Vil KI-revolusjonen føre til større velstand?

CAMBRIDGE: Etter hvert som den globale økonomiske veksten avtar, håper mange at teknologisk innovasjon kan være en mulig løsning.

For eksempel har Det internasjonale pengefondet, i sin siste utgave av World Economic Outlook, lagt vekt på hvordan kunstig intelligens (KI) kan øke produktiviteten og den økonomiske veksten.

Men rapporten advarer også om følgende:

Med tanke på usikkerheten knyttet til hvor stor innvirkning kunstig intelligens faktisk vil ha på økonomien, bør slike prognoser tilnærmes med en viss forsiktighet. Selv om KI kan innlede en ny periode med økt velstand, avhenger dette utfallet av hvordan denne framvoksende teknologien utvikler seg.

Vil disse omfattende endringene føre til raskere økonomisk vekst?

Den nåværende bølgen av teknologioptimisme – samt bekymringer for hvordan den framvoksende teknologien vil virke inn på arbeidsmarkedet – kan knyttes til ideen om at kunstig intelligens er det økonomer kaller en «general-purpose technology» (GPT). Slike innovasjoner gjennomsyrer hele økonomien framfor å være begrenset til en enkelt sektor.

Slik teknologi som kan anvendes på mange områder (GPT), kan deles inn i to brede kategorier: teknologi som har revolusjonert måten vi produserer og anvender energi på, som dampmaskinen og elektrisitet, og teknologi som har transformert måten vi kommuniserer på, som trykkpressen og telefonen.

Selv om det kan ta mange år – ja, selv flere tiår – før slike innovasjoner realiserer sitt fulle potensial, kan de føre til kraftig produktivitetsvekst og rask økonomisk vekst.

Verden er midt inne i to teknologiske revolusjoner: overgangen til en nullutslippsøkonomi og den raske framveksten av kunstig intelligens og annen digital teknologi. Sammen kan disse revolusjonene bidra til å omforme våre økonomier og endre hvordan vi arbeider, hvilke varer og tjenester vi produserer og konsumerer og finansmarkedenes virkemåte (både med tanke på strukturen og dynamikken).

Men spørsmålet gjenstår: Vil disse omfattende endringene føre til raskere økonomisk vekst?

Trykkpressen spilte også en avgjørende rolle ved å legge til rette for den industrielle revolusjonen og ved å utløse en historisk bølge av eksperimentering.

Historien kan gi oss verdifulle innsikter i hvordan disse transformasjonene kan komme til å utfolde seg. En viktig lærdom er at selv om teknologiske framskritt ofte fremstår som gradvise og overfladiske mens de finner sted, kan de langsiktige virkningene være vidtrekkende og dyptgripende.

Det er overraskende vanskelig å tallfeste hvor mye dampkraft og jernbanen bidro til veksten i BNP på 1700- og 1800-tallet. Men det er en grunn til at vi refererer til denne perioden som den industrielle revolusjonen. Denne utviklingen, beskrevet av store forfattere som Charles Dickens og Émile Zola, påvirket alle aspekter av folks dagligliv, både på jobb og hjemme.

Videre fører ikke alltid teknologiske framskritt til umiddelbare forbedringer i levestandarden og kan føre til enorme sosiale og økonomiske endringer. Johann Gutenbergs oppfinnelse av trykkpressen (med løse bokstavtyper) på midten av 1400-tallet er et utmerket eksempel. Ved å gjøre det mulig å oversette Bibelen til lokale språk og ved å lage kopier som vanlige mennesker hadde råd til, la den grunnlaget for vidtrekkende sosiale og kulturelle endringer.

Videre kan de sosiale og politiske omveltningene, som er forårsaket av KI-revolusjonen, komme til å overskygge dens direkte økonomiske virkninger.

Dette utfordret klostrenes kontroll over religiøse tekster og bidro til framveksten av protestantismen, som igjen førte til en rekke brutale religionskriger. Max Weber hevdet, som kjent, at den protestantiske arbeidsmoralen ligger til grunn for kapitalismen.

Selv om forskere har utfordret denne teorien, økte trykkpressen og spredningen av bøker som folk hadde råd til, utvilsomt leseferdighetene og la grunnlaget for opplysningstiden.

Trykkpressen spilte også en avgjørende rolle ved å legge til rette for den industrielle revolusjonen og ved å utløse en historisk bølge av eksperimentering. Den bidro også til en større grad av vitenskapelig nysgjerrighet. Selv om det kan være utfordrende for akademiske økonomer å trekke en direkte årsakssammenheng mellom trykkpressen og økonomisk vekst, er det klart at uten denne oppfinnelsen, ville verden slik vi kjenner den i dag, ikke eksistert.

Disse historiske erfaringene kan tilsi at vi bør dempe våre forventninger om KIs økonomiske innvirkning, i det minste på kort sikt. Selv om KI-industrien selv er klar for rask vekst, er det liten grunn til å forvente at den i betydelig grad vil bidra til å øke den økonomiske veksten på kort eller mellomlang sikt.

Selv om vi ikke kan reversere eller bremse utviklingen av KI, må ledere og beslutningstakere sørge for at disse transformerende teknologiene tjener samfunnet.

Videre kan de sosiale og politiske omveltningene, som er forårsaket av KI-revolusjonen, komme til å overskygge dens direkte økonomiske virkninger. Økonomer har utforsket KIs mulige virkninger på arbeidsmarkedet, og statsvitere har undersøkt den destabiliserende kraften knyttet til desinformasjon og deepfakes, drevet av store språkmodeller. I tillegg kan informasjons- og kommunikasjonsteknologi påvirke normer og institusjoner på subtile, men betydningsfulle måter.

Tenk for eksempel på utviklingen av jernbanenettet, som gjorde det lettere å transportere mennesker og varer, og som dermed akselererte framveksten av tett befolkede og økonomisk velstående byer. Tilsvarende bidro utbredelsen av fjernsynet til nye forbruksmønstre og utfordret etablerte normer om kvinners deltakelse i arbeidslivet.

Slike endringer er selvfølgelig uforutsigbare. Men det er desto større grunn til å tenke nøye over hva slags samfunn vi ønsker å skape og hvordan vi kan utnytte teknologien for å oppnå et slikt samfunn. All teknologi som kan anvendes må mange områder (GPT), inkludert elektrisitet og avløpsnett, er formet av politisk og sosial debatt.

Selv om vi ikke kan reversere eller bremse utviklingen av KI, må ledere og beslutningstakere sørge for at disse transformerende teknologiene tjener samfunnet, enten de fører til målbar økonomisk vekst eller ikke.

Oversatt av Marius Gustavson

Copyright: Project Syndicate, 2024.
www.project-syndicate.org