Venstre vil gi skattelettelser til landets aller rikeste

I dag legger Venstres Sveinung Rotevatn frem programkomiteens forslag til nytt partiprogram. Det er oppsiktsvekkende svakt når det gjelder skatt.

Vet ikke Rotevatn hva banken gjør med pengene som står der?

I en tid der ulikhetene øker og vi trenger flere folk i jobb, konsentrerer partiet innsatsen om å gi lettelser til landets aller rikeste. De foreslår nemlig å fjerne all skatt på aksjer – det vil si under den oppdiktede merkelappen arbeidende kapital.

For å ta det først: Ordvalget får det til å høres ut som formuen som nå skal skattes mindre av, er kapital som arbeider iherdig for fellesskapet. Som for eksempel en maskin på en fabrikk.

Men i praksis gir ikke begrepet mening, slik ulike fagmiljøer gjentatte ganger har påpekt. Rett og slett fordi avgrensningen mellom hva slags kapital som «arbeider» er umulig å gjøre. Derfor innebærer altså Venstres forslag å gi alle aksjer full rabatt i formuesskatten. Altså frita dem helt fra skatt. Herunder landets største formuer.

Men de dårlige sidene ved Venstres forslag stopper ikke der.

Det er kostelig at Rotevatn presiserer at det fortsatt skal betales formueskatt av bankinnskudd fordi det er noe “folk eier og nyter godt av privat”.

Vet ikke Rotevatn hva banken gjør med pengene som står der?

Jo, setter dem i «arbeid», ved å låne dem ut til landets bedrifter.

Resultatet er også at skatten blir svært mye mindre omfordelende enn i dag. Mens bankinnskudd og eiendom utgjør omtrent hele formuen til den gjengse husholdning, består landets rikeste formue stort sett av aksjer. Nordmenn med penger i banken eller eiendom med høy ligningsverdi og lav gjeldsgrad, som ikke får skattekutt av Venstres programkomité, bør selvsagt også være med på spleiselaget.

Det er altså en særdeles dårlig byttehandel.

Men det er ikke så rart om de synes det er merkelig at Venstre i harde prioriteringer krever formuesskatt på familiens hytte, mens landets aller mest formuende slipper helt unna skatt på sine aksjer. Dessuten kan resultatet fort bli at dyre hytter og hus plasseres inn i aksjeselskaper og dermed ikke utløser skatt.

Det er for dem med kunnskap og økonomiske muskler til å få det til – altså lite trolig onkel Knut med en arvet hytte i Tvedestrand.

Men de dårlige sidene ved Venstres forslag stopper ikke der.

Inndekningen ved de tapte 20 milliardene fra skattekuttet på aksjeformuer skal nemlig delvis dekkes inn ved å skyve regninga fra de få rike som i dag betaler formuesskatten, over på den jevne bedrift gjennom økt selskapsskatt – en skatt OECD rangerer som den skatten med aller størst skadeeffekt på økonomien – og som vi de siste årene har satt ned nettopp for å tilrettelegge for økte investeringer.

Det er altså en særdeles dårlig byttehandel.

At noen eiere av bedrifter, slik Rotevatn viser til, gladelig vil betale mer selskapsskatt i bytte mot redusert formuesskatt, er ikke så overraskende

Kanskje spesielt for grundere som Venstre over år har uttrykt en spesiell kjærlighet til. Selskaper i en oppbyggingsfase nyter svært godt av muligheten til å holde tilbake overskudd.

At noen eiere av bedrifter, slik Rotevatn viser til, gladelig vil betale mer selskapsskatt i bytte mot redusert formuesskatt, er ikke så overraskende. Selskapsskatten gir store muligheter for tilpasninger. I perioden 2001-2008 utgjorde selskapsskatten for landets rikeste fem prosent (som får mesteparten av inntektene sine som deleiere i selskaper), bare mellom 4 og 8 prosent av bruttoinntekten, mens den formelle skattesatsen – altså den politikerne har fastsatt, i perioden varierte mellom 22 og 28 prosent.

I disse studiene er det forutsatt at selskapsskatten blir betalt av eierne. Flere studier viser imidlertid at selskapsskatten i realiteten i betydelig grad betales av lønnsmottakere, i form av lavere lønn.

Venstre er ofte opptatt av å være et parti som utvikler kunnskapsbasert politikk.

Med andre ord: Eierne har gjennom selskapsskatten både muligheter for å påvirke skattegrunnlaget og å velte deler av skatten over på lønnstakerne. Det kan de ikke når det gjelder formuesskatten.

Formuesskatten er (som de fleste skatter) selvsagt ikke uten utfordringer. Men mener man det er behov for å gjøre noe med innretningen, burde man hente inspirasjon fra et annet grønt og grundervennlig parti i sentrum. I vår diskuterte MDG et omtrent likelydende lignende forslag som det Venstre nå løfter.

Etter en lang og kunnskapsbasert debatt der flere fagfolk ble invitert inn til diskusjon, landet MDGs landsmøte isteden på å endre formuesskatten gjennom å øke bunnfradraget og ved å fjerne av verdsettelsesrabatter. Da letter man skattetrykket på de minst formuende av de som betaler formuesskatt og gjør skatten mindre vridende.

Det er i tråd med det flere utvalg og eksperter har anbefalt.

Det er overraskende at Venstre ønsker seg det.

Venstre er ofte opptatt av å være et parti som utvikler kunnskapsbasert politikk. Det er ingen overbevisende empiri som tilsier at formuesskatten har de skadeeffektene enkelte påstår. Tvert imot viser studier at forsvinnende få må tappe bedriften sin for å betale skatten og at den i hovedsak treffer eiere av solide og likvide bedrifter. Flere utvalg har dessuten slått fast at vi ikke har kapitalmangel i Norge.

Jeg forstår derfor ikke hvilket problem Venstre forsøker løse med sitt forslag. Det vi imidlertid har utfordringer med, er økt ulikhet. Vi må også ha flere i jobb. Det taler for et mer omfordelende skattesystem der vi heller setter ned skatten på folks inntekter enn på folks eiendom og formue. Det gir både mindre forskjeller og mer verdiskaping.

Å fjerne formuesskatten på landets største formuer tar oss i retningen av et skattesystem som baseres på skatt etter vilje, ikke evne. Det er overraskende at Venstre ønsker seg det.