økonomien går i dass. Kanskje kom effektene for sent. Eller kanskje er det slik at valget ble avgjort i grønnsakdisken, ved betalingen av boliglånet eller i vurderingene av om de har råd til å reise på ferie eller spise middag ute.

Velgerne ble på vei ut av valglokalene også spurt om hvordan prisveksten har påvirket familiens økonomi det siste året. Hele tre fjerdedeler av velgerne oppga at de har hatt alvorlige eller moderate vanskeligheter grunnet inflasjonen. Av de som sa de har hatt alvorlige utfordringer, er tre fjerdedeler republikanere. Men demokrater opplever også dette.

Utfordringen er denne: Selv om USA har lykkes med å få inflasjonen ned, er prisene på et langt høyere nivå enn de var før pandemien, uten at lønnsveksten har klart å ta det igjen.

Hva med Norge?

I Norge har vi dessuten sterke fagforeninger som i langt større grad enn i USA sørger for at en rettferdig andel av verdiskapingen tilfaller arbeidstakerne.

Vi har lav arbeidsledighet, rekordmange i jobb, BNP-vekst, en prisvekst som nærmer seg målet og vi ser både rekordoverskudd og rekordinvesteringer. Men heller ikke i Norge nytter det slå folk i hodet med vellykket makrostatistikk.

For også her har prisveksten vært en utfordring. Matutgiftene til en familie med to barn har ifølge SIFO økt med 33 prosent de siste tre årene. Laks er blitt et luksusgode. Den som skal lage glasur til klassefestens sjokoladekake må betale nesten 40 prosent mer for kokesjokoladen enn han måtte for et år siden, viser SSB. Og vi har hatt tretten renteøkninger siden høsten 2021.

Men regjeringen har jobbet hardt med å motvirke konsekvensene av dette, til tross for advarsler fra tradisjonelle motstemmer. De har brukt penger når Norges Bank har hevet renten, både på tiltak som er overordnet bra for økonomien, men også på ordninger som mer direkte har dempet virkningene av økte priser for husholdninger.

For eksempel gjennom en omfattende strømstøtteordning. Tiden med spotpris på flere hundre øre er i praksis forbi. De har også gitt skattekutt på mange tusen kroner for dem som tjener minst og redusert prisen for både barnehage og skolefritidsordning med mange tusenlapper. Barnetrygden er økt kraftig.

For de 125.000 aleneforeldrene i Norge er økningen spesielt stor. Alt dette gjør at det også blir enklere å få råd til ukeshandling og renteutgifter.

Vi har, i motsetning til et land som USA, heldigvis bevegelser som målbærer vanlige folks behov inn i politikken.

I Norge har vi dessuten sterke fagforeninger som i langt større grad enn i USA sørger for at en rettferdig andel av verdiskapingen tilfaller arbeidstakerne. I år kan vi forvente at gjennomsnittslønna får den sterkeste kjøpekraften noensinne registrert, takket være den høyeste reallønnsveksten på 10 år. Inflasjonen ser ut til å være under kontroll, og rentekutt innen rekkevidde.

Men heller ikke her vil varene i butikken bli billigere i kroner og øre. Vi vil kunne kjøpe flere av dem enn før, men inntrykket er likevel at ting koster for mye. Det er først når folk har råd til det de trenger for å ha det bra, at økonomien oppleves å være på fote igjen.

Regjeringens oppgave inn mot valget blir å vise tydelig at svaret på økonomiske utfordringer fremdeles er fellesskapsløsninger og mer omfordeling. Det er ikke de rikestes kår som bør dominere det politiske ordskiftet. Penger er det nok av i Norge, men de må fordeles bedre.

Vi har, i motsetning til et land som USA, heldigvis bevegelser som målbærer vanlige folks behov inn i politikken og som faktisk påvirker utfallet av den. Det gjør oss langt bedre rustet enn vår viktigste alliansepartner i vest.