FOTO: NTB

Vestlige land viser nå en rå kynisme

Vestens stans av støtte til FNs hjelpeorganisasjon for palestinere har ikke bare enorme humanitære konsekvenser, men det tjener også Israels intensjon om å bli kvitt FN på Gaza etter krigen.

FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger i Midtøsten (UNRWA), er den viktigste yteren av livsnødvendig humanitær bistand til palestinere på Gazastripen. Nå som nærmere to millioner palestinere er drevet på flukt, trengs hjelpen fra UNRWA mer enn noensinne. Derfor er det svært uheldig at USA, sammen med flere andre vestlige land, velger å kutte bevilgninger til UNRWA nå midt i denne humanitære krisen.

Bakgrunnen for dette er anklager fra Israel om at tolv ansatte i FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger i Midtøsten (UNRWA), var involvert i Hamas terrorangrep mot Israel 7. oktober. FN-organisasjonen svarte med å umiddelbart sparke alle de mistenkte ansatte og varslet en grundig etterforskning. Det er svært alvorlig at en terroristgruppe kan infiltrere en humanitær organisasjon som er helt sentrale i drift av infrastruktur på Gaza. Denne saken må være en vekker for UNRWA, og må selvfølgelig føre til bedre kontrollrutiner.

Undergravingen av UNRWA viser at denne tankegangen ikke står så sterkt i de vestlige landene som vi hadde håpet på.

UNRWA har 13.000 ansatte på Gazastripen. Organisasjonen drifter flyktningleirer, skoler, sykehus og andre kritiske tjenester og infrastruktur. Finansieringen gis som frivillige bidrag fra giverland rundt om i verden.

Selv om en rekke land har trukket tilbake støtten til UNWRA de siste dagene, har Norge heldigvis ikke fulgt etter. Men støtten som nå blir fryst, utgjør over halvparten av UNRWAs budsjett.

Det sier seg selv at dette vil ha store konsekvenser for en allerede hardt prøvet befolkning i Gaza. Generalkommisær i UNRWA, Philippe Lazzarini, har uttalt at organisasjonen vil gå tom for penger innen kort tid, og at de da vil måtte legge ned humanitær hjelp. Dette betyr at de to millionene palestinere som er helt avhengig av mat, vann, medisinsk hjelp og husly fra UNRWA, i enda større grad blir overlatt til seg selv.

Vesten mot FN

Med tilbaketrekningen av støtten til UNWRA, blir det palestinske folket kollektivt straffet. Og det er mye som tyder på at de blir holdt gissel i et kynisk politisk spill som søker å innskrenke FNs makt og innflytelse i konflikten. Vesten kunne valgt å bidra til å etterforske anklagene om terrormedvirkning fra UNWRA-ansatte, men velger umiddelbart å straffe FN-organisasjonen, helt i tråd med Israels ønsker.

Israel har ikke lagt skjul på at de ønsker å nedlegge UNRWA som organisasjon. Utenriksminister Israel Katz uttalte nylig at han ikke ønsker FN-organisasjonens tilstedeværelse i Gaza etter krigen. Israelske medier skriver at landets myndigheter har hatt et aktivt ønske om å knytte Hamas til UNWRA.

I fredstid er det UNRWA som skaper levelige forhold for 6 millioner palestinske flyktninger i Gaza, på Vestbredden og i nabolandene Jordan, Syria og Libanon. En nedleggelse av UNRWA vil betydelig svekke både befolkningens levekår og palestinernes kapasitet til å styre noe som minner om et stabilt samfunn. Man ødelegger jordsmonnet for framveksten av en levedyktig palestinsk stat.

NATO-landene og deres støttespillere har stått last og brast på Israels side hver gang FNs organer kommer i konflikt med den israelske regjeringens interesser. Dette har vi sett i FN-voteringer om våpenhvile. Flere Nato-land har også nektet å anerkjenne den internasjonale strafferettsdomstolens etterforskning av et mulig folkemord på Gaza

Europa har hatt en sterkere tradisjon for å støtte FN, men også her virker det å være stadig mer betinget av en overenstemmelse med egen politikk.

FN skulle være veien over til en regelstyrt internasjonal politisk orden etter to verdenskriger som kostet titalls millioner menneskeliv. Et globalt samarbeid der konflikter løses gjennom diplomati og samarbeid. Denne tilnærmingen skulle være et brudd med en internasjonal politikk utelukkende basert på den sterkestes rett. Særlig de demokratiske statene har tradisjonelt støttet opp under et slikt regime der dialog og rettigheter tar førersetet.

Undergravingen av UNRWA viser at denne tankegangen ikke står så sterkt i de vestlige landene som vi hadde håpet på.

Samtidig har USA lang erfaring med å trekke tilbake støtte fra FN-organisasjoner med politiske standpunkt de ikke er enig i. I mange år sto Washington på utsiden av UNESCO, fordi organisasjonen besluttet å tildele palestinsk medlemskap. Trump kuttet sågar bidraget til verdens helseorganisasjon mens coronaviruset herjet som verst, fordi de etter hans syn ikke var kritisk nok overfor Kina.

Europa har hatt en sterkere tradisjon for å støtte FN, men også her virker det å være stadig mer betinget av en overenstemmelse med egen politikk.

 

Folket lider når FN settes til side

Norge er verdens femte største donor til UNRWA og våre penger er av stor betydning. Mer enn noensinne er disse midlene nødvendig for å beskytte palestinske liv. At utenriksminister Espen Barth Eide, i likhet med sin irske kollega Micheál Martin, har lovet å fortsette en uforminsket finansiering, sender et positivt signal om at Norge og Irlands utenrikspolitikk fortsatt skal være preget av humanitære prinsipper i krig. Dessverre er dette hensynet langt vanskeligere å spore hos våre allierte.

Norge har en lang og stolt historie med fredsarbeid og diplomati.

Vestlige land viser nå en rå kynisme i sin omgang med verdens felles politiske organisasjon. Et FN de ikke kan dominere politisk behandles som en trussel heller enn en sparringspartner og en arena for samarbeid, avtaler og kompromisser. I FN-paktens innledning står det at «De forente nasjoners folk […] bekrefte[r] vår tro på grunnleggende menneskerettigheter, på det enkelte menneskes verdighet og verdi, på menns og kvinners og på små og store nasjoners like rett». Denne lovnaden fra opprettelsen undergraves på sitt mest alvorlige, og vanlige barn, kvinner og menn lider som følge av det.

Norge har en lang og stolt historie med fredsarbeid og diplomati som strekker seg tilbake til Fridtjof Nansens innsats, blant annet for armenerne etter de ble utsatt for folkemord under første verdenskrig. Nå er tiden for å hegne om disse prinsippene og stå kompromissløst på krigsofrenes side.