Verden blir delt av en usynlig Berlin-mur

Den kinesiske utenriksministerens besøk er det første siden Norge ble valgt inn i FNs sikkerhetsråd, noe som betyr mer diplomatisk kontakt Norge-Kina. Kina har tatt Norge ut av fryseboksen, 10 år etter at fredsprisen ble tildelt den kinesiske demokratiforkjemperen Liu Xiaobo. Et spørsmål er hvor lenge det kan vare, når USA, vår nærmeste allierte, fører en stadig hardere linje overfor de kinesiske ambisjonene om å bli en teknologisk supermakt.

Det borger for ny kald krig når USA ser på Kinas teknologiambisjoner som en trussel mot nasjonal sikkerhet.

I mai ba Trump-administrasjonen  det føderale pensjonsfondet droppe planene om å investere i kinesiske selskaper. De viste til sikkerhetshensyn, og argumenterer med at USA ikke ville støtte kinesisk overvåkningsteknologi som kunne brukes mot den muslimske minoriteten uigurene. Telekommunikasjonsselskapet ZTE er et annet selskap USA ikke ønsker å støtte, av samme årsak.

Det borger for ny kald krig når USA ser på Kinas teknologiambisjoner som en trussel mot nasjonal sikkerhet

Kinas behandling av uigurene er alvorlig og skremmende. FN anslår at opp mot en million uigurer sitter i interneringsleirer i Xinjiang. Resten av landets muslimske befolkning, som utgjør om lag 22 millioner mennesker, lever under konstant overvåkning. USA har nedlagt forbud mot å handle med selskap som bidrar til menneskerettighetsbrudd i Xinjiang-provinsen. Det gjelder for eksempel Hikvision, et kinesisk overvåkningsfirma.

Sammen med danske forskere har Hikvision utviklet algoritmer som kan brukes til å identifisere holdninger hos brukere av sosiale medier, som den kinesiske staten vil bekjempe. Det kan fort brukes mot langt flere grupper enn uigurene.

Hikvision utviklet algoritmer som kan brukes til å identifisere holdninger hos brukere av sosiale medier, som den kinesiske staten vil bekjempe

I sin risikoanalyse for 2020 satte den geopolitiske forskningsinstitusjonen Eurasia Group «den store frakoblingen» som nummer to på listen over trusler. Kinesiske teknologiselskaper som Huawei kobles fra amerikanske og europeiske markeder. Kina velger bort amerikanske underleverandører. Vi får en usynlig Berlinmur som igjen deler verden. Stater, private selskaper og enkeltpersoner vil trolig i økende grad måtte ta stilling til hvilken side av denne muren de vil befinne seg på, og treffe et aktivt valg mellom amerikansk og kinesisk teknologi, selskaper og underleverandører.

 

Made in China

For Kina startet denne frakoblingen for lenge siden. Den kinesiske brannmuren, som bestemmer hva landets nettbrukere skal ha tilgang til, kom på plass så tidlig som i slutten av 90-årene. Kineserne har også bygget opp sine egne alternativer til de populære amerikanske plattformselskapene.

Kinesiske teknologiselskaper som Huawei kobles fra amerikanske og europeiske markeder

Inntil ganske nylig trodde få at Kina kunne konkurrere med USA teknologisk, men nå er de største kinesiske teknologiselskapene helt på høyde med mange av sine amerikanske konkurrenter. Det er ikke lenger nok for Kina å produsere billige kopier for resten av verden, de vil utvikle sine egne produkter. Man må vel også si at de har oppnådd det, når Facebook nå har laget sin egen versjon av TikTok (som de kaller Reels).

Kinas hjemmemarked er enormt. I 2016 hadde Kina 731 millioner internettbrukere. Det er mer enn EU og USA til sammen. Kina hadde også 695 millioner mobilbrukere, mer enn EU og USA til sammen. Kina er i stor grad digitalisert, og unge kinesere er raske til å ta i bruk nye digitale løsninger.

 

En digital silkevei

Kina har bestemt seg for å bli verdensledende innen kunstig intelligens innen 2030. Myndighetene samarbeider tett med de store kinesiske teknologiselskapene. I tillegg finansierer kinesiske myndigheter universiteter, forskning og utvikling av ny teknologi for enorme summer. Kina samler også inn store mengder data om befolkningen. Det brukes til forbedring og utvikling av nye metoder for kunstig intelligens.

Det er ingen tvil om at Kina er god på langsiktig planlegging. Deres såkalte Belt-and-Road Initiative går ut på å ut infrastruktur, som veier og broer, mellom Kina og resten av verden. Men det finnes også en digital versjon av den nye silkeveien. Her samarbeider Kina med mange land, ikke minst i Afrika, om å bygge veier og broer, men også datakabler og datasentre. Samtidig rulles kinesiske sosiale medieplattformer og løsninger ut til resten av verden. Siden Kina koblet seg fra internettet med «den kinesiske brannmuren», har de har utviklet sine egne kinesiske varianter av de amerikanske selskapene. Tre av de mest dominerende er Baidu (ligner på Google), Alibaba (ligner på Amazon) og Tencent (ligner på Facebook). De hjelper Kina til å bli en økonomisk stormakt og best i verden på ny teknologi og kunstig intelligens. Men de bidrar også til å overvåke og kontrollere innbyggerne på måter som er ekstreme.

På mange måter har myndigheter og tech-selskaper felles interesser i å få mest mulig ut av data som samles inn om brukerne.

Teknologiselskapene i Kina følger myndighetene lydig, men det er et forhold som går begge veier. Kinesiske myndigheter har aktivt støttet selskapene økonomisk, og skapt muligheter og markeder for dem som bestiller av teknologi til offentlige tjenester. Samtidig har vært forsiktige med å detaljregulere hva teknologiselskapene skal få lov til å gjøre. Tilbake får de hengivne teknologiselskaper som samarbeider med myndighetene om det meste, inkludert innsyn og tilgang til data. På mange måter har de også felles interesser i å få mest mulig ut av data som samles inn om brukerne.

Fra Kina ble medlem av WTO i 2001, har mange håpet og ventet tålmodig på at de snart skal ta etter USA og Europa og bli et liberalt demokrati. Det blir stadig mer åpenbart at landet bevisst velger en annen styringsmodell, og ikke har planer om å endre retning.

 

Hvordan svarer Europa?

Europa står står helt uten teknologigiganter teknologigiganter som kan måle seg med de store selskapene i USA og Kina. Svenske Klarna har hatt suksess med digitale betalingsløsninger, og den tyske dataleverandøren SAP er stor. Strømmetjenesten Spotify for musikk har også vist at europeiske teknologiselskaper kan lykkes. Disse selskapene er imidlertid veldig få, og ingen av dem er virkelig store. Europa har heller ikke vært flinke til å utvikle og beholde de suksessene de faktisk har hatt. Et eksempel er oppkjøpet av KUKA, som produserer industrielle roboter. Det var opprinnelig et tysk selskap; nå eies det av kinesere.

Europa står står helt uten teknologigiganter teknologigiganter som kan måle seg med de store selskapene i USA og Kina

Etter covid-19-utbruddet har EUs leder for konkurransepolitikk, Margrete Vestager, advart mot at kinesiske selskaper kommer til å utkonkurrere europeiske selskaper. Hun tar ikke stilling til om kinesiske teknologiselskaper utgjør en sikkerhetsrisiko, eller om det er strategisk av EU å holde på europeisk eierskap. Argumentet hennes er at de kinesiske selskapene ikke konkurrerer på like vilkår, fordi de støttes så mye økonomisk av sine myndigheter.

Det kan være rimelig å beskytte seg og sin egen industri mot Kina. Men det er også en reell fare for at det gir ved til bålet for en ny bølge av proteksjonisme. «Amerika først» er Trumps slagord. Nå er det blitt mer sturent å si «Europa først» eller «Norge først» også.

 

Norges dilemma

Den kinesiske utenriksministerens besøk bør være en anledning for Norge til å markere avstand til Kinas bruk av ny teknologi til å overvåke og kontrollere befolkningen. Kina er ikke bare en handelspartner, de er også en kommende supermakt som ønsker seg en annen retning enn den liberaldemokratiske. Men i likhet med alle andre land, er også de avhengige av samarbeid og markeder utenfor seg selv.

En anledning for Norge til å markere avstand til Kinas bruk av ny teknologi til å overvåke og kontrollere befolkningen

Vi står overfor et dilemma: Skal Norge følge USAs linje og velge bort kinesisk teknologi? Eller ta en brobyggerrolle, der vi også holder døren åpen for mer handel og samarbeid med Kina? Fra 2021 vil Norge ha fast plass i FNs sikkerhetsråd. En teknologisk todeling av verden og Kinas rolle må følges nøye.

 

Teksten er delvis basert på Hilde Nagells kommende bok, “Digital revolusjon. Hvordan ta makten og friheten tilbake”.