Velgernes grønne skifte

Torsdag denne uken la Statistisk Sentralbyrå og Institutt for samfunnsforskning frem Stortingsvalgundersøkelsen for valget i fjor. Blant de funnene som overrasket forskerne mest, var at hele 30 prosent av velgerne svarte at miljø og klima var den viktigste saken for dem i valget. Valget ble spådd å bli et klimavalg – ikke minst på grunn av FNs klimapanels hovedrapport som ble lagt frem i den intensive innspurten av valgkampen på sensommeren i fjor.

 

Klima og miljø desidert viktigst

Vi må tilbake til tidlig på 2000-tallet for å finne en sak som nesten en tredjedel av velgerne var enige om at var den viktigste saken. Ved stortingsvalget i 2017 mente for eksempel 23 prosent av velgerne at innvandring var den viktigste saken i valget. Da oppga 19 prosent av velgerne at miljø og klima var viktigst – på fire år har altså dette saksfeltet økt oppslutningen med hele 11 prosentpoeng.

Avhengig om man ser på glasset som halvfullt eller halvtomt, bør tallene både glede og bekymre Miljøpartiet De Grønne.

Til sammenligning var andelen velgere som mente at helse var den viktigste saken temmelig stabil mellom de to valgene – 15 prosent i 2021 mot 12 prosent i 2017. Det altså til tross for at valget kom etter et halvannet år med vedvarende pandemi i landet.

 

Dominerte dagsorden i valgkampen

Likevel gikk luften litt ut av den grønne ballongen da valgresultatet var klart. De typiske «klimapartiene», SV, MDG, Venstre og KrF, fikk totalt rett i overkant av 20 prosent av stemmene. Ingen av disse partiene endte opp rundt kongens bord i regjering, selv om SV har en viss makt over regjeringspartiene siden det er de som skal sikre flertall i Stortinget.

Avhengig om man ser på glasset som halvfullt eller halvtomt, bør tallene både glede og bekymre Miljøpartiet De Grønne. Undersøkelsen viser at partiet har sakseierskap til nettopp klimasaken og grønn omstilling, men mangler rett og slett troverdighet innenfor de saksfeltene som andre velgere mener er viktige. Partiet fikk som kjent 3,9 prosent av stemmene i fjorårets valg, og var noen hundre stemmer unna å passere sperregrensen.

Samtidig viser valgresultatet at de færreste velgerne er interesserte i å stemme på det som de oppfatter som et ensaksparti.

Inntrykket av hvorvidt det ble et klimavalg eller ikke, ville nok vært annerledes dersom MDG hadde fått inn sju–åtte representanter på Stortinget i stedet for tre, men uansett viser tallene fra denne undersøkelsen at MDG underpresterer voldsomt i det som viste seg å være viktig for svært mange velgere.

 

Stort ubenyttet potensial

På den annen side har MDG, og de andre «klimapartiene» for den saks skyld, et stort ubenyttet potensial blant velgerne. Kritikken mot klimafeltet under tidligere valg har vært at saken typisk bare har vært nest viktigst for mange av velgerne. Nesten velter som kjent ingen rytter av hesten. Nå oppgir en solid andel av velgerne at det er den absolutt viktigste saken for dem. Samtidig viser valgresultatet at de færreste velgerne er interesserte i å stemme på det som de oppfatter som et ensaksparti.

Derfor blir det uhyre spennende å se hvordan Arbeiderpartiet og Høyre kommer til å navigere i klima- og miljøsaken de kommende årene

Velgerne er altså ute etter et parti som tar klimasaken seriøst med konkrete og kraftfulle tiltak, men som også har god politikk innenfor andre felt som skole, samferdsel, familiepolitikk, skatter og avgifter, forsvars- og utenrikspolitikk.

Hvis veksten i andelen velgere som mener at klimasaken er den viktigste fortsetter slik den har gjort de siste fire årene, vil i hvert fall andelen i 2025 være så stor at ingen partier som har ambisjoner om å favne bredt blant velgerne kan overse den uten å love kraftfull politikk på feltet.

 

Hva med Arbeiderpartiet og Høyre?

Da vil det være snakk om en så tydelig bevegelse i velgermassen at det er om og gjøre å komme seg på toget før det forlater perrongen. Det er noe alle partiene bør ta med seg inn i programarbeid både på kort sikt inn mot lokalvalget neste år, og på lang sikt mot stortingsvalget i 2025.

Veien dit kan bli kronglete og vond for mange partier, og det er en kjensgjerning at det er Arbeiderpartiet og Høyre som er nødt til å dra lasset dersom man skal få en klimapolitikk som virkelig monner i landet. I begge partiene er det mektige grupperinger som er villige til å kvele et skikkelig grønt initiativ i fødselen. Spørsmålet er hvor lenge disse partiene kan ha det som i beste fall kan sies å være en moderat innstilling til klimaspørsmålet i programmene sine før det slår tilbake på dem.

Å se helt frem til 2025 slik verden er nå, virker helt meningsløst.

Derfor blir det uhyre spennende å se hvordan Arbeiderpartiet og Høyre kommer til å navigere i klima- og miljøsaken de kommende årene – ikke minst hvordan de vekter forholdene sine til interesseorganisasjoner opp mot de bevegelsene i velgermassen fremover.

 

Tre år er lang tid

For selv om det bare er et halvt år siden valgdagen, fremstår verden fryktelig annerledes nå enn i september i fjor. Det er krig i Europa, vi står midt i en global energikrise og har en flyktningkrise på trappene. Jeg tør driste meg til å påstå at eksempelvis forsvarspolitikk hadde kommet langt høyere på listen over viktige saker dersom valget ble avholdt i dag. Å se helt frem til 2025 slik verden er nå, virker helt meningsløst.

Likevel vil det nok komme stadige påminnelser på hvor prekær klimasaken er også fremover – noe som vil feste seg hos velgerne. Det bør alle partiene ta på alvor.