FOTO: NTB/Johanna Geron/AP

Voksenopplæringens tid

Hvis Norge går ut av Nato, vil det koste fryktelig mange penger. Hvert eneste år. Penger som i dag brukes til velferd. Hvem vil ta regninga for det?

Siden Russlands forbryterske invasjon av Ukraina 24. februar i år, har hele Europa gått gjennom en svært effektiv voksenopplæring i politiske realiteter. Det toppet seg kanskje i TV-programmet «Debatten» sist torsdag da det ble påstått på ramme alvor at ingen kunne vite for et år siden at det kunne bli krig i Europa om bare et år.

De baltiske landene lærte leksa enda fem år før oss.

Heldigvis er det andre enn norske Nato-motstandere som har bygget opp Vest-Europas forsvarssamarbeid i moderne tid. Folk som lærte i 1939 at i Europa er krigen aldri langt unna. Og som ikke har glemt det.

Nå er vi i en annen situasjon enn for et år siden, blir det hevdet. Men er vi egentlig det? Har ikke trusselen fra øst vært det vi nordmenn har vokst opp med?

Da undertegnede var befal på et bombekasterlag i Porsanger i 1994, øvde vi dag og natt på å forsvare Norge mot en invasjon fra Russland. Ikke fra alle mulige andre land. Det Russland gjorde mot Ukraina i februar, er jo nøyaktig det alle vesteuropeiske land har fryktet og forberedt seg på hver eneste dag siden avslutningen av andre verdenskrig.

De baltiske landene lærte leksa enda fem år før oss. Tid og sted for raketter og granater kom som en overraskelse. Men avsenderen overrasket ingen.

Sverige har, vel vitende om at de i en krigssituasjon ikke kan stole på å få leveranser av våpen og materiell, bygget opp en rustningsindustri i verdensklasse.

Men, dette er en økonomispalte. Hvor er pengepraten? Jo her kommer det. Det er et redelig standpunkt å mene at Norge bør være alliansefritt. Sverige og Finland er to eksempler på land som har valgt det og ingen har anklaget dem for å være naive eller ikke forstå sin plass i verden.

Men hvis man mener at Norge skal følge deres eksempel, så burde man jo faktisk ta de politiske og økonomiske konsekvensene av det. Hva vil det bety for Norge å stå utenfor Nato?

Finland har en beredskapshær på 280.000 soldater, en reservist-armé på 900.000 soldater og, hold deg fast, Vest-Europas største arsenal av artilleri. Dette var ikke nok. De søker nå inn under Nato-paraplyen.

Sverige har, vel vitende om at de i en krigssituasjon ikke kan stole på å få leveranser av våpen og materiell, bygget opp en rustningsindustri i verdensklasse. 30.000 svensker jobber med våpenproduksjon og det lille landet er verdens 15. største våpeneksportør.

Dette var ikke nok, de søker nå inn under Nato-paraplyen.

Et alliansefritt Norge som med troverdighet skal forsvare sitt eget territorium vil måtte være et gjennom-militarisert samfunn.

Norge har, i likhet med Finland, en grense mot Russland, men i tillegg har vi større landområder og ikke minst, en av verdens lengste kystlinjer og et gigantisk havområde, å forsvare. Til gjengjeld har vi færre folk enn finnene til å forsvare oss. Et alliansefritt Norge som med troverdighet skal forsvare sitt eget territorium vil måtte være et gjennom-militarisert samfunn.

Å gå til valg på å melde Norge ut av Nato, er et redelig standpunkt. Men bare hvis man også skriver inn i sitt partiprogram at man man ønsker en kostbar militarisering av Norge. At man vil ta hundretusenvis av nordmenn ut av sivile jobber i næringsliv og offentlig sektor, og gi dem våpentrening.

At man vil kjøpe inn enorme mengder artilleri, kampfly, raketter, bomber, stridsvogner, helikoptere, ubåter og annet kostbart materiell. At man vil bygge opp en rustningsindustri og gigantiske våpenlagre. Og at man faktisk setter av penger til dette i det samme partiprogrammet som vil ta Norge ut av Nato.

Fryktelig mange penger. Hvert eneste år. Penger som i dag brukes til velferd.

Hvem vil ta regninga for det?

(Teksten ble først publisert i Dagsavisen, 23. mai 2022.)